Alle to er samlet i stua igjen. Det nærmet seg middagstid da jeg hørte han ropte ned trappa. Med håp i stemmen spurte han om jeg kom opp til middag. Jeg strikket ferdig masken, stoppet filmen jeg så på og måtte faktisk tenke litt på saken. Men ikke lenge for da kjente jeg gleden av å kunne åpne døra og gå opp til mannen i stua.
Her oppe er det koselig med nye møbler som skal sittes inn og snart påskepyntes. Det var koselig og trygt i den lille hula nede men så mye bedre her oppe. Nå er mannen ute på langtur i skogen. Han leste om en gruve i går så da må han prøve å finne den. Det visste jeg da han fortalte om den i går. Det er trygt og fint å kjenne hverandre så godt.
En uke på hybel ble som etter en ferie. Det er alltid godt å komme hjem
fredag 27. mars 2020
torsdag 26. mars 2020
Nå er vi snart to
Isolasjonen går mot slutten. Forkjølelsesvirus har inkubasjonstid på 12 - 72 timer. Kl 14 i dag har det gått 72 timer, så mulig jeg flytter opp til mannen i kveld. Eller i morgen tidlig. Uansett så får vi helgen sammen. Hvis jeg ikke blir syk, men det har jeg ikke med i planene.
Jeg har slukt nesten tre sesonger av en serie på Netflix, strikket fem luer, to pannebånd, to halser, et par sokker og siste del av en sommerkjole. Vi hadde høylydt fellessang i går. Fra hver vår etasje. Noen ganger er jeg glad vi ikke har naboer.
Det blir mer å gjøre i dag. Rommene skal ryddes og vaskes, en del utstyr skal flyttes opp. Men viktigst er meg selv. Joggebuksa av og ekte bukse på. Nyvasket hår må friseres, negler files og ansikt pyntes litt. Slutt på latmannsliv og opp til vanlig hverdag sammen med min mann.
Men først kaffe på sengen. Servert i trappa bak døren. Hører skrittene ned trappen nå.
Jeg har slukt nesten tre sesonger av en serie på Netflix, strikket fem luer, to pannebånd, to halser, et par sokker og siste del av en sommerkjole. Vi hadde høylydt fellessang i går. Fra hver vår etasje. Noen ganger er jeg glad vi ikke har naboer.
Det blir mer å gjøre i dag. Rommene skal ryddes og vaskes, en del utstyr skal flyttes opp. Men viktigst er meg selv. Joggebuksa av og ekte bukse på. Nyvasket hår må friseres, negler files og ansikt pyntes litt. Slutt på latmannsliv og opp til vanlig hverdag sammen med min mann.
Men først kaffe på sengen. Servert i trappa bak døren. Hører skrittene ned trappen nå.
tirsdag 24. mars 2020
Livet på en isolasjonshybel
Klokken er 9:30 og jeg har ikke stått opp enda, Ligger i sofasenga og leser nyheter og Facebook mens jeg drikker kaffe servert fra overetasjen. Servitøren som bringer kaffe ned og setter den utenfor døra forsov seg i dag. Jeg måtte ringe opp å vekke ham. Men nå hører jeg støvsugeren som dras over gulvet så han er i full gang der oppe.
Jeg skal stå opp jeg også. Snart. Men har liksom så veldig god tid og ingen å snakke med så føler ikke at det haster. Ute blåser det så trærne vaier og lyset er grått og litt trist. Må ut en tur så jeg ikke får brakkesyke. Kanskje jeg skal rydde litt i boden min.Eller kanskje ikke.
Uff,jeg hører hvor daff jeg er når jeg skriver dette. Sånn vil jeg ikke være så jeg skal snu hodet riktig vei. Det er bittelitt stusslig her alene for meg som er så glad i latter og prat. Men ellers har jeg ikke mye å klage på. Hver morgen får jeg servert kaffe og hver ettermiddag står det middag utenfor døren. Bildet fra gårsdagens servering. Legg merke til fasongen på fiskekakene.
