Før,under og etter

Før, under og etter operasjonen

Dette er detaljer som jeg ikke ønsker å skrive om i selve bloggen, men som likevel er en del av min hverdag.

15.mars

Hjemmesykepleier kommer to ganger dagen og skyller den lommen som har blitt i operasjonssåret hvor de fjernet endetarmen. Tidligere hadde jeg et dren der. Det vil si en plastslange som satt inne i denne lommen I den slangen eller sonden som den heter, er det hull som blod og veske kunne renne ut gjennom og ut slangen og ned i en oppsamlingspose som jeg hadde festet til leggen. Da skylte de inn denne slangen. Nå setter de inn et kvinnekateter. Det er et tynt rør som er beregnet på å føre inn i urinblæren for å tømme urin. Det er 12 cm langt og dette føres inn i den abscessen ( lommen) jeg har inni meg De går inn den bittelille endetramstumpen jeg har igjen. Den er ca 1,5 cm og midt inni  der er det et lite hull som fører til abcsessen. Dette hullet laget de under narkose. Når kateteret er helt inne setter de på en saltvannsflaske med 120 ml saltvann. Dette sprøytes inn i abscessen. Noe renner ut med en gang og noe suger de tilbake ( aspirerer) i saltvannsflasken når de trekker den ut.Resten siver ut i løpet av dagen. 

Noen timer før neste skylling begynner det å samle seg opp med blod og vevsveske så det presser på og gir meg smerter og kramper. Det er en lettelse når de da skyller dette ut. Og selve skyllingen er ikke vondt i hele tatt.

Dette skal de gjøre to ganger dagen til lommen har grodd sammen fra bunnen av. Når kateteret ikke går helt inn og de ikke får inn alt saltvannet er det tegn på at det begynner å gro. Den dagen skal feires !!!!!

4.mars

Ble operert tirsdag 3.februar som planlagt. Lagt inn kvelden før og fikk en seng fordi jeg var nummer 1 på operasjonslista dagen etter. Jeg fikk mye avslappende så husker knapt at de satte inn epiduralen Lurer nesten på om jeg besvimte for jeg husker ikke noe mellom trykket av nålen i ryggen og at jeg ligger på operasjonsbordet og de låser armene mine med remmer. Jeg har nok bare vært helt nedsløvet. Epiduralen var begynt å virke før jeg våknet så det var ok å våkne etterpå. Fikk Ketorax intravenøst tre ganger og sov noen timer på oppvåkningen. Egentlig skulle jeg visst være der hele natten men fordi jeg hadde 1.5 cm igjen av anus var det visst ikke full rectum amputasjon så da ble jeg kjørt ned midt på natten en gang.
Husker ikke så mye av det heller. Epiduralen bedøvde brystene og øverste del av magen Men jeg hadde operert i bekkenet så den var ikke til noen nytte. Torsdag satte de en ny epidural mens jeg lå i sengen på rommet mitt for at de skulle få tid. En italiensk brunøyd fin mann med navn Paulo var hos meg i flere timer på fredagen Den nye epiduralen lammet begge lårene mine Forferdelig ubehagelig og gjorde at jeg ikke kunne gå. I det hele tatt er epidurallammelse forferdelig. Jeg var oppe og gikk og gjorde alt som de sa Ble gradvis bedre Så fik jeg kramper i underlivet CT bildene viste en stor abcsess der de fjernet endetarmen.
Samme kveld fikk jeg ved hjelp av ultralyd satt inn et dren inn til dette hulrommet og 250 ml blod kom ut med en gang For en lettelse. Dette skylte de fire ganger i døgnet i tre dager. Søndagen ble det fjernet Det var ubeskrivelig vondt å få det på plass men en bagatell å få det fjernet. Dagen etter ble jeg utskrevet og reiste hjem.

