Påsken er over

Påsken er over og jeg er fremdeles pasient. Da jeg snakket med min romkamerat på Ahus om påske var jeg sikker på at da var jeg helt frisk og kunne kose meg med hagearbeid. Vår etter vår har jeg vært syk og ikke blitt ferdig med vårarbeidet i hagen. Neste år, har jeg tenkt. Neste år da skal jeg gjøre det og det og flytte den planten dit og den hit. Men da neste år kom var jeg på sykehus igjen.

I morgen skal jeg til Ahus på kontroll. Da sjekker de med luft og vann hvor stort hull det er i såret og bestemmer videre behandling ut fra det. Det har lukket seg fra 18 cm til ca 7 så nå er jeg helt sikker på at det ikke blir noen ny operasjon. Derfor gleder jeg meg mer til i morgen enn gruer meg. Undersøkelsen er vond for det er uten bedøvelse men jeg gleder meg til å høre positivt nytt og hvor mye det har grodd. Jeg kommer også til å få skryt av at jeg har trappet ned på pillene mine lenge før skjemaet. Han rister nok på hodet av hvor sta jeg er, men blir fornøyd.

I dag var det en sykepleierstudent sammen med hjemmesykepleieren. Til nå har det vært over 20 sykepleiere hos meg pluss 2 lærlinger og nå en student. Jeg trodde jeg hadde hatt besøk av alle ansatte de har i Hjemmetjenesten Nord men i påsken dukket det jammen opp to nye pleiere. Det er slitsomt og det er ydmykende. De er på mitt soverom og behandler meg i mine mest intime kroppsdeler. Jeg ligger på sengen og biter tennene sammen og forteller meg selv at du er pasient og hun er sykepleier. Da er det helt normalt at hun ligger på kne og den andre bøyer seg ned og ser på mens jeg har snudd rumpen mot dem. Selvsagt går det greit. Det må det jo. Men det er en grense i meg som sprenges hver dag. To ganger dagen og med en ny pleier hver gang. Når de gikk i dag gikk jeg og la meg i trygg forvissing om at de nå satt i bilen og diskuterte meg og innsiden av min rumpe. Men at de snakker pent om meg er jeg like sikker på så da jevner det seg ut. Uten dem måtte jeg ha vært på rehabiliteringshjem og spilt Bingo to ganger i uken.

Påsken er over. Jeg nådde mitt mål om å gå tur i åsen og brenne bål til pølsesteking. Jeg har også klart den tradisjonelle påskemiddagen med lammelår for familien min her på Østlandet. Klart jeg er fornøyd. I dag melder de om fint vær og 15 grader. Dette innbyr til en fin utedag. Jeg får ikke løfte tungt men jeg kan stelle med blomstene mine i hageboden og luke de to bedene ved inngangspartiet. Mer kan eller bør jeg ikke gjøre. For meg er dette vanskelig. Jeg vil har så mye energi og arbeidslyst i hodet men så har jeg en sliten kropp som ikke følger med. Neste år. Neste år da skal jeg bygge om staudebedet og alt det andre som står på vent. Neste år skal jeg være frisk og hjemme.