Nå er jeg klar

Det var det som var planen. Når sommeren var over og jeg hadde gjennomført alt jeg hadde planlagt og mentalt forberedt meg mellom slagene. Da skulle jeg være klar til operasjon. Nå har jeg vært på Kielcruise, på Skiathos, i datterens bryllup, på fest i Stavanger, på fjelltur i Suldal, på hyttetur i Ryfylke, på Kreta og nå sist nytt bryllup i Stavanger. Høsten er tydelig på vei og jeg er kun dager fra den avgjørende samtalen med kirurgene på Ahus. Men jeg er ikke helt i mål. Jeg forstår at jeg ikke har noe valg. At denne store operasjonen er mitt eneste lille håp om et liv med mindre smerter. Jeg forstår at jeg ikke kan leve med en betent og blødende tarm og jeg kjenner at det mest sannsynlig er dannet en ny fistel der inne. Likevel er jeg ikke klar. Jeg mangler en del svar på hva og hvorfor. Kanskje jeg får de svarene på onsdag, og kanskje ikke. Uansett må jeg den dagen gi legene mitt klarsignal til å bli operert. Så da er jeg vel klar da.

Jeg har hatt en innholdsrik sommer sammen med min mann og sammen med våre venner både øst, vest og sør. Men nå er jeg sliten. Kroppen trenger å komme i system med spising og hvile. Før sommeren hadde jeg strenge rutiner på når og hva jeg skulle spise og på hva og hvor lenge jeg kunne utføre aktiviteter. I sommer har jeg gått utover disse grensene gjentatte ganger. Ikke for min egen del men for at det skulle bli enklere for de rundt meg. For at ingen skulle merke at jeg er syk. Ganske dumt, men det var slik jeg forstod at jeg ville få mest mulig ut av turene våre. Mine begrensninger hadde fort kunnet lagt en demper på både dag og kveld. Men nå er det min kropp og min helse som får fokus. Både min mann og meg er flinke til å lytte og lese mine symptomer så det skal gå bra. Planen er å samle så mye krefter som mulig før jeg skal legges inn. Sommeren har gitt meg gode lager med energi til hjerte og tanker. De tar jeg med meg til dagene jeg trenger dem.

 

 

Skiathos, Stavanger, Suldal, Sola, Ombo, Kreta. Steder som har gitt meg så mye og som jeg skal fortelle mer om i bloggen utover høsten. I dag begynner gresk kurset igjen etter ferien. Jeg gleder meg veldig til å lære mer, men ikke minst til å møte de andre. Det er ikke sikkert jeg får vært med på kurset denne høsten, på grunn av operasjonen, men jeg skal i alle fall dit i kveld. I morgen og søndag skal naboen ha visning for å selge huset sitt. Det er huset som mine svigerforeldre bygget og hvor de bodde helt til 2007. Huset har en stor hage slik som vårt hus har men likevel ligger husene ganske tett. Jeg har derfor tenkt å jobbe ute i hagen mens visningen pågår. Da ser de at vi bor der og jeg får fulgt litt med på hvem som muligens blir våre nye naboer i skogen.