Han forklarte om tre ulike operasjonsmetoder for den helt nederste delen av endetarmen. Hvordan de velger å gjøre det vet de ikke før de har åpnet meg opp og sett hvor mye betennelsen har spredd seg og hvor mye skader den har gjort. Metode nummer tre er mitt håp men skal spare dere for detaljer.
Mannen min var med meg inn til samtalen. Det var både trygt og solid. Jeg er roligere og sterkere når han er ved min side.
Så er det bestemt. Jeg skal gjennom enda en stor åpen buk operasjon. Dette er sjette gang på fem år og jeg vet så alt for godt hvor mye smerter, kvalme og tårer det innebærer. Selve inngrepet tar vanligvis fem til seks timer men fordi jeg alltid blør så mye og har mange sammenvoksninger vil den ta minst to timer ekstra. Det er en stor påkjenning for kroppen med så lang narkose. Epidural setter de mens jeg er våken før operasjonen mens sentralt venekateter inn i halsåren gjør de i narkose. Uff, nå velter alt innover meg igjen. Det kan jeg ikke tillate for da mister jeg fotfeste.
Kirurgen har satt meg opp til operasjon snarest mulig Men det er mange kreftpasienter som selvsagt kommer før meg. Jeg får vente tålmodig men ser frem til å få en dato så jeg kan planlegge. Øker smertene mer fremover blir jeg innlagt til smertelindring og da fremskyndes operasjonen. Men det ønsker jeg ikke. Har nesten panikk ved tanken på å ligge dagevis for kun å få intravenøs smertelindring og antibiotika mens jeg er oppegående alle timene mellom. Jeg ønsker og håper så inderlig at det kan bli en planlagt innleggelse dagen før jeg skal opereres.
Mens jeg venter skal jeg bygge meg opp fysisk og psykisk så mye jeg kan. Spise næringstett mat og gå tur så mye jeg klarer. Men fordi smertene er så sterke nå blir det sengeleie i stedet for tur og fysisk trening. Ikke bra , men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Psykisk pleie er jeg flinkere til men også det er vanskeligere når dagene er som nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar