To måneder uten min egen seng. Jeg har sovet på gjesterommet når jeg har vært hjemme fordi smertene gjør nettene våkne og vonde. Før operasjonen var jeg helt utslått av smerter om morgenen så jeg fikk servert frokost i sengen. Etter jeg kom hjem har jeg ikke kunnet sitte fordi det er vondt i endetarmen, og har derfor spist frokost i sengen og middag i sofaen. Jeg kan ikke huske sist jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste frokost. Det er vanligvis min beste stund. Litt god mat og god kaffe, nydelig utsikt og fugler på brettet og nitimen på radioen. Lange gode frokoster og gode samtaler er min beste start på dagen.
Morgen og kveld kommer det hjemmesykepleier og steller operasjonssåret som ikke vil gro. Det er fremdeles 10 cm dypt og presser og verker døgnet rundt. De skyller med 120 ml saltvann. To ganger dagen i seks uker. Dag etter dag. Kveld etter kveld. Hver gang håper jeg at nå er det blitt bedre Nå er det kun 9 cm dypt og det går inn mindre vann. Hver gang er jeg like skuffet men smiler og er glad for at jeg likevel føler meg bedre og sterkere.
Endelig! Endelig er det fremgang. I dag kom hun ikke inn 10 cm og måtte gå enda litt lenger ut for å kunne skylle fordi det presset mot hinnen i bunnen av såret. Endelig!!!! Såret har sluttet helt å blø og nå har det begynt å gro. Tror ikke noen kan fatte hvor fantastisk stort dette er for meg. Jeg satt meg på sengen og hulkgråt da jeg var der inne og ryddet stellesakene. Mannen trodde det var noe galt og jeg hikstet frem at jeg er bare så glad.
Frokost ved kjøkkenbordet. Som jeg har savnet det. Frokost sammen med mannen min. I morgenkåpe og tøfler. Bordet var dekket med påskeservicet som jeg er så glad i og med all den påskepynten som han vet jeg vil ha til påskefrokostbordet. Selvsagt var det gule egg under kyllingen og på radioen spilte de fanfaren til nitimen. Jeg satt på puta mi men jeg satt ved bordet og hadde det helt fantastisk.
Så flott, håper at framgangen skjer fort nå. Ha en riktig god påske. Hils fra oss to på tur. Else
SvarSlett