Det nye året er godt i gang og utelyset går nå på en time senere enn i desember. I dag laver snøen ned over de hvite markene. det er minus 3 så ikke veldig kaldt. Mannen er på jobb så jeg er alene hjemme. Uvant for nå er han hjemme hver dag med unntak av de to arbeidsdagene denne måneden. Det er stille i huset og ikke fyr i ovnen. Kaffe måtte jeg også lage selv men ellers er det ikke så stor forandring Jeg ligger her i sengen med mine smerter som jeg har gjort hver morgen den siste uken.
Vi var hos legen på mandag og fikk begge snakket om ting vi tenker på for videre behandling og for bruken av smertestillende. Jeg stritter i mot å ta dem så venter til smertene omtrent river håret av meg. Det er selvsagt feil. Nå skal jeg være flink pasient gjøre som legen sier. Håpet er at jeg slipper å våkne med så store smerter at det går timevis før jeg kan stå opp.
Legen har henvist meg til ny koloskopi og MR. Hvor lenge jeg må vente vet jeg ikke men jeg er ikke ferdig behandlet og allerede i systemet så da pleier det å gå raskere. Jeg ønsket å flytte over til et annet sykehus men fastlegen var ikke enig i det. Må jeg akutt innlegges, som jeg ble de tre gangene, så er det en fordel om samme sykehus har hele behandlingen og alle undersøkelsene. Det er ikke felles pasient informasjon mellom sykehusene. A-hus kan sende meg videre til Rikshospitalet og siden jeg er en stor nøtt før kirurgene så er det en mulighet som må vurderes. Ett skritt om gangen, en undersøkelse om gangen. Nå er det piller og smertelindring frem til første undersøkelse og så tar vi det videre fra der.
Det føles som jeg er femti skritt bakover igjen. Den følelsen kan jeg bare ikke tillate for det er en lang vei frem med mange undersøkelser og mest sannsynlig en eller to operasjoner. Nå må jeg igjen hente frem kreftene for å konsentrere meg om en dag om gangen. Fylle den med fine hverdagsøyeblikk og få tankene bort fra sykehus og smerte. Hvile når jeg må men gjøre dagen så fin jeg kan. Å leve med så store og konstante smerter er så slitsomt at kun de som har opplevd det vet hvordan det tapper humør og krefter. Jeg har mye rart med meg i min ryggsekk fra fortiden men at jeg har med meg et stort batteri som gir meg energi er helt sikkert. Suger til meg alt positivt som kan hjelpe meg å lade dette batteriet. Jeg har så mye fint og så mange nydelige personer i livet mitt og det er min styrke. Jeg velger meg Gleden.
Stå på Annlaug. Du har så mye å se frem til og så mye positivt å ta med deg i ryggsekken så dette klarer du å ri av på lik linje med ting du har taklet før. Kjenner godt til det med smerter og uvilje mot tabletter, men legen sa til meg utallige ganger at tabletter skulle tas når vi kjente at smertene kom slik at de kunne stoppes før det kom for langt, ellers tok de bare toppen av smertene. Når jeg endelig ga meg så fant jeg ut at legene hadde rett. Nå er tretti års smertehelvete en sagablott og jeg ønsker at du snart slipper du og. Håper det skjer fort. Lykke til og send over noe snø. Kulde og barfrost er ikke mitt favorittvær om vinteren. Ønsker mer snø. Ha en fin dag. Klem fra E.
SvarSlettDu har vært så heldig men det fortjener du! Hadde bare jeg også vært like heldig nå Synes jeg har hatt mange nok år med smerter. Nå øker de for hver dag så noe er feil der inne Jeg ringer og purrer på sykehuset neste uke og spiser piller i mens. I går kveld tok jeg pille slik legen har sagt men resultatet var at jeg var lys våken og fit for fight klokken 3 i natt Lå våken i to timer for så å våkne klokken syv med smerter. Jeg får nok lage min egen rutine og system og håpe at jeg klarer å holde dem i sjakk til jeg skal til første kontroll Men det ser ikke bra ut........ Klem fra meg:))))
SlettDet er bare leit Annlaug, men du har en fin evne til å se positivt på småting å det er en god evne.. Det er ikke lett når du blir dukket ned gang på gang.
SvarSlettJeg skal inn på sykehuset på Fredag og få svar på prøvene og resultatet av hvordan operasjonen har gått. Det rumler i tarmen fortsatt, noe som jeg hadde håpet forsvant med operasjonen. Det ser ut som jeg bare må lære å leve med det. Men jeg har ingen smerter så jeg kan ikke klage, å håper det varer lenge..
Masse god bedring til deg Annlaug, tankene går til deg mange ganger som er så sterk og positiv.. <3
Klem N .M .
Håper alle prøvene er fine så du slipper flere operasjoner på lenge, lenge. Rumling i maven er sjenerende og ofte flaut men heldigvis ikke vondt. Håper de finner ut noe som kan hjelpe meg også Er redd for å fjerne endetarmen for da kan jeg få fantomsmerter, sårsmerter og all slags Eller ingen ting :) Så for meg er det siste utvei. Jeg skal gjennom mange prøver og mye venting men smertene øker for hver dag så frykter at det kan bli en ny akutt innleggelse Det er mitt største mareritt!!! Har ingen ønsker om å komme tilbake til den avdelingen med de sykepleierne. Tar en dag om gangen og har det egentlig veldig bra når bare pillene virker. Godt humør og livsglede hjelper Men det vet du like godt som meg som har hatt så mye smerter. Klem fra meg :))))
Slett"jeg velger meg Gleden" Tenk at fire så korte ord kan romme og mene så mye. "Jeg velger meg Gleden". Det kjennes godt å si det høyt, og om alle hadde valgt det samme som deg, ja da skulle man ikke fortvile over noe <3 Si det neste gang du må ta smertestillende, men ikke vil, si det høyt til deg selv. Akkuart nå høres de ut som de vakreste ord på jord.... Stor og varm klem fra Henriette
SvarSlett:)))) Klem fra meg til deg
Slett