Snu i tide

Tordenværet laget en urolig søvn i natt. Hele himmelen ble opplyst og huset ristet. I nattemørket kommer alle rare og tunge tanker frem i mitt hode. Jeg har medisin som hjelper meg å sove men de bruker jeg kun i absolutt nødstilfelle. I natt tok jeg en pille men selv ikke den hjalp meg å sove. Jeg pleier å si at jeg kan sovne på en stein for jeg sovner fort og sover godt. Nå er det tredje natten med dårlig søvn og jeg kan ikke fortsette slik.

Nå silregner det ute og trærne har mistet de fleste bladene sine. Været er trist og jeg er trist. Jeg våknet som jeg gjør hver morgen med smerter. Sår ,vonde, betente, krampesmerter. Ikke noen stilling er mindre smertefull så jeg må bare vente til den smertestillende pillen gjør jobben sin. Den fjerner smerten og så kan krampen begynne å slippe taket. Noen ganger tar det en time andre ganger tre timer. Da ligger jeg i sengen med to store puter under hodet og laptop eller en bok i fanget. Koselig synes nok mange som må opp tidlig og haste på jobbe. Terror synes jeg, som er bundet til sengen. Jeg ønsker så intenst å få starte dagen med et hopp og et smil som før.

 Jeg har måttet avlyse greskkurset denne høsten. Det smerter for jeg koser meg både med leksene og med kurskveldene. I kveld skulle vi i tillegg møtes på Egon etter kurset. Det svir i hjerte og i øyne. Jeg er så lei meg. For alt. For at jeg ikke strekker til ,for at jeg bre må ligge her for at jeg ikke kommer meg ut siden jeg ikke får kjøre bil, for at jeg er så langt unna mine kjære. For alt. Det er tydelig at jeg er på vei inn i en depresjon. Jeg kjemper så hardt hver dag og nå er jeg sliten og vil gi opp. Dette kan jeg ikke godta. Det er på tide å snu.

Ahus fortalte meg i går at operasjonsprogrammet deres blir utsatt en del dager på grunn av et stort legemøte. Det er viktig for legene men trist for pasientene. For pasienten meg. Det betyr at jeg ikke står på programmet for de neste to ukene. Hvordan kan jeg best bruke disse dagene til noe som gir meg glede og som kan hjelpe meg å snu? En togtur? En klem fra hver av guttene? Det er det jeg tenker på i dag men må tenke litt mer.

Snart får jeg min nye mobiltelefon. Eller nesten et nettbrett fordi den er så stor. Og den er gullfarget. Jeg elsker nye tekniske ting men har ventet lenge med å bytte ut min mobil så nå var det på tide. Min nye Phone er ikke bare en tlf til å ringe med den er en liten datamaskin og et kamera i tillegg. Jeg gleder meg til å innstallere nye apper, overføre kontakter osv. Mange glade timer foran meg. Så håper jeg får melding fra Posten om ankommet pakke i dag.



I kveld kommer de nygifte på middag. Mennene skal fikse noe elektrisk for det er deres fagfelt, men først er det middag og prat. Det gleder jeg meg også til.
Jeg har visst begynt snuoperasjonen. To glade ting på en dag som jeg virkelig gleder meg til og vips er tankene flyttet fra smerter til glede tanker. Kanskje en togtur likevel ville vært en god medisin. Åtte timer med nydelig natur, god mat, hyggelige passasjerer og noen som venter på meg i andre enden. En dag om gangen, Nå skal jeg bruke alt det fine i dag til å bygge meg bitte litt opp igjen.
Tørk tårene jente, Det er på tide å snu!