Så mange spør hvordan jeg har det og mitt standard svar var, takk bare bra. Jeg endret det til, greit, som ikke er litt svakere enn ordet bra. De siste dagene har jeg fått en del telefoner og de spør selvsagt alle hvordan jeg har det. Det går greit, svarer jeg. Usikker på hvor mye de vil vite.
Skal jeg fortelle at jeg sover godt om natten men når morgenen kommer vil jeg helst ikke våkne fordi jeg vet det blir så vondt? Skal jeg fortelle at jeg sitter i en krok på badet og biter i et håndkle mens krampene river? Eller skal jeg fortelle at jeg skyller ut mengder med blod og puss flere ganger i uken? At jeg spiser sterke smertestillende hver sjette time? Døgnet rundt. At jeg noen ganger må ta morfinpiller i tillegg? At all antibiotikaen gjør meg sliten og magen i ulage? At jeg ligger i sengen eller sitter helt rolig i timevis flere ganger dagen? Dette er sannheten om mine dager.
Men sannhet er også at jeg mellom smerteriene, når pillene virker og sårene er renset, har veldig fine stunder. Da koser jeg meg i hagen med å plukke litt visne blomster, fjerne litt ugress eller bare nyte de vakre plantene. I går vasket jeg alle de gamle kjøkkenkrukkene jeg har til pynt. De er så vakre og har så lang historie bak seg at de blir kjære for meg. Etterpå vasket jeg to kjøkkenskap og hadde det veldig bra. Vi spiste lunsj ute i teltet mens regnet silte ned og livet var godt. Denne sannheten er viktigere for meg å få fortelle. At dagene er smertefulle men gode og lyse. Derfor blir det greit. Et ord som sier egentlig ikke noe og som ikke forteller sannheten. Hvordan har du det egentlig spør den ene. Hun vet.
Tenker masse på deg og vi vet nok hvordan du har det når du skriver fint eller greit. Du er en optimist og klager aldri. Glad i deg. Klem fra Torhild og Gunnar
SvarSlettTusen takk:))) Vet at dere vet og at dere er der betyr så mye for meg Glad i dere også Klem fra meg til dere begge
SlettDu som er slik en god menneskekjenner vet hvem du skal si greit og bra til, og hvem som får den fulle sannheten. Så er vi mange som tenker og føler det akkurat som deg: fokus på de gode øyeblikkene men våge å være ærlig når det smerter som verst 💜 varm klem fra Henriette
SvarSlettDet er sant. Jeg vet hvem jeg kan fortelle fakta uten filter til og ikke. Og som ved alle kriser i livet er de du tror vil være der ikke alltid der likevel mens andre uventet stiller opp uansett. De som er der setter jeg umåtelig stor pris på og er livredd for å slite dem ut med klaging og syting. Din støtte og oppmuntring har jeg sagt utallige ganger hvor takknemlig jeg er for men kan ikke si det nok . Takk <3
SlettJeg tenker masse på deg! Jeg er lei meg for at du har det så mye vondt, og jeg blir veldig glad når jeg leser at du har gode stunder også! Jeg har besøk fra New York nå og koser meg på Lindøya på hytta med lille Emily. jeg ønsker deg og mannen en fin ferie i Hellas! Stor klem fra Toril!
SvarSlettSå kjekt!! Skjønne Emily hos skjønne mormor Det er nok like stas for dere begge.
SlettTusen takk for gode ord og for at du alltid er det Toril. Jeg setter virkelig pris på det. God klem fra meg
Skjønner ikke helt styrken din. Når mine tarmer lager helvete med meg, påvirkes hele kroppen og jeg er et puslete, lite vrak som må ha ro og et toalett i veldig nært område.
SvarSlettHar lunger som har gått i et ledtog med disse fanden innvolske tarmene bare for å minne meg om at min egen innbilte vilje styrer de, frekkasene.
Ellers har Søster det stort sett bra....:)
Søster har det bra fordi hun har bestemt seg for å ha det bra. Akkurat som meg!! Jeg tar valget hver morgen og jeg vil ha en fin dag eller gi meg over til smertene og tårene. Jeg velger meg gleden er blitt mitt uttrykk og det gjør jeg. Men du vet det ikke er lett når jeg våkner og det bølger og kverner i meg med så store smerter at jeg nesten ikke får puste. Min vilje tar over akkurat som din. Heldigvis Klem fra meg til deg :)))))
Slett