Sommer i skogen og Suldal

Det er sommer og sydenvarmt i skogen. I går var det enda en ettermiddag med 28 grader. Vi satt ute og nøt solnedgangen med kun solklær på. Det er helt fantastisk og vi bare nyter. Sist uke var mannen på jobb hver dag da han hadde vakt, men denne uken har han ferie. I går var vi og handlet materialer til det nye paviljonggulvet han skal snekre i hagen. Det klør i fingrene hans etter å starte så selv om planen var å vente til neste uke. Han kommer nok til å begynne å kutte og forberede i dag. Jeg er ikke mye til hjelp for det er for tunge løft med min nyopererte mage. Pakker lillebilen og kjører til Stavanger mens han bygger neste uke. Da har han vakt igjen og jobb hver dag og snekring om kvelden så det passer fint at jeg tar en tur hjem til mine kjære i Stavanger.

Men denne uken skal vi på fjelltur. Jeg skal ut og handle litt mat og så skal sekkene pakkes En tung til ham og en mindre tung til meg. Selv om vi har med oss minimalt av alt men det blir en del kilo og turen opp til fjellstølen er bratt. Veldig bratt. Vi kjører over Haukelifjellet til Røldal og der tar vi av til Suldal. En halvtime ned en forferdelig smal og svingete vei og vi kommer til Nesflaten hvor veien går inn til andre siden av vannet og opp i fjellet mot Kaldefjell. Stigningen starter med en gang vi begynner å gå så det er en tøff start. To bratte bakker opp og så flater det litt ut et stykke før stien går bratt oppover langs elva. De melder sol og 19 grader så det blir en varm tur. Men vi gleder oss. Tar mange og fine pauser med frisk fjellvann i koppen og nyter naturen. Villmannen min kommer nok til å bade i en fjellkulp men det er for kaldt for meg. Nesten fremme kan vi skimte den lille hytta og se at Liv venter på oss med fyr i ovnen og kaffe klar. Det er en følelse av fred og ro som jeg ikke kan beskrive med ord. Fire dager med fjelluft, fjellturer, fjellvann, fisking, stillhet, gode samtaler, mye latter og kortspill. Batteriene lades på en helt unik måte. Vi er så utrolig heldige som får lov å oppleve dette enda en gang.

(Prøv å klikk på første bilde. Mulig det kommer opp en billedvisning som gjør det enklere å se bildene store.)

 

 

 

 

 

Hvordan jeg har det? Takk, bare bra. Helt greit. Det er vel mitt standardsvar og mye enklere for folk å forholde seg til. Det er et positivt svar som er ønsket etter et slikt spørsmål. Jeg har prøvd meg på sannheten et par ganger men det slår dårlig an. Så da sier vi det slik, jeg har det greit. I dag skinner solen og jeg gleder meg dypt og oppriktig til en koselig kjøretur og en fantastisk fjelltur. At jeg gruer meg så jeg er livredd for hvordan magen, posen og smertene skal håndteres de neste fire dagene, kan jeg ikke skrive om akkurat nå. Har planlagt alle de praktiske problemene så langt jeg kan men min redsel og mine følelser må jeg bare manne meg opp til å takle. Sprenge grenser!

Tanker og refleksjoner

To en halv måned med pose på magen. Det burde begynne å bli hverdag og normalt for meg, men det er det ikke. Jeg strever hver dag med å akseptere denne posen. Mye av årsaken er nok at jeg fremdeles har vondt og derfor ikke klarer å føle alle fordelene enda. Det vil ta mange måneder så jeg må være tålmodig.

 

