Min mamma ❤️ I dag hadde hun fylt 90 år, men ble kun 63 år. Jeg har skrevet en liten historie om henne så min familie og venner kan være med å minnes henne.
Anna Bjørg Drageset ble født i Bergen. De var 6 søsken og mamma var nest yngst. De bodde i en bygård sentralt i byen. Mor var hjemme med barna og en baby og far var handelsreisende på sykkel. De hadde venner og familie, skoler og butikker og alt i nærheten. Plutselig, over natten, måtte de flytte. Mor sin bror som hadde arvet gården var omkommet i en ulykke og Anna og Bent måtte komme og overta. På båsen stod det kyr og rautet så alt gikk fort. Mammas mor gråt sårt. For å ha mistet broren men mest for det livet og strevet som nå lå foran henne. Mamma var ca 4 år og var på eventyr. Hun forstod ikke alvoret som de voksne.
De flyttet til gården Børdal i Samnanger. Mange mil fra Bergen i retning Hardanger.
Etterhvert ble det skole på den lille jenta På Høysæter og senere på Tysse. Mange kilometer å gå. Hun hadde en blind venninne og en kusine å leke med. De kledde hesjestaur ut som kjærester og laget kaffeselskap på låven. Men det meste av tiden måtte de hjelpe til på gården med sauer, kyr og dyrking av mat og høy. Et strevsomt men fint liv, fortalte hun. Mamma var så ung, så hun slapp ansvaret og melkebæring på stølen om sommeren Men hun var med storesøster Bergliot der da hennes frier banket på midt på natten De ble gift og drev manufaktur butikk. Mamma måtte flytte med dem og hjelpe i huset nede i bygda Ådland. For hun hadde gått et år på husmorskole og hadde lært å stelle hus. Men Anna Bjørg ble rastløs og ville ut i verden. Hun fikk plass som hushjelp hos en mektig overlege Brekke i Stavanger. Der hadde hun gode forhold og trivdes og endret dialekten.
Hun møtte min pappa da hun var 23 år. De ble styrtforelsket og giftet seg etter kort tid. Året etter ble jeg født og hun fikk sitt første blåe øye. Senere lærte han seg å slå der det ikke viste. Mellom hvert utbrudd var livet bra og han var full av anger Hun, som trosset advarsler og giftet seg så raskt, kunne ikke skrive hjem og fortelle at hun tok feil. Da jeg var 17 mnd fikk jeg en bror, og retur til gården umulig. Da jeg var 5 fikk jeg en bror til.
Mamma var husmor som alle andre. Hun laget kos og et varmt hjem Låste hun døren på badet ble det litt rar stemning. Men så kom hun smilende ut og laget verdens beste pannekaker og vi barna var lykkelige. Jeg lærte meg å klikke med tennene mens jeg holdt hendene som et lokk over ørene. Da stengte jeg ute alle sinte lyder og klynk. Det kunne ikke mamma gjøre.
De første 4 årene som gift bodde de i Nymansta på Storhaug. Over de barnløse onkel og tante som hadde bodd i Amerika. Nåde bære om det kom en lyd fra oss to små de to timene midt på dagen når de hvilte. Vi flyttet midt på natten.
Etter noen måneder på loft og seng hos min farmor og farfar fikk vi ny leilighet i en helt ny blokk. Ingen folk under Naboer, liv og røre. Mamma elsket dette livet. Men her det ble for tett for pappa som hadde så mye å skjule. Vi flyttet til Sola. Til et minihus flyvåpenet eide. Alene på en mark med naboer i trygg avstand Gammelt og kaldt og mange kilometer skolevei. Het klarte jeg ikke stenge ute nattelydene så stod opp for å få stopp på det. Men jeg var bare 7 år. At hun ikke klarte skjule slagene for oss ble det vanskeligste for mamma. Jeg reddet livet hennes flere ganger.
Hun ble stille og sikkery deprimert Men lekte med oss og laget det så varmt og trygt. 4 år bodde vi der. 4 iskalde vintre og solfylte sommre. Vi lærte oss alle å leve med opp og ned humør Mamma var limet vårt. Mot hans vilje tok hun førerkort, men da solgte han bilen. Hver kveld pakket hun dyna rundt oss og leste Fader Vår for oss etter en liten prat om dagen Så kjørlig og så positiv.
Vi har kjøpt hus. Jeg glemmer aldri det glade smilet til mamma. Vi skulle flytte til bygda nede ved skolen. Naboer på kaffebesøk, god plass, butikker og jobb. Livet ble fint for mamma Hun ble sterk og glad. Men hennes svake dager og punkt fant han og angrep. Naken og livredd løp hun til naboen for hjelp. Neste dag møtte hun dem igjen i dagslys. Det må ha kostet krefter. Når hun gråt gikk hun for seg selv og kom smilende tilbake Dekket bordet med duk og levende lys og god mat. Hun var som balsam for uroen i oss.
Hun møtte min stefar og livet ble snudd opp ned. Hun var trygt i havn. Jeg var nygift og fikk etterhvert 3 gutter som hadde Besta og BesteTor med seg uansett. 15 fantastiske år fikk de sammen Så alt for kort og hun kom aldri over sorgen. Likevel var hun alltid der for meg og mine brødre år og ikke minst barnebarn. Min mellomste bror, Bård, søkte til rus for å takle livet. Dette var mamma sin største sorg Hun bekymret seg for ham dag og natt. Så mye at hun ble syk og overså symotomene. Kreften vant og 5 år etter Tor døde hun i mine armer. De 9 månedene hun var syk ble nære og tette. En tid vi ikke hadde fått sammen om hun fikk leve og bli gammel. Det er jeg så takknemlig for, men tenker mer på alle årene jeg har gått glipp av henne. Min mamma. Den flotteste, sterkeste, varmeste og mest positive jeg vet om. Hvil i fred