Hjemme begynte jeg å trene. Litt lenger gåtur for hver dag, Opp til garasjen så litt nedover veien så frem og tilbake på den bare flekken foran garasjen. Men det blødde fra endetarmen. Mer og mer og i helgen var det som noe sprakk Mandag ringte jeg sykehuset og ble lagt inn straks. Det var kaos og køer så måtte vente til onsdag før de opererte meg igjen Full narkose og et nytt dren ble lagt inn. Dett var et vanlig urin kateter med ballong blåst opp inne i abcsessen. Skulle skylles to gange dagen og fredag fikk jeg permisjon og hjemmesykepleie. Jeg lå hele helgen og sov for det meste døgnet rundt Hjemmesykepleierne kom morgen og kveld men ellers lå jeg strekk ut Mandag skulle jeg tilbake på kontroll og formell utskrivelse Men etter kjøreturen ,liggende i bilen på en pute,og gåturen fra parkeringen og opp til avdelingen, holdt jeg på å besvime En seng ble funnet i full fart og jeg lag meg ned. Uvel, kvalm og svimmel med tårene silende. Jeg var veldig dehydrert. Hadde glemt å drikke i helgen fordi jeg bare sov. Fikk intravenøst og ble lagt inn men kom fort til hektene når jeg fikk veske inn i kroppen. Måtte ligge på gangen så lite søvn. Drenslangen ble grundig undersøkt og de tømte ballongen for at det skulle bli mer behagelig for meg Det ble det men fremdeles veldig vondt Men må ha den der slik at abcsessen skal kunne gro fra bunnen og ut. Kjempeviktig!!! 

Nå skal hjemmesykepleien komme hjem til meg og skylle morgen og kveld til onsdag 11.mars. En hel uke Da skal jeg på kontroll til seksjonsoverlege Færden. Det blir en lang uke og jeg håper inderlig,inderlig at den gror i løpet av uken så drenet blir fjernet neste uke. Da først kan jeg begynne å trappe ned på smertestillende og trene meg opp igjen. Nå kan jeg ikke sitte, ikke gå og har vondt når jeg ligger. Det er fire uker siden operasjonen og jeg er sliten

27.januar

Kun dager igjen til operasjonen. Jeg er så forferdelig nervøs. På torsdag skal jeg til pre-op på Ahus. Det vil helt sikkert hjelpe. Da skal jeg ta blodprøver, snakke med sykepleier, kirurgen som skal operere meg De er to eller tre, men den ene har ansvaret. Så blir det en lang pause før jeg skal inn til anestesilegen. Jeg vil få svar på mange spørsmål da og kan få fortalt dem hva jeg er så redd for og hvorfor.

Smertene mine er forferdlige nå. Jeg forteller på Facebook at jeg er hos tannlege, frisør og i dag fotpleie. Det stemmer. Men jeg skriver ikke om hvor sliten jeg er når jeg kommer hjem og hvor mye jeg strever for å komme meg avgårde til avtalene. I går sov jeg i en en halv time når vi kom hjem Holdt på å sovne gående ned fra garasjen Totalt utslitt. Når jeg er så sliten øker smertene så det er en vond sirkel. Men nå er jeg snart i mål!!!!

I går var jeg og hentet flere sprøyter til krampene mine. Mannen har virkelig fått prøvd seg som sykepleier de siste ukene for det har blitt mange sprøyter. I dag skal jeg ha sårstell igjen Nesten den nest siste gangen og det er bra for det er så forferdelig ubehagelig. .

Etter operasjonen er det ikke noen rumpe å kunne skylle i. Jeg er gjensydd fra åpningen og helt opp til tykktarmen. Jeg har panikk!!!!!!! Det kan jeg ikke ha så det er den følelsen jeg jobber med denne uken Det blir bedre etter torsdag..........

13.januar

Tre uker til operasjon. Det er mange som ikke har forstått hva jeg skal operere og hvorfor jeg har så vondt som jeg har. Skal prøve å forklare så kort og så enkelt som mulig men bare spør om det er uklart.

Jeg har hele mitt liv hatt problemer med mage og fordøyelse og fikk diagnosen Irritabel tarm. Da jeg i 2007 begynte å bli veldig mye dårligere og omtrent bodde på do begynte en hel haug med tester og ved Haukeland sykehus ble det bekreftet at jeg IKKE har irritabel tarm. Undersøkelsene fortsatte og jeg var innlagt på lungeavdeling for lungebetennelse og på urologisk fordi min urin ble til blod noen dager. Lungebetennelsen var etter en ferie men blodurinen var en begynnelse. Jeg sa til kirurgen at jeg hadde en fistel i endetarmen. Han sa nei. Jeg sa jo og han sa nei. 