Oppdatert: Dusjet og påkledd. Frokost tilberedt på vaskerommet og skal inntas på sengekanten. Overmadrassen er så tung for mine gikt hender så kan ikke re opp sofaen. Jeg ruller dyna inn mot veggen og dekker madrassen med et fint fløyel pledd, tre store puter og vipps så har jeg sofa. Rommet rydder jeg før jeg legger meg så nå er det kun å vanne påskeliljene på bordet og jeg er klar for dagen. Oppvasken av to tallerkener og en kopp, i en balje på badet, kan vente til i ettermiddag. Nytt strikkeprosjekt skal startes og en ny bok venter. Blir en fin dag i isolat dette også
Jeg skal stå opp jeg også. Snart. Men har liksom så veldig god tid og ingen å snakke med så føler ikke at det haster. Ute blåser det så trærne vaier og lyset er grått og litt trist. Må ut en tur så jeg ikke får brakkesyke. Kanskje jeg skal rydde litt i boden min.Eller kanskje ikke.
Uff,jeg hører hvor daff jeg er når jeg skriver dette. Sånn vil jeg ikke være så jeg skal snu hodet riktig vei. Det er bittelitt stusslig her alene for meg som er så glad i latter og prat. Men ellers har jeg ikke mye å klage på. Hver morgen får jeg servert kaffe og hver ettermiddag står det middag utenfor døren. Bildet fra gårsdagens servering. Legg merke til fasongen på fiskekakene.
Oppdatert: Dusjet og påkledd. Frokost tilberedt på vaskerommet og skal inntas på sengekanten. Overmadrassen er så tung for mine gikt hender så kan ikke re opp sofaen. Jeg ruller dyna inn mot veggen og dekker madrassen med et fint fløyel pledd, tre store puter og vipps så har jeg sofa. Rommet rydder jeg før jeg legger meg så nå er det kun å vanne påskeliljene på bordet og jeg er klar for dagen. Oppvasken av to tallerkener og en kopp, i en balje på badet, kan vente til i ettermiddag. Nytt strikkeprosjekt skal startes og en ny bok venter. Blir en fin dag i isolat dette også
søndag 22. mars 2020
Islolat - dag 4 og 22.mars
Det knirker i trappa ned hit. Han banker på døra og sier "God morgen , her er kaffe" så ny knirk mens skrittene forsvinner. Utenfor døra står en stor kopp nykvernet kaffe fra maskinen vår. Jeg kryper under dyna og stabler meg opp med puter, Fjernkontrollen til radioen ligger klar så snart er P1 i gang med Opptur. Og kaffen er nydelig.
En fin start på en ny dag som eneboer på hybel i kjelleren. Det går veldig greit men egentlig veldig kjedelig for oss begge. Jeg tenker ikke så mye over det, for situasjonen kan ikke endres og hele verden er i en form for karantene og isolert fra sine. Så da lager vi date i hagen i stedet for å sutre. Han på benken oppe ved kjøkkenvindu og jeg på en stol på terrassen med god kaffe og litt vaffel. Og så ringer vi og prates på videochat flere ganger dagen. Slik føler jeg at jeg ikke er alene her men likevel litt ensom.
I dag skulle jeg vært i Stavanger og stekt lammelår og fløtestuede poteter. Min kjære mellomste sønn fyller 40 år og jeg er så lei meg for at avstanden er så stor nå Jeg skulle fått klemme den fine gutten min og mimret om en fantastisk dag da han ble født. Feiringen blir ikke avlyst men utsatt. Likevel er det sårt å ikke være sammen på selve dagen. (Etter bildet skriver jeg om dagen i 1980 men mest for min egen del og sikkert kjedelig for andre)
22.mars 1980
Jeg våknet midt på natta av at vannet gikk, Det var enda fire uker igjen til termin, men dagen før fikk jeg vanndrivende av fastlegen fordi jeg hadde fått svangerskapsforgiftning. Jeg burde blitt lagt rett inn, men i stedet sendte han meg hjem med vanndrivende piller og beskjed om å ta det med ro. Kroppen min ordnet opp selv, så alt gikk bra.