Denne gang er jeg så utrolig mye flinkere til å være sosial aktiv. Sist gang jeg hadde stomi stengte jeg meg inne i min trygge hule i skogen i et halvt år. Nå har jeg vært på ferie med et hav av utfordringer, stor barnedåp, kaffeselskap, hatt gjester to ganger og handlet på butikken alene. Jeg er så stolt av meg selv, men det koster. Kjevene mine er ømme av alle timene med sammenbitte tenner for å klare å presse meg selv videre. Hadde jeg hatt en normal tarm som tømte seg en gang til dagen så kunne jeg slappet mer av. Men min tarm tømmer seg med full pose to ganger før morgenkaffen er drukket. Utover dagen kommer det litt og litt men nok til at jeg må skifte stomibandasje tre, fire ganger. Så enda en halvfull pose etter middag og igjen ved kvelds og så en liten prikk før leggetid. Om natten sover tarmen med meg.
Når jeg skriver dette nå går det opp for meg at det slett ikke er rart jeg sliter med å akseptere denne posen. Jeg har jo fulltidsjobb med skift og mageknip. Likevel må jeg minne meg selv på at før september, da de umenneskelige smertene og betennelsen startet, satt jeg like mange timer på do. Jeg hadde så store magekramper at jeg lå vridd i sengen. Nesten hver dag. Jeg kunne ikke forlate do før jeg var helt sikker på at det var tomt for å slippe bleier fordi tarmen var ødelagt av de fem operasjonene jeg måtte ha for å lukke fistelen. Skulle jeg ut på noe om morgenen stod jeg opp klokken fem for å starte prosessen med tømming og store klyster. Ingen visste hvor mye jeg strevde Ikke engang min mann. Jeg brukte alle kreftene mine på å lage en så normal dag som mulig. Jeg var fysisk og psykisk utslitt. Da begynte smertene. Endetarmen ble full av betennelse og smertene var umenneskelige fordi den syke tarmen var vond mens den rev og slet i sammenvoksingene fra alle operasjonene for tre år siden. Jeg har vært syk i tarmen siden 2007, hatt 6 store operasjoner, smerter, klyster, fortvilelse og panikk og nå et liv med stomi. Hvordan kan jeg forvente at to en halv måned skal fikse alt dette? Jeg vil så gjerne være frisk, sterk og full av liv. Det er jeg nok nå også. Men må bare hvile litt mellom hver aktivitet. En ny hverdag begynner sakte å ta form.

I Hellas hadde jeg nesten ikke problem. Maten og livsstilen der passet min mage da og det gjør den enda. Mens vi var på Skiathos byttet jeg pose mindre enn halvparten av hva jeg gjør hjemme. Det er mitt lille paradis hvor jeg får hvile meg og samle krefter. Sammen med min kjære, kjære mann.

 

Ikke sånn det skal være.......

Det ble ikke sol i dag. Håper sommeren bare har en liten pause for denne kalde vinden kombinert med skyer er ikke trivelig. Tenkte jeg skulle gjøre noe ut av dagen, og siden jeg måtte handle middag kjørte jeg likegodt til et nytt handlesenter. Trippet glad og lett på foten rundt og kikket på alle de nye butikkene. Jeg hadde på meg leggkorte,hvite thights  og en lett tunika med hvit heklet jakke over og poseskiftbagen i håndvesken. Det var salg i alle butikkene så jeg tenkte å bli der en stund. Men i den ene enden av senteret, langt, langt unna wc, skjedde det noe. Jeg fikk et enormt press i den tarmstumpen som er koblet av. De økte og økte så jeg ikke kunne bevege meg. Jeg knep igjen så godt jeg kunne men tapte. Denne tarmstumpen produserer gulbrunt slim som må ut en gang i uken. Det ordner jeg med klyster og så har det ikke vært noe problem resten av uken. Til i dag! Jeg gikk stille og rolig den lange veien til handicap wc med vask. Låst! Banket på, men det var ingen der. Det var bare låst. Helt utrolig. Inn på vanlig wc for å sjekke tragedien. Og en tragedie var det. Der satt jeg på doskålen og måtte bytte stomipose uten vann tilgjengelig og med en truse som jeg bare måtte kaste. Tror ikke det er mulig å føle seg så liten. Så nedverdiget. Så ekkel. Så alene.




Alle de følelsene er bare inne i mitt hode. Det var ingen som så eller merket noe som helst og når jeg gikk ut av wc var jeg god som ny. Bare jeg selv som visste. Jeg gikk inn i matbutikken for å handle dagens middag. I kjøttavdelingen fikk jeg en ny stor kul på magen og alt var komplett. Det kunne ikke bli mer ubehagelig nå. Nytt dobesøk, denne gang på handicap wc i etasjen under, så kjørte jeg hjem. Men først kjøpte jeg fire korger med nyplukkede jordbær. Det fortjener jeg virkelig i dag.

