Alle to er samlet i stua igjen. Det nærmet seg middagstid da jeg hørte han ropte ned trappa. Med håp i stemmen spurte han om jeg kom opp til middag. Jeg strikket ferdig masken, stoppet filmen jeg så på og måtte faktisk tenke litt på saken. Men ikke lenge for da kjente jeg gleden av å kunne åpne døra og gå opp til mannen i stua.
Her oppe er det koselig med nye møbler som skal sittes inn og snart påskepyntes. Det var koselig og trygt i den lille hula nede men så mye bedre her oppe. Nå er mannen ute på langtur i skogen. Han leste om en gruve i går så da må han prøve å finne den. Det visste jeg da han fortalte om den i går. Det er trygt og fint å kjenne hverandre så godt.
En uke på hybel ble som etter en ferie. Det er alltid godt å komme hjem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar