torsdag 14. november 2013

God morgen

I dag våkent jeg til tomt hus. Mannen jobber to dager i uken frem til jul og jeg kjenner mer og mer at jeg gleder meg til å kunne spise frokost sammen hver dag. Klart jeg klarer meg alene. Jeg kan både fyre i ovnen og lage kaffe like bra som han. Det er alt det andre jeg har behov for. Han hjelper meg og kroppen min opp og i gang med dagen. Gir meg energi og krefter til å starte dagen med sin utrolige morgenglede. Han gir meg rom og tid til å komme i gang i mitt eget tempo mens han selv starter med sine aktiviteter rett etter frokost. I går hugget han fem seks trær før lunsj. I dag kjenner jeg virkelig at jeg gleder meg til vår nye tid sammen når han slutter nesten helt å jobbe. Den glade følelsen gjør det til en god morgen.


I går droppet jeg gresk kurset. Jeg har vært på Hagelagsmøte to kvelder etter hverandre og det ble for mye for meg. Totalt ufattelig. For mye for meg. Jeg som klarer alt og som elsker å ha tusen baller i luften på en gang. Hvem er den nye meg? Jeg kan ikke forstå det og vet derfor ikke hvordan jeg skal porsjonerer ut mine få krefter. Jada, jeg vet det var for tøft å kjøre over Hardangervidda og så en uke i Stavanger. Men angrer ikke et sekund. Den turen har jeg med meg i mitt hjerte for resten av livet. Det var noe jeg hadde et intenst behov for å gjøre selv om kroppen protesterte. Sånn er det i hverdagen også Jeg har så lyst til å gjøre alt mulig men er fanget i en matt kropp.


Tiden er kommet for neste trinn i mitt nye liv. Jeg har planene klar for hvordan jeg skal få til dette. Hver dag er så verdifull. Jeg tar vare på hver eneste av dem og er blitt veldig flink til å være tilstede her og nå og bare nyte. Denne egenskapen skal jeg ta videre. Jeg ønsker mestringsfølelse for det jeg klarer å utføre ikke følelsen av tap og fortvilelse. Min fastlege har gitt meg noen redskap til hvordan jeg skal komme videre. De andre vet jeg hvor jeg skal finne og en del har jeg selv. Nå er tiden for å lage handlingsplan med delmål i prosjekt meg.







Det regner og er grått i dag. På fuglebrettet yrer det av liv men ellers ikke noen tegn til vinter og jul. Likevel har jeg en voksende førjulsglede og ser virkelig frem til desember og advent. Ingen er vel i tvil om at jeg elsker nisser og julepynt. Forvent bilder av mine kjære nisser fra 1.desember.

4 kommentarer:

  1. Stå på Annlaug, men små skritt slik at kroppen og ikke minst psyken får følge med. Hver dag en ny oppgave, men ikke for store, bare det å stå opp og komme i gang, sette pris på livet og kjenne etter at du virkelig lever. Nå er badet ferdig og jeg er fornøyd. Har lagt ut bilder på facebook. Ha en flott ettermiddag og ikke ta for hardt i. Lykke til og bjørneklem fra Else

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt riktig Det er de små ting som teller. En fin ettermiddag til deg også:))) Men finner ingen bilder jeg :(

      Slett
  2. Til Annlaug og Erik
    (jeg fant det på nettet, det beskriver dere mer enn jeg kan sette ord på)

    Lyttende ører
    et smil som forstår
    gir lettere bører
    leger sjelens sår

    Tanker som deles
    en hjelpende hånd
    sorger som kveles
    av vennskapets bånd

    Smil blir til tårer
    og tårer til smil
    sannhet som sårer
    men fjerner all tvil

    Evig fortrolighet
    i riktig og galt
    et ekteskap med ærlighet og kjærlighet
    tåler jo alt

    stor klem fra henriette

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk <3 <3 <3 Nydelig dikt. Rørende og sant :))))))

      Slett