Mannen kledde på eldste gutten som lå og sov Han var 2 år og 8 mnd og trøtt og forvirret. Det var ikke vanlig med telefon hjemme så vi stablet oss i bilen og kjørte til nærmeste telefonkiosk De røde små husene som var plassert over alt. Han ringte sykehuset og vi fikk lov å komme. Vi var nødt å ringe først. Jeg ble undersøkt og sjekket og de mente babyen lå så høyt oppe at det ikke ville bli fødsel på noen uker enda. Men jeg visste bedre og selvsagt hadde jeg rett. Jeg lå i dusjrommet for det var så fullt Rett bak en tynn skillevegg kjørte de inn en dame som fikk babyen ut før døren ar lukket En rar følelse å ligge å lytte til dette. Alt gikk bra og riene mine var forsiktig i gang. De skulle trille meg inn på et rom men måtte først trille ut hum som hadde født der inne. Henne kjente jeg jo så vi lo av sammentreffet. Det var moren til Pia Tjelta og hun hadde akkurat født en pike. Hun var røykesugen og tente en sigarett der i korridoren på fødeavdelingen. Vi lå og snakket lenge mens hun tok tiden på mine rier og røykte litt mer. Andre tider den gangen.
Det var travelt på føden denne dagen så jeg ble liggende alene på rommet. Mannen var og lette etter barnevakt til eldste gutten og midt på natten uten at folk hadde telefon så var ikke det enkelt. Han hadde egentlig ikke lyst å være med på fødselen av frykt for å besvime, så brukte nok ekstra god tid.
Jeg nærmet meg fødsel og hadde det forferdelig vondt. Riene rev og slet i kroppen og jeg var veldig fortvilet og alene Da kom det plutselig inn en eldre dame. Hun var konen til overlegen forklarte hun Og hun gikk rundt og støttet de som fødte alene så lurte på om jeg ville ha selskap. Det ville jeg ! Hun pratet så mildt og rolig mens hun masserte korsryggen min. Åpne øyene og hendene og slipp ut smerten, sa hun. Hun snakket og forklarte hvordan jeg skulle lytte til kroppen og jobbe med den. Jeg fikk det veldig bra etter hvert og klaret å følge hennes råd. På andre siden lå en 18 år gammel jente og hylte av redsel og smerte så hun forlot meg og gikk inn til henne. Ikke lenge etter kom jordmor og en barnepleier inn til meg for å være med på siste fase. De var begge gravide!!! Men de behøvde ikke gjøre noe Jeg jobbet sammen med kroppen og fødte omtrent på indianervis mens de stod rolig og så på. For en fantastisk opplevelse. Jeg kunne gjort det på ny få minutt etter så fint var det. Kroppen fikk noen arr innvendig for babyen var ikke i fødselskanalen da presset begynte. Men vi er skapt for å klare mye så det gikk fint. En fin stor gutt, sa jordmor. Da kom pappaen inn Så babyen der ned og holdt på å gå i bakken. Den vakreste gutten i verden ble lagt i armene mine og jeg var så utrolig lykkelig.
På barsel avdelingen var vi 9 damer !!!! Her var det mye rar prat, lukter og lyder. Men vi var alle i samme situasjon og et nydelig fellesskap. Jeg ble der i 8 dager fordi han fikk gulsott. Den femte dagen fikk vi høre at Alexander Kielland plattformen var gått ned. Vi kjente alle mange som jobbet i Nordsjøen men den ene damen hadde mannen sin på jobb på akkurat denne plattformen. Hele familien hennes prøvde å få opplysninger om han mens hun skulle prøve å amme sin nyfødte baby Vi var alle i sjokk og redde for hva som hadde skjedd med ham og alle andre vi kjente. Det var en grusom ulykke og stemningen i rommet var tung og ingen av oss fikk sove. Ulykken skjedde om kvelden og først kl 5 neste morgen kom oversøster fykende inn på rommet. "Han har ringt", ropte hun med uniformsjakken flagrende Da gråt vi.
30.mars ikke vi reise hjem Det var et dryss av årets siste snø og livet var godt. Hjemme ventet en stolt storebror som hjalp til med alt ham kunne.
En fin start på en ny dag som eneboer på hybel i kjelleren. Det går veldig greit men egentlig veldig kjedelig for oss begge. Jeg tenker ikke så mye over det, for situasjonen kan ikke endres og hele verden er i en form for karantene og isolert fra sine. Så da lager vi date i hagen i stedet for å sutre. Han på benken oppe ved kjøkkenvindu og jeg på en stol på terrassen med god kaffe og litt vaffel. Og så ringer vi og prates på videochat flere ganger dagen. Slik føler jeg at jeg ikke er alene her men likevel litt ensom.
I dag skulle jeg vært i Stavanger og stekt lammelår og fløtestuede poteter. Min kjære mellomste sønn fyller 40 år og jeg er så lei meg for at avstanden er så stor nå Jeg skulle fått klemme den fine gutten min og mimret om en fantastisk dag da han ble født. Feiringen blir ikke avlyst men utsatt. Likevel er det sårt å ikke være sammen på selve dagen. (Etter bildet skriver jeg om dagen i 1980 men mest for min egen del og sikkert kjedelig for andre)
22.mars 1980
Jeg våknet midt på natta av at vannet gikk, Det var enda fire uker igjen til termin, men dagen før fikk jeg vanndrivende av fastlegen fordi jeg hadde fått svangerskapsforgiftning. Jeg burde blitt lagt rett inn, men i stedet sendte han meg hjem med vanndrivende piller og beskjed om å ta det med ro. Kroppen min ordnet opp selv, så alt gikk bra.
Mannen kledde på eldste gutten som lå og sov Han var 2 år og 8 mnd og trøtt og forvirret. Det var ikke vanlig med telefon hjemme så vi stablet oss i bilen og kjørte til nærmeste telefonkiosk De røde små husene som var plassert over alt. Han ringte sykehuset og vi fikk lov å komme. Vi var nødt å ringe først. Jeg ble undersøkt og sjekket og de mente babyen lå så høyt oppe at det ikke ville bli fødsel på noen uker enda. Men jeg visste bedre og selvsagt hadde jeg rett. Jeg lå i dusjrommet for det var så fullt Rett bak en tynn skillevegg kjørte de inn en dame som fikk babyen ut før døren ar lukket En rar følelse å ligge å lytte til dette. Alt gikk bra og riene mine var forsiktig i gang. De skulle trille meg inn på et rom men måtte først trille ut hum som hadde født der inne. Henne kjente jeg jo så vi lo av sammentreffet. Det var moren til Pia Tjelta og hun hadde akkurat født en pike. Hun var røykesugen og tente en sigarett der i korridoren på fødeavdelingen. Vi lå og snakket lenge mens hun tok tiden på mine rier og røykte litt mer. Andre tider den gangen.
Det var travelt på føden denne dagen så jeg ble liggende alene på rommet. Mannen var og lette etter barnevakt til eldste gutten og midt på natten uten at folk hadde telefon så var ikke det enkelt. Han hadde egentlig ikke lyst å være med på fødselen av frykt for å besvime, så brukte nok ekstra god tid.
Jeg nærmet meg fødsel og hadde det forferdelig vondt. Riene rev og slet i kroppen og jeg var veldig fortvilet og alene Da kom det plutselig inn en eldre dame. Hun var konen til overlegen forklarte hun Og hun gikk rundt og støttet de som fødte alene så lurte på om jeg ville ha selskap. Det ville jeg ! Hun pratet så mildt og rolig mens hun masserte korsryggen min. Åpne øyene og hendene og slipp ut smerten, sa hun. Hun snakket og forklarte hvordan jeg skulle lytte til kroppen og jobbe med den. Jeg fikk det veldig bra etter hvert og klaret å følge hennes råd. På andre siden lå en 18 år gammel jente og hylte av redsel og smerte så hun forlot meg og gikk inn til henne. Ikke lenge etter kom jordmor og en barnepleier inn til meg for å være med på siste fase. De var begge gravide!!! Men de behøvde ikke gjøre noe Jeg jobbet sammen med kroppen og fødte omtrent på indianervis mens de stod rolig og så på. For en fantastisk opplevelse. Jeg kunne gjort det på ny få minutt etter så fint var det. Kroppen fikk noen arr innvendig for babyen var ikke i fødselskanalen da presset begynte. Men vi er skapt for å klare mye så det gikk fint. En fin stor gutt, sa jordmor. Da kom pappaen inn Så babyen der ned og holdt på å gå i bakken. Den vakreste gutten i verden ble lagt i armene mine og jeg var så utrolig lykkelig.
