Nå er jeg klar

Det var det som var planen. Når sommeren var over og jeg hadde gjennomført alt jeg hadde planlagt og mentalt forberedt meg mellom slagene. Da skulle jeg være klar til operasjon. Nå har jeg vært på Kielcruise, på Skiathos, i datterens bryllup, på fest i Stavanger, på fjelltur i Suldal, på hyttetur i Ryfylke, på Kreta og nå sist nytt bryllup i Stavanger. Høsten er tydelig på vei og jeg er kun dager fra den avgjørende samtalen med kirurgene på Ahus. Men jeg er ikke helt i mål. Jeg forstår at jeg ikke har noe valg. At denne store operasjonen er mitt eneste lille håp om et liv med mindre smerter. Jeg forstår at jeg ikke kan leve med en betent og blødende tarm og jeg kjenner at det mest sannsynlig er dannet en ny fistel der inne. Likevel er jeg ikke klar. Jeg mangler en del svar på hva og hvorfor. Kanskje jeg får de svarene på onsdag, og kanskje ikke. Uansett må jeg den dagen gi legene mitt klarsignal til å bli operert. Så da er jeg vel klar da.

Jeg har hatt en innholdsrik sommer sammen med min mann og sammen med våre venner både øst, vest og sør. Men nå er jeg sliten. Kroppen trenger å komme i system med spising og hvile. Før sommeren hadde jeg strenge rutiner på når og hva jeg skulle spise og på hva og hvor lenge jeg kunne utføre aktiviteter. I sommer har jeg gått utover disse grensene gjentatte ganger. Ikke for min egen del men for at det skulle bli enklere for de rundt meg. For at ingen skulle merke at jeg er syk. Ganske dumt, men det var slik jeg forstod at jeg ville få mest mulig ut av turene våre. Mine begrensninger hadde fort kunnet lagt en demper på både dag og kveld. Men nå er det min kropp og min helse som får fokus. Både min mann og meg er flinke til å lytte og lese mine symptomer så det skal gå bra. Planen er å samle så mye krefter som mulig før jeg skal legges inn. Sommeren har gitt meg gode lager med energi til hjerte og tanker. De tar jeg med meg til dagene jeg trenger dem.

 

 

Skiathos, Stavanger, Suldal, Sola, Ombo, Kreta. Steder som har gitt meg så mye og som jeg skal fortelle mer om i bloggen utover høsten. I dag begynner gresk kurset igjen etter ferien. Jeg gleder meg veldig til å lære mer, men ikke minst til å møte de andre. Det er ikke sikkert jeg får vært med på kurset denne høsten, på grunn av operasjonen, men jeg skal i alle fall dit i kveld. I morgen og søndag skal naboen ha visning for å selge huset sitt. Det er huset som mine svigerforeldre bygget og hvor de bodde helt til 2007. Huset har en stor hage slik som vårt hus har men likevel ligger husene ganske tett. Jeg har derfor tenkt å jobbe ute i hagen mens visningen pågår. Da ser de at vi bor der og jeg får fulgt litt med på hvem som muligens blir våre nye naboer i skogen.

 

 

 

 

 

 

Hjemme og solen skinner

Det nærmer seg høst, men enda er bjørka stolt og grønn. I hagen blomstrer det i overflod og epletreet bærer tungt. Vi kom hjem fra 30 grader og solvarme dager lørdags kveld. Atten herlige dager i en boble av lyse, glade opplevelser. Dagen for hjemreise var rar. Jeg måtte tvinge meg tilbake til alvor og realitet for nå var sommer og ferier over. Høsten venter med mørke og ruskevær men for meg også med smerter og sykehus. Jeg gruer meg så forferdelig og utsetter stadig å ringe sykehuset for å purre på avtalen. Nå er høsten snart her og jeg skal ringe dem. Nå er tiden moden og jeg må bare være klar.



Jeg pakker opp og vasker klær samtidig som jeg skal pakke ned og gjøre klar til neste tur. Allerede fredag morgen pakker vi bilen og kjører over fjellet til Sola. En helg med bryllup og en livlig gjeng med gjester venter. Kjole og sko er klar. Frisør og negler skal fikses denne uken og selvsagt gave og kort. Denne helgen er det siste punktet på listen over de målene jeg hadde satt meg for sommeren. Jeg har klart dem alle sammen men nå merker jeg at det er stumpene som tæres. Været er fantastisk og hadde vært perfekt for hagearbeid. Men jeg hviler så mye jeg kan og samler krefter til fredag. Samle krefter er et rart uttrykk for man kan ikke lagre energi i bøtter og esker. Men jeg blir mye dårligere når jeg er sliten i kroppen så for meg fungerer det å samle litt. En glad festhelg og mange klemmer fra guttene mine og vennene mine. Da er jeg klar.