Godt Nytt År

Vi har en digital billedramme som skifter bilde hvert 5.minutt. Før jul la jeg inn julebilder fra 1999 og til 2012. Mange gode minner men skremmende å se tilbake på alle de julefeiringene hvor jeg var forferdelig syk. Det gjør vondt å minnes men samtidig blir jeg utrolig stolt over at jeg har beholdt pågangsmotet og humøret gjennom all den smerten og nedverdigelsen. Akkurat nå sitter jeg med en varmeflaske på magen og hviler etter å ha brukt fem pauser på å stå opp. Ikke mye sprek. Likevel har vi hatt en bedre jul og nyttårs feiring enn på mange år. Nå er feiringen over og jeg skal ha noen veldig late dager og bare kose meg med julepyntet hus en ukes tid fremover. Det var ikke planen men smertene økte så enormt i går kveld at det har blitt helt nødvendig.

Julen ble akkurat slik jeg håpet på med mye familiekos og glade øyeblikk. Unge stemmer og latter fylte huset. På julaften var svigerfar (86), mannen (63) og min yngste sønn ( 29) i full sving med å bygge bilbane med loop. Et herlig syn. Svigermor flyttet fra sykehus til sykehjem for opptrening etter lårbrudd men fikk hjerteflimmer og lungebetennelse og ble så svak at vi har brukt timevis ved sengen hennes. Nå er lungebetennelsen bedre og hun er mer våken men ligger mest til sengs. Det er vondt å se henne slik og jeg blir veldig sliten men enda mer sliten av å være hjemme og engste meg.

Julehuset er pyntet ute og inne selv om julen er over. Her varer julen til 20.dag jul da den vaskes i skjul. Julen er egentlig over til helgen men pynt, nisser og ikke minst adventslys er med på å gjøre denne mørke måneden kortere og lysere. Pepperkakehusene får litt mer skader etter hver kaffepause mannen har. Han sier han ikke forstår hva som skjer selv om kakelandsbyen er like ved siden av ham.
Julematen er spist opp og for meg med stor nytelse. Jeg har spist litt av alt og kost meg skikkelig. Magen koste seg ikke men det var absolutt verd det. Nå er  det kun en av to kalkuner igjen i frysen men den skal vi ha gjemme til senere. Vi har hatt fem overnattingsgjester i julen og skittentøyskurvene er fulle av sengetøy, håndklær , duker osv. Det betyr mye kosearbeid ved strykebrettet. Men først skal vi på salg og kjøpe nytt strykejern siden jeg ikke fikk et av nissen.

Jeg har det egentlig utrolig bra. Smertene og utmattelsen styrer dagen min men ikke tankene mine eller smilet mitt. I dag er det første dagen i vår nye hverdag med mannen som pensjonist. Han skal jobbe enkelte dager i løpet av året men ikke regelmessig. Han våknet med et enda større smil enn han pleier og vi gleder oss begge over denne nye friheten. Det er jeg som er bremseklossen i aktivitetene nå. Og det gjør vondt å vite. Men sammen er vi sterke så det er med glede og forventning jeg ser frem til det nye året.