En dag, dagen før avreise til Skiathos, åpent denne fistelen seg. Jeg hadde en rektovaginal fistel og legen som sa nei ringte og ba om unnskyldning. Jeg ble operert i august 2009 hvor de lukket fistelen fra den ene siden. En fistel en en kunstig kanal som kroppen lager for å få ut puss. Det er vondt og betent. Ved neste operasjon i oktober 2009 fikk jeg utlagt tarm. Pose på magen. Stomi. Og drenesringsledninger gjennom fistelen som ble kyttet på utsiden. I tre måneder krøp jeg rundt med dette. 

Da tarmen ble delt for å legge ut i stomi, begynte det å komme blemmer i endetarmen og jeg begynte å få smerter som ingen forstod. Dette var begynnelsen. Operasjon nummer tre var å lukke fistelen fra endetarmsiden ved å amputere hus fra lenger oppe i tarmen. Smertene i endetarmen økte men de mente det ville bli bra når den ble koblet sammen igjen. 

16.april 2010 hadde jeg operasjon nummer fire. Da ble tarmen lagt på plass inni der og jeg skulle være frisk. Sliten og nedbrutt reiste jeg til et rekonvaliseringshjem o to uker og spillte Bingo. 7.mai kom jeg hjem og 11.juni reiste vi på ferie til Skiathos. Frisk men med en endetarm som hadde fått en innside som ikke snakket med hjernen. Et tømmeregime som tok et par timer var nødvendig hver morgen Klyster og faste spisetider ble mitt liv. Smertene begynte å øke sakte, sakte men i september 2010 gikk jeg til legen og en betennelse i endetarmen bel bekreftet. Kortisonkur senere enda en og så enda en. Slik holdt jeg ut frem til november 2012 Da ble jeg lagt inn med store smerter. Hjem med ny kur, smertestillende og antibiotika. Inn igjen i januar og i april. 

Da ble jeg operert for 5.gang og fikk ny stomi og del 1 av operasjonen. De ville prøve å koble av endetarmen for å se om det hjalp på smertene. Det gjorde det ikke men jeg fikk stomi og kunne begynne å leve igjen Jeg trengte ikke lenger være redd for å spise ute i tilfelle jeg ikke hadde kontroll på tarmen Jeg trengte ikke lenger klyster om morgenen og timevis på do sånn at tarmen var tom før jeg gikk ut. Men smertene økte. Påsken 2014 ble jeg hasteinnlagt med høy feber og høy crp. 2 uker med intravenøs antibiotika og tre uker med pillekur hjemme. Det ble da bestemt at jeg måtte fjerne endetarmen som det var planlagt året før. Jeg fikk litt panikk og de ville gjøre en ny undersøkelse. Det ble i juni og så 1.oktober ble jeg satt på prioritert liste til operasjon. Ting tar tid på Ahus. Nå har jeg endelig fått operasjonsdato til 3.februar 2015. Del 1 av operasjonen var 26.april 2013

Operasjonen er planlagt å ta 5-6 timer men fordi jeg blør så mye vil det fort bli 7-8 timer. To kirurger eller kanskje tre som de var ved sist operasjon og en anestesilege. Pluss alle operasjonessykepleierne. Omtrent 9 personer kun for å operere meg Det sier litt om hvor stor operasjo det er men også om hvor mange resurser det tar. Ikke rart det blir kø . De åpner buken min med et kutt fra over navlen og helt ned. Endetarmen eller rectum som den delen heter blir kuttet løs millimeter for millimeter. Det er et nett av små og store blodårer og nervetråder som forbinder den med resten av kroppen. Disse skal løsnes og kuttes forsiktig en og en. Nederste lille stumpen heter anus. Den er delt opp med tre lukkemuskler Hvor de kutter den vet de ikke før de har åpnet meg I beste fall et par cm opp og i verste fall syr de meg sammen helt ned.

Jeg får epudidral lagt inn før operasjonen Da må jeg være våken så de vet de treffer riktig sted. At jeg har lagt inn epidural 8 ganger før betyr ikke at det er lettere nå. Det er forferdelig. Under narkosen får jeg lagt inn et kateter inn i åren på halsen Det heter centralt vene kateter CVK Da sover jeg heldigvis for jeg fryser ved tanken Dette blir brukt til å gi meg intravenøs næring og medisiner. Jeg kan ikke ha vanlig veneflon, nål i hånden, for årene mine liker dem ikke og hovner og lukker seg. Må snakke med anestesilegen om dette på pre-op uken før.

