November

 

Er min måned, men det er også en måned med mange såre og vonde minner som blir ekstra klare og tydelige i de mørke november dagene. I fjor lå jeg på sykehuset og dermed forsvant hele november og resten av månedene helt frem til mai. Det samme i 2002. Men i år har november vært mer som en vårmåned med mildvær og mye sol. Det hjelper på humøret og korter ned de mørke dagene. Neste måned begynner lysfesten med lilla pynt i alle rom og adventsstaker i hvert vindu. Gleder meg men først er det november som skal utnyttes. Det blir en travel måned så jeg må virkelig passe på at batteriene blir ladet fortere enn de tømmes.

På lørdag døde en av min kjære tanter og begravelsen blir om en uke. Hun var mamma sin nest eldste søster og ble 87 år. Min mamma døde også i november men da var hun kun 63 år. De var seks søsken og nå er det kun to igjen, min tante på 91 og min onkel på 85. Jeg møter dem begge to i begravelsen sammen med kusiner og fettere og noen av deres barn. Det er en ganske stor slekt og jeg ser frem til være sammen med dem den dagen. Jeg vurderer å ta toget over fjellet men da må jeg overnatte. Alternativet er fly som er kjapt og greit men ikke så avslappende og koselig som vindusplass på Bergensbanen.

I morgen skal jeg endelig til fastlegen min. Har utsatt i det lengste å bestille time fordi jeg ikke orket. Nå skal jeg endelig få tatt en del prøver for å utelukket mangelsykdommer og ustabilt stoffskifte. Vi skal også diskutere om jeg skal henvises min betente tarm til et annet sykehus da jeg fremdeles ikke har hørt fra legene på Ahus. Betennelsen er litt bedre men den er stadig der. Smerter og blødning over så lang tid kan slite ut den tøffeste så ser frem til å få begynt behandlingen.

Dagene er korte når de må deles opp med så mye pauser. Men min handlingsplan med veien videre fungerer veldig bra så langt. Jeg våkner med et forsiktig smil og har hatt bedre morgenstunder de siste dagene Smertene er der og utmattelsen er økende men det må jeg se på med doktoren. Den handlingsplanen jeg har for meg selv er hvordan mine tanker jobber og hvordan jeg selv har det. Jeg har satt små og realistiske delmål som jeg justerer etter hvert. Målet er å få kontroll over sykdommen og ikke motsatt slik det er nå.