På barsel avdelingen var vi 9 damer !!!! Her var det mye rar prat, lukter og lyder. Men vi var alle i samme situasjon og et nydelig fellesskap. Jeg ble der i 8 dager fordi han fikk gulsott. Den femte dagen fikk vi høre at Alexander Kielland plattformen var gått ned. Vi kjente alle mange som jobbet i Nordsjøen men den ene damen hadde mannen sin på jobb på akkurat denne plattformen. Hele familien hennes prøvde å få opplysninger om han mens hun skulle prøve å amme sin nyfødte baby Vi var alle i sjokk og redde for hva som hadde skjedd med ham og alle andre vi kjente. Det var en grusom ulykke og stemningen i rommet var tung og ingen av oss fikk sove. Ulykken skjedde om kvelden og først kl 5 neste morgen kom oversøster fykende inn på rommet. "Han har ringt", ropte hun med uniformsjakken flagrende Da gråt vi.
30.mars ikke vi reise hjem Det var et dryss av årets siste snø og livet var godt. Hjemme ventet en stolt storebror som hjalp til med alt ham kunne.
fredag 20. mars 2020
Isolat - Første natt over
Altså, jeg er IKKE syk. Men har vært utsatt for smitte av et eller annet virus. Vil ikke smitte mannen så derfor isolat i inkubasjons tiden. Og mens jeg sitter her stille og alene så skriver jeg blogg og får en linje ut i verden.
Huset vårt i skogen har en underetasje og her har vi lagt til rette for at gjestene skal kunne være en stund og ha det fint. Nå er jeg liksom gjesten her og det er veldig fint men rart.
En stor terrasse på nedsiden av huset er nå min Der er det dør inn til rommet hvor jeg bor nå. Først gjennom en liten entre hvor jeg har yttertøy og sko. Så inn til et lyst og koselig rom med to vindu ut mot hage og terrasse. Her er en sofa som kan bli dobbeltseng, en hvilestol, tv, radio og noen småbord. Det store klesskapet under trappa er fylt opp med leker til barnebarna så kan ikke ha klær der som planlagt. Men finner en løsning. Ut av rommet er en dør som går til trappa opp. Denne er lukket for der går isolasjonsgrensen. En dør fører inn til kjellerrommet hvor fryseboksen står og en annen dør til vaskerom og bad.
Vaskerommet blir nå et hybelkjøkken. Den store benken en kjøkkenbenk og vinskapet et lite kjøleskap. Badet er nytt og lekkert med vegghengt toalett og badekar. Min spa avdeling. Her henter jeg vann til oppvask i en egen balje og det er høydepunktet på dagen. Er det rart jeg kaller meg selv for Trulte? Eller det stemmer ikke helt for det var min pappa som kalte med Trulte.
Så mat i kjøleskapet, TV, radio, PC, mobil, massevis av bøker og et stort garnlager til strikkestund i godstolen. Kan jo egentlig ikke klage, men det gjør jeg heller ikke. Bare forteller sånn som det er. Men det er rart ! Høre mannen tusle der oppe mens jeg er her nede.
Huset vårt i skogen har en underetasje og her har vi lagt til rette for at gjestene skal kunne være en stund og ha det fint. Nå er jeg liksom gjesten her og det er veldig fint men rart.