De legger også inn dren der endetarmen var. Det er tynne plastrør som drenerer sårvæske og blod ut av kroppen. Allerede nå gruer jeg meg for å fjerne dem Det er ubeskrivelig ekkelt og vondt  Jeg får selvsagt også et urinkateter siden jeg blir liggende til sengs etterpå. Urinkateter er en velsignelse men det er garantert at jeg får urinveisinfeksjon av det. Garantert. 

Buken blir sydd igjen med klips. Store ,stygge som klør. Men de holder godt på plass så det store særet på magen får gro. Bandasjen byttes kun når den er gjennomtrukket av blod. Heldigvis for det er også vondt. Alt er vondt Og de første tre dagene burde jeg fått sove meg bort fra. Men det kan jeg ikke for jeg må opp å gå Koblet til stativ med alle slangene og posene skal jeg stolpe meg gjennom gangen så mye og så ofte jeg klarer Det er eneste måten å bli kvitt luftsmertene på og det er så nødvendig for å få blodsirkulasjonen i gang. Men det er umenneskelig vondt. Nesten like vondt som å hoste med det store operasjonssåret på magen. 

Jeg kan ikke fatte at jeg skal klare dette enda en gang. Det er så traumatisk. Og nå skal jeg gjennom dette for syvende gangen. Å skrive om dette her gjør vondt men det åpner også opp angstsperrer så er en hjelp for meg.

Dette ble en lang utredning men det har vært en prosess over flere år.

CVK. Ser vondere ut enn det er 

7.januar

Jeg har fått tid til operasjon!!! Tirsdag 3.februar skal jeg på bordet. Noen dager før skal jeg til preoperativ konsultasjon. Fine ord. Da skal jeg snakke med anestesilegen, med kirurgen og med en sykepleier i tillegg til å ta en haug med blodprøver. De har nok planlagt at jeg skal komme rett hjemmefra og på operasjonsbordet men det skal jeg prøve å endre på. Jeg har gjort det før og det er en traumatisk opplevelse som jeg helst vil unngå Jeg gruer meg nok fra før.

Det er over tre uker til jeg skal opereres og det er lenge til. Smertene er så sterke at det er vanskelig å få kontroll selv med de sterke pillene. Om jeg en dag ikke klarer å få ned smertene blir jeg akutt innlagt for smertelindring men det betyr ikke at jeg får operasjon tidligere så det kan bli lange dager på sykehus. Derfor ønsker jeg å være hjemme selv om det betyr å ligge på sofaen det meste av dagen. 

Mannen har satt sprøyter på meg tre kvelder i julen. Han er flink! Og sprøytene hjelper De er ikke for smertene fra endetarmen men for krampene jeg får i tarmene når jeg har spist noe mat som jeg reagerer på. Dette er noe jeg må leve med resten av livet Selvsagt unngår jeg den maten jeg vet jeg reagerer på men det er kombinasjoner som er vanskelige å finne.

Sårstell med skylling av endetarmen har jeg to ganger i uken. Det hjelper og jeg har mye mindre smerter men er så vondt å gjennomføre at jeg ikke orker mer enn to dager i uken. Hver behandling tar fort et par timer så jeg blir sliten. I kveld skal jeg ha en runde og det gruer jeg meg for allerede nå Men så vil det bli en fin kveld videre 

30.november

Jeg vet ikke om jeg orker mer. Våknet i morges med store smerter selv om det var over to timer til neste pille. Hver natt er det smertene som styrer drømmene og når jeg våkner. I dag er det søndag så får ikke ringt sykehuset. I går gråt jeg i timevis og ville bare gi opp. Men det kan jeg ikke så løfter hodet og står på. Jeg hadde planlagt å gå tur hver dag og bygge meg opp før operasjonen men jeg har ikke krefter. Jeg har vondt i muskler og ledd som en følgesykdom. Og på fredag knakk jeg en tann. Stakkars meg Er det mer som kan være galt nå? Rister på hodet og ler av meg selv Selvmedlidenhet har aldri hjulpet meg så det kan jeg ikke bruke krefter på. Nå har jeg klaget her og det får holde. Opp og ut og nyt livet, jente !!!!