Sommerlørdag

Med en sprudlende morgenglad mann som kvitrer og synger om morgenen må man bare opp tidlig. Du kan bare sove mer, sier han. med håp om det motsatte i stemmen, så da står jeg opp. Jeg liker å stå opp tidlig og pleier normalt å våkne veldig tidlig selv. Men når jeg er sliten og lei vil kroppen og hodet sove mye mer. Sånn har jeg alltid vært når livet er tungt. En slags flukt for å slippe å våkne og kjenne at problemene fremdeles er der. Motvillig tvinger jeg kroppen til å våkne og etter litt frokost og kaffe føles det mye bedre.
Nå forsvinner tåkeskyene ute og det blir en fin dag igjen. Jeg skal luke fjellbedet mitt og klippe noen busker i dag. Bare kosearbeid og ikke noe slit. I går og dagen før ble det alt for mye husarbeid så jeg måtte ta en pille. Men det var verd det for jeg koste meg skikkelig og endelig er hvite, nystivede sommergardiner på plass.

I går var det en ekte sommerdag med sol og varme hele dagen. Vi trakk inn i skyggen under paviljongtaket om ettermiddagen. Jeg hadde vært og handlet mat og litt blomster og selvsagt norske jordbær. Det var tilbud med tre for hundre så det blir jordbær og ekte vaniljeis i dag også. Å kunne spise litt iskrem igjen av og til etter så mange år er ren nytelse.Vi koser oss i teltet som jeg kaller paviljongen. Pc eller bok med radioen stille i bakgrunnen. Eller helt stille og bare er, mens jeg sitter og ser utover åsene og solnedgangen.

Sommer i pose og sekk

Det er sommer i skogen. Vinden er unormalt sterk så skikkelig sommerfølelse får vi ikke men nå sitter jeg ute i teltet og skriver med kun en bikini på. Men det er sol og blå himmel og vi har hatt tre uker med knallvær på Skiathos så vi har fått sommer i både pose og sekk og enda er det kun 10.juli og mye sommer igjen.

I går hadde jeg en fæl dag. Våknet med smerter i magen. Den føles sårt, ømt og krampevondt. Hvorfor jeg får disse smertene i perioder vet jeg ikke og det skremmer meg. Løfter jeg for mye? Er det maten? Er det ny betennelse? Må jeg operere igjen? I går hadde jeg ikke lyst til å stå opp for jeg syntes livet var for tøft. Jeg hadde hatt en herlig dag dagen før med besøk av min yngste sønn Erik, hans samboer Kristine og hans kamerat Tobbi. Det var så godt å klemme gutten min så jeg hulkgråt i armene hans. Som jeg savner guttene mine! Og Stavanger! Livet er godt her i Huset i skogen men det er så lenge siden jeg var hjemme i Stavanger fordi jeg har vært syk. Nå planlegger jeg en tur i juli og det vil gjøre meg godt.

I dag tok mannen fri for å være med meg etter min tøffe dag. Det ble mye tårer og mange gode samtaler i går. Posen på magen er noe dritt! Men jeg må bare finne ut av det og lære å se alle fordelene. For de er der. Vi kjørte til Ski og leverte bilen min til service og skift til sommerdekk. Mens lillebilen var på verksted tok vi en koffert til butikken og fikk bekreftelse på at den er ødelagt og hva den koster. Begge hjulene på den var knust da vi kom til Gardermoen sist uke, så vi må sende erstatningskrav til Thomas Cook. Butikken kastet den ødelagte kofferten og vi gikk ut med en helt ny, ganske så dyr, Samsonite. Håper erstatningen går like knirkefritt som hos SAS i fjor sommer.
Jeg var også på Babyshop og hentet bleiebøtten de har holdt av til meg. Selve bøtten fikk jeg gratis når jeg kjøpte refiller så det er verd et forsøk. Tenk om jeg slipper hundeposene når jeg er hjemme. Det hadde vært en god følelse. Jeg skifter pose fem seks ganger de fleste dagene. Mitt rørsystem er ikke som alle andre sitt som tømmes en gang daglig eller sjeldnere, så det er travle dager. Frister til ikke å spise mat for da kommer det ikke noe ut. Men det er ikke vondt når posen fylles og det er en så stor lettelse at jeg må bare finne ut av dette poselivet.

