Hjemme og solen skinner

Det nærmer seg høst, men enda er bjørka stolt og grønn. I hagen blomstrer det i overflod og epletreet bærer tungt. Vi kom hjem fra 30 grader og solvarme dager lørdags kveld. Atten herlige dager i en boble av lyse, glade opplevelser. Dagen for hjemreise var rar. Jeg måtte tvinge meg tilbake til alvor og realitet for nå var sommer og ferier over. Høsten venter med mørke og ruskevær men for meg også med smerter og sykehus. Jeg gruer meg så forferdelig og utsetter stadig å ringe sykehuset for å purre på avtalen. Nå er høsten snart her og jeg skal ringe dem. Nå er tiden moden og jeg må bare være klar.



Jeg pakker opp og vasker klær samtidig som jeg skal pakke ned og gjøre klar til neste tur. Allerede fredag morgen pakker vi bilen og kjører over fjellet til Sola. En helg med bryllup og en livlig gjeng med gjester venter. Kjole og sko er klar. Frisør og negler skal fikses denne uken og selvsagt gave og kort. Denne helgen er det siste punktet på listen over de målene jeg hadde satt meg for sommeren. Jeg har klart dem alle sammen men nå merker jeg at det er stumpene som tæres. Været er fantastisk og hadde vært perfekt for hagearbeid. Men jeg hviler så mye jeg kan og samler krefter til fredag. Samle krefter er et rart uttrykk for man kan ikke lagre energi i bøtter og esker. Men jeg blir mye dårligere når jeg er sliten i kroppen så for meg fungerer det å samle litt. En glad festhelg og mange klemmer fra guttene mine og vennene mine. Da er jeg klar.