27.november

Jeg får mer og mer vondt og begynner å miste det solide fotfeste jeg har. Jeg øker doseringen og har laget skjema for når jeg skal ta pillene slik at jeg kan være i forkant av smertene. Jeg skal egentlig ta 1 gram Paracet fire ganger dagen i tillegg. Men den kombinasjonen gjør meg så forferdelig deprimert så jeg har avslutte den i samråd med min lege. Det betyr at jeg må ta mer av den sterke smertestillende. Jeg sover tungt og urolig pga medisinene. Hver natt våkner jeg av smertene som river i meg men den medisinen jeg fikk for å bruke på kveldstid slo meg helt ut så den orker jeg ikke prøve mer. I morgen er det julebord og jeg har pakket ned poser, piller og sprøyter. Jeg gråt litt da jeg så haugen av medisinsk utstyr jeg må ha med meg for kun et døgn Det er ikke rettferdig.
Sårstellet skal jeg ta i kveld så heldigvis slipper jeg alt det utstyret i tillegg. Det er to plaster saltvann, et kvinnekateter, to store nattbind og tre sengekladder.
Akkurat nå ringte det på døren og jeg fikk ny levering fra bandasjisten. Det er en luksus å bo i dette landet Jeg får alt på blå resept og det leveres på døren med et smil. Det hjelper så utrolig at alt er lagt til rette på denne måten

21.november

I natt hadde jeg magekramper igjen. Enda en ny kombinasjon matretter jeg reagerer på. Det har vært litt for ofte nå så jeg må begynne å lage matregistreringer igjen. Det er kjedelig å skrive opp alt jeg spiser men det må til for å finne ut hva jeg reagerer på. Skrev i bloggen nettopp om hvordan og hvorfor. Når spasmene løsner kommer tarminnholdet med ekspressfart ut i posen. I natt var krampene så pass at jeg klarte stå oppreist Derfor tenkte jeg at det kunne vært lurt å skifte posen før den ble full så den ikke falt av med et splæsj. Jeg stod med vasken og sprøytet limfjerner rundt kanten og på toppen. Posen begynte å løsne og var nesten av da neste pulje tarminnhold kom i en sprut. Vask , benk speil og kran skiftet farge. Jeg la en kompress over så med en hånd på magen og en hånd på den fulle posen gikk jeg over til doskålen for å tømme posen der. Da måtte jeg slippe kompressen for å få ut innholdet og få det ned i do. Da kom neste pulje. Video av dette hadde sikkert gjort lykke på youtube men ikke hos meg. Da jeg la meg til å sove klokken fem var badet nyvasket og jeg nydusjet. En eim av klor møtte meg da jeg våknet fire timer senere.
Det er en forferdelig nedverdigende følelse å stå i dette. Med smerter som river meg i filler og så søl over alt i tillegg. Jeg fortjener bedre men får det ikke

2.november

Min fødselsdag og frokost på sengen. Etterfulgt av tarmskylling som tar ca en time. Virkeligheten slår meg i hodet selv på en festdag. Jeg tar nå de sterkeste pillene hele døgnet. De skal egentlig virke i 6 timer men hos meg er det snaut 5 og antall piller i døgnet blir derfor mange. Jeg svetter litervis i flere omganger hver dag. Så ille at jeg kan vri fuktighet ut av tunikaene. Det er pillene som gjør det. De gjør meg også deprimert så jeg kjemper hver dag nå med å holde tårene unna og smilet på plass Jeg vet det er pillene og ikke meg men det er tungt. Jeg skal ringe sykehuset neste uke......

27.oktober

Smertene har økt. Ellers er alt som før. Jeg skylles tre ganger i uken og det er så vondt at jeg gråter og hulker meg gjennom prosedyren. Lageret mitt av kladder, bind, saltvann og kateter skulle være mer enn stort nok Men nå er det tomt og må etterfylles til et forbruk for over 2 måneder. Det var ikke planen.
Jeg har mye vondt og er ikke optimalt smertelindret. Det kan jeg ikke bli uten å bli innlagt. Der får jeg sprøyte i lårmuskelen hver andre time og det kan jeg ikke få her inne i skogen. Det finnes sterkere piller men min kropp reagerer uvanlig på dem. Jeg blir bomull i hodet mens smertene ikke blir lindret. Der for må vi finne en middelvei og der er jeg nå. Smertefri i deler av dagen og åpningsrier resten av dagen og natten. Om natten har jeg så vondt fordi jeg ligger at det påvirker både pust og drømmer. Men kroppen er så sliten at jeg sover og stønner meg gjennom noen timer. Pillene skal vare i 6 timer men etter 5 timer begynner jeg å verke så da våkner jeg Noen ganger sovner jeg igjen andre ganger får jeg ikke sove mer fordi smertene river. Jeg har ikke flyttet inn på gjesterommet enda men det nærmer seg for mannen våkner av den rare pusten min. Samtidig som han synes det er tryggere at jeg er nær så han kan følge med. Han er så god :)))))))