De tre ukene på Skiathos ga meg erfaringer om posestell og badeliv som vil gjøre neste tur enklere. Jeg ble så lei av å dra og heise på bikinibuksa så posen ikke skulle vises over kanten at jeg bestemte meg for å kjøpte badedrakt. Bikinibuksa dekker posen helt men når den er våt og jeg går ut av vannet og "alles" øyne er på meg så siger den litt ned og posen stikker et par cm over kanten. Tror du folk visker og tisker? Korrekt! Det gjør de uten å prøve å skjule det og jeg føler med så unormal at jeg vil synke ned i sanden På gode dager stod jeg med den rene, tomme posen rett ut i luften når jeg skiftet fra badetøy til klær før vi skulle gå. Da så de en annen vei og ble flaue. Og jeg bet tennene sammen og sa ikke noe til min mann eller noen andre. Følelsene bygget seg opp og en del av dem kom nok ut i går. I dag kjøpte jeg ny badedrakt. Mye dyrere enn jeg noen gang har kjøpt men den skal være lekker, ikke for høy skjæring, skjule at det er en pose under der, stramme over magen men ikke over posen. Jeg fant virkelig en som passet til alle mine krav. Prøve badedrakt med knallbrun kropp kan anbefales. Klart jeg kjøpte den dyre badedrakten. Fordi jeg fortjener det! 

Bilde av meg og badedrakt kommer.......Hvis jeg tør:)
 

Norsk sommer, frieri og dåp

Har vært hjemme i fire dager og har endelig landet. I morges var det godt å våkne i min egen seng av solen som skinte inn vinduet. Kjente at jeg var hjemme og gledet meg til en fin dag. Jeg kjenner solen lagret i huden og hjertet etter de fantastiske tre ukene vi hadde i vårt paradis. Jeg har blogget litt hele tiden så skal ikke gjenta hva vi gjorde og hvordan dagen våre var. Vi var ute og spiste sammen med våre australske venner omtrent r annen kveld. De gjorde ferien vår enda mer innholdsrik g jeg nøt timene sammen med dem. Første kvelden vi møttes spøkte de om min pose og det gjorde at jeg slappet helt av når vi var sammen Ingen angst for at det skulle komme lyder eller at det ble en ball på magen. Tusen takk Lyn og Alan for de fine kveldene vi hadde sammen. Dere er skjønne, morsomme, behagelige og pratsomme. Perfekt.

 

Jeg reiste ned dit som pasient. Da koffertene skulle pakkes brukte jeg flere dager og måtte legge meg og hvile flere ganger hver dag. I dag klippet jeg hekken! Jeg ble utrolig fort sliten i dag og da ble jeg helt oppgitt og lei meg. Vil så gjerne være så frisk og sterk som jeg var før. Mannen minnet meg på hvor svak jeg var for fire uker siden og det hjalp. Når jeg blir sliten kommer smertene og jeg er nødt til å ta en smertestillende. Jeg liker det ikke! Blir redd når smertene kommer og tror at jeg nå blir syk igjen og må ha andre del av operasjonen. Det er vel en naturlig angst etter alt jeg har vært gjennom. Hver dag byr på utfordringer i mitt nye liv og vi strever begge med å takle dem. Den største utfordringen er nok meg som strever hver dag og blir lei meg og stille. En slags sorg over alle de umenneskelig vonde timene og hvordan livet mitt har endret seg. Tar en dag om gangen og en utfordring og gangen og nyter mestringsfølelsen når jeg opplever den.

 

 

 

Det skjer så mye positivt for tiden og den største dagen var nok på torsdag da vi ble invitert på kaffe til datteren sin samboer. Han var alene hjemme og tok i mot oss i en prikkfri leilighet med bordet dekket med nydelig kaffe, jordbær og kesam. Vi forstod vel fra sms invitasjonen at det var noe på gang da han skrev at det var noe han ville spørre om. Da han tok imot oss alene ble vi enda sikrere, og helt riktig, han spurte om hennes hånd og ville fri til henne. Jeg svelget og svelget men klarte ikke å skjule tårene. Det var utrolig rørende og datterens far var like rørt og veldig smilende. Denne herlige unge mannen er hjertelig velkommen inn i familien og vi gleder oss til bryllup neste sommer.

Da skal vi også i bryllup til mitt gudbarn og hennes kommende mann. I morgen skal vi til Hønefoss i barnedåp til gudbarnets niese. Pakken står ferdig innpakket og kort skrevet og jeg gleder meg veldig til en fin dag sammen med den herlige familien.

Det er lørdagskveld og vinden har stilnet ute. Da passer det fint med en kveldsstund i paviljongen dekket med myggnett og rolig musikk fra radioen.