Men mine dager blir kortere. Jeg våkner med smerter i nederste tarm og så kommer krampene i øverste del etter en liten stund. Jeg har så vondt at kvalmen bølger gjennom kroppen av smertene så jeg orker ikke varmeflaske. Litt vann og en pille og så fosterstilling i senga. Der ligger jeg og hører morgenlydene fra mannen. Han lager kaffe, nynner svakt, setter på radioen og fyrer i vedovnen. Så kikker han inn til meg og klapper meg på kinnet mens han spør om det er noe jeg vil ha. Tårene kommer når han går. Tårer av smerte og av selvmedlidenhet. Jeg hører at han lager seg frokost og tenner levende lys. Ligger fremdeles i fosterstilling men nå begynner pillen å virke så strekker meg litt mer ut. Så fort mannen har spist frokost ber jeg om varmeflasken og litt kaffe. Sammen stabler vi meg opp med puter. Prøver å tulle og le litt av min hjelpeløshet før han henter min lille pc og en kopp kaffe. Her ligger jeg nå og her blir jeg til smertene og spasmene i nedre tarmen har sluppet helt. I går tok det nesten 4 timer. I morgen ringer jeg legen og får ballen i gang.
Resten av dagen er pleier å gå ganske greit og jeg har mange aktiviteter jeg kan kose meg med. Mannen som nå bare jobber to dager denne måneden har begynt som snekker. Han har revet ned taket i rommet nede på jakt etter feilen som lager knirke i stuegulvet. Tror ikke han finner det der denne gangen men rommet er overmodent for oppussing med sin todelte gule og grønne tapet med inkabord som deler den. Jeg skulle så gjerne vært med på denne jobben men han må nok gjøre mesteparten alene. I alle fall i dag. Akkurat nå river han ned Glava så egentlig er det greit å ikke være der.
Jeg kan bruke sengetiden i dag til å søke på interiørsider for tips til hvordan rommet ned skal bli. Det blir nytt tak, ny tapet, nye dører og nye møbler. Men stil og farger er ikke avklart. Når jeg er klar til å starte dagen skal jeg be ham bære strykebrettet og det nye strykebrettet opp i stuen. Har et lass med dynetrekk, laken og duker som skal strykes. Det er kosearbeid. Med skisport på TV, snø ute og varmt inne blir dette en fin vinterdag i skogen.
Stå på Annlaug og følg det rådet du får av lege. Mener de at nå må du få ny operasjon for å ta vekk det som lager problemer så synes jeg at nå må det gjøres. Vi tilbringer en tredjedel av livet i sengen teoretisk. Det er ikke nødvendig å tilbringe over halvparten av døgnet der. Ta dagen tilbake og få det lettere for din egen del. Underforstått så føler jeg at du selv er kommet til samme konklusjon, nå må noe mer gjøres. Ønsker at du får komme inn til lege raskt og få noen løsninger. Nå kan vi ikke bare si at du kjenner du lever. Nå skal du få begynne å leve og. Det blir stadig vanskeligere å bare være positiv og gi oss andre positive signaler. Virker ikke kroppen som den skal så må noe gjøres slik at du kan senke skuldrene og se fram mot neste dag, uke måned med glede og ikke grue deg for hvor mye smerter du vil våkne opp til neste morgen. Lykke til med telefonbruken i morgen, ønsker både deg og hobbysnekker/ pleier en flott søndag. Klem fra Else.
SvarSlett