 

11.oktober

Jeg er så sliten. Smertene styrer hele dagen min Og natten. Jeg sitter og ligger det meste av dagen. Gjør jeg for mye hus eller hagearbeid så begynner jeg å blø i sårene. Da øker krampene og smerten følger etter. En liten oppvask og jeg er helt utslått. Dette er så langt fra slik jeg ønsker mine dager at det begynner å slite kraftig på min psykiske helse. Jeg sover dårlig og gråter mer. Selvsagt smiler jeg og er meg selv det meste av dagen men de grå periodene kommer oftere og oftere.
Derfor bestemte jeg meg i natt for å reise en tur til Stavanger :)))))

8.oktober

Ringte Ahus. Det er ekstra kø fordi de skal ha et stort legemøte. Det blir ingen operasjon de neste to ukene Hun sendte purring til kirurgen. Faren for akuttinnleggelse øker og jeg fortviler

2.oktober

Møte med kirurgen på Ahus. Han setter meg opp til operasjon snarest mulig. Jeg spurte om hva som vil skje med urinblæren. Om den ville falle bakover siden jeg heller ikke har livmor. Den opererte jeg ut for ca 20 år siden. Urinblæren ville klare seg bra mente han.
Jeg fikk beskrevet tre ulike operasjonsmetoder. En hvor jeg får beholde nederste del av tarmen med begge lukkemusklene dvs ca 4-5 cm, en hvor de kutter mellom innerste lukkemuskel og ytterste så ca 2 cm beholdes og en hvor de fjerner alt og syr sammen helt ut til rompeballene. Metode en har bivirkninger så den ønsker jeg absolutt ikke men nr to er den jeg håper på. Jeg vet ikke før jeg våkner hva metode de velger. Det må de bestemme når de åpner meg og ser hvor mye skader betennelsen har gjort. Hvor mye sammenvoksinger og arrdannelser det er.

3.oktober

Smerter: Tar jeg ikke noe smertestillende besvimer jeg. De smertene kan beskrives som om jeg blir operert uten narkose. Som om de åpner meg og vrir tarmen min ut. Sakte og hardt.
Når jeg tar normal dose smertestillende som er maks dose av Tramadol/Nobligan og 4x1gram Paracet er smertene som om jeg har dag 2 med menstruasjon, eggstokkbetennelse og begynnende blindtarmbetennelse. Alt på en gang. Døgnet rundt, hver time, hvert minutt, hvert sekund. Mer vondt når jeg ligger på rygg og minst vondt når jeg står rett opp og ned. Jeg er utslitt i kjevene av å bite tennene sammen for ikke å hyle.
Smertene øker i styrke så derfor er jeg redd jeg blir lagt inn til smertelindring før operasjonsdatoen. Det ønsker jeg ikke for det vil slite meg ut psykisk.
Jeg har morfinpiller i tre styrker som jeg tar ved behov. Når jeg ikke orker mer. ( Oxynorm, Oxycontin, Ketorax) Egentlig skulle jeg brukt dem fast frem til operasjonen men jeg blir så forferdelig deprimert av dem. "Ingen er glad i meg deprimert" og tårene som siler hele dagen. De er derfor ikke noe alternativ. På sykehuset får jeg sprøyter og de har fin effekt. Men jeg hjemme nå og vil være her til jeg skal opereres.

Sårstell:  Jeg har mange åpne sår som væsker og blør. Disse må selvsagt holdes rene og stelles. Men de er inne i endetarmen min. Hvordan steller man da disse? Jeg skyller med saltvann. Rent vann inn og urent vann ut.
For å få mest effekt av skyllingen skal pasienten være i sideleie. Dekk sengen med to underlagskladder og to store nattbind til oppsuging. Et stk Lofric kvinnekateter kobles på en belgflaske saltvann og føres forsiktig inn i pasientens endetarm. Klem på flasken med jevnt og rolig trykk og samle opp væske som renner ut med nattbindene. Prosessen er veldig smertefull for pasienten så vær tålmodig. Når flasken er tom snus pasienten over på andre siden men fortsatt i sideleie Gjenta med flaske nummer to.
Pasienten er meg og prosedyren gjentas hver andre dag frem til operasjonen