En stor terrasse på nedsiden av huset er nå min Der er det dør inn til rommet hvor jeg bor nå. Først gjennom en liten entre hvor jeg har yttertøy og sko. Så inn til et lyst og koselig rom med to vindu ut mot hage og terrasse. Her er en sofa som kan bli dobbeltseng, en hvilestol, tv, radio og noen småbord. Det store klesskapet under trappa er fylt opp med leker til barnebarna så kan ikke ha klær der som planlagt. Men finner en løsning. Ut av rommet er en dør som går til trappa opp. Denne er lukket for der går isolasjonsgrensen. En dør fører inn til kjellerrommet hvor fryseboksen står og en annen dør til vaskerom og bad.
Vaskerommet blir nå et hybelkjøkken. Den store benken en kjøkkenbenk og vinskapet et lite kjøleskap. Badet er nytt og lekkert med vegghengt toalett og badekar. Min spa avdeling. Her henter jeg vann til oppvask i en egen balje og det er høydepunktet på dagen. Er det rart jeg kaller meg selv for Trulte? Eller det stemmer ikke helt for det var min pappa som kalte med Trulte.
Så mat i kjøleskapet, TV, radio, PC, mobil, massevis av bøker og et stort garnlager til strikkestund i godstolen. Kan jo egentlig ikke klage, men det gjør jeg heller ikke. Bare forteller sånn som det er. Men det er rart ! Høre mannen tusle der oppe mens jeg er her nede.
 |
torsdag 19. mars 2020
Virus og isolat
Jeg har vært i nærkontakt med et virus. Uten testing vet vi ikke hva type virus det er men uansett så skal mannen min skjermes for et virus som jeg kanskje har blitt smittet av. Et forkjølelsesvirus har en inkubasjonstid på 12 - 72 timer. Men jeg kan smitte før viruset bryter ut så isolasjonen begynte straks jeg kom hjem. Detaljene er planlagt sammen med Corona kontoret i kommunen. Dem har jeg snakket med tre ganger nå.
Den kjæreste mannen min er sprek og i god form, men han takler forkjølelse og virus veldig dårlig. Selvsagt tenker du, han er jo mann. Men han blir virkelig slått ut og viruset pleier å henge i kroppen i ca 4 uker. Mens jeg ikke blir så ofte blir smittet og er bra før en uke har gått. Mange års jobb i barnehage kommer til nytte nå. Corona damen i telefonen mente det ikke var gunstig for en mann i den alder min mann er ,og som blir så syk av forkjølelsesvirus, ble syk med Corona virus truende rundt oss. Som regel vet vi ikke at vi er smittet og kan ikke bremse spredning men nå vet vi at det er stor mulighet så alle tiltak settes inn. Altså isolat i eget hjem. I Huset i skogen.
Min metode for å ha kontakt med omverden er også denne gangen å skrive det ned i en blogg og dele med mine venner slik jeg gjorde da jeg var syk.
Har det fint her på min hybel og i morgen skal jeg fortelle hvordan jeg har innrettet meg i underetasjen av Huset i skogen.
Den kjæreste mannen min er sprek og i god form, men han takler forkjølelse og virus veldig dårlig. Selvsagt tenker du, han er jo mann. Men han blir virkelig slått ut og viruset pleier å henge i kroppen i ca 4 uker. Mens jeg ikke blir så ofte blir smittet og er bra før en uke har gått. Mange års jobb i barnehage kommer til nytte nå. Corona damen i telefonen mente det ikke var gunstig for en mann i den alder min mann er ,og som blir så syk av forkjølelsesvirus, ble syk med Corona virus truende rundt oss. Som regel vet vi ikke at vi er smittet og kan ikke bremse spredning men nå vet vi at det er stor mulighet så alle tiltak settes inn. Altså isolat i eget hjem. I Huset i skogen.
Min metode for å ha kontakt med omverden er også denne gangen å skrive det ned i en blogg og dele med mine venner slik jeg gjorde da jeg var syk.
Har det fint her på min hybel og i morgen skal jeg fortelle hvordan jeg har innrettet meg i underetasjen av Huset i skogen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)