Sommer i skogen og Suldal

Det er sommer og sydenvarmt i skogen. I går var det enda en ettermiddag med 28 grader. Vi satt ute og nøt solnedgangen med kun solklær på. Det er helt fantastisk og vi bare nyter. Sist uke var mannen på jobb hver dag da han hadde vakt, men denne uken har han ferie. I går var vi og handlet materialer til det nye paviljonggulvet han skal snekre i hagen. Det klør i fingrene hans etter å starte så selv om planen var å vente til neste uke. Han kommer nok til å begynne å kutte og forberede i dag. Jeg er ikke mye til hjelp for det er for tunge løft med min nyopererte mage. Pakker lillebilen og kjører til Stavanger mens han bygger neste uke. Da har han vakt igjen og jobb hver dag og snekring om kvelden så det passer fint at jeg tar en tur hjem til mine kjære i Stavanger.

Men denne uken skal vi på fjelltur. Jeg skal ut og handle litt mat og så skal sekkene pakkes En tung til ham og en mindre tung til meg. Selv om vi har med oss minimalt av alt men det blir en del kilo og turen opp til fjellstølen er bratt. Veldig bratt. Vi kjører over Haukelifjellet til Røldal og der tar vi av til Suldal. En halvtime ned en forferdelig smal og svingete vei og vi kommer til Nesflaten hvor veien går inn til andre siden av vannet og opp i fjellet mot Kaldefjell. Stigningen starter med en gang vi begynner å gå så det er en tøff start. To bratte bakker opp og så flater det litt ut et stykke før stien går bratt oppover langs elva. De melder sol og 19 grader så det blir en varm tur. Men vi gleder oss. Tar mange og fine pauser med frisk fjellvann i koppen og nyter naturen. Villmannen min kommer nok til å bade i en fjellkulp men det er for kaldt for meg. Nesten fremme kan vi skimte den lille hytta og se at Liv venter på oss med fyr i ovnen og kaffe klar. Det er en følelse av fred og ro som jeg ikke kan beskrive med ord. Fire dager med fjelluft, fjellturer, fjellvann, fisking, stillhet, gode samtaler, mye latter og kortspill. Batteriene lades på en helt unik måte. Vi er så utrolig heldige som får lov å oppleve dette enda en gang.

(Prøv å klikk på første bilde. Mulig det kommer opp en billedvisning som gjør det enklere å se bildene store.)

 

 

 

 

 

Hvordan jeg har det? Takk, bare bra. Helt greit. Det er vel mitt standardsvar og mye enklere for folk å forholde seg til. Det er et positivt svar som er ønsket etter et slikt spørsmål. Jeg har prøvd meg på sannheten et par ganger men det slår dårlig an. Så da sier vi det slik, jeg har det greit. I dag skinner solen og jeg gleder meg dypt og oppriktig til en koselig kjøretur og en fantastisk fjelltur. At jeg gruer meg så jeg er livredd for hvordan magen, posen og smertene skal håndteres de neste fire dagene, kan jeg ikke skrive om akkurat nå. Har planlagt alle de praktiske problemene så langt jeg kan men min redsel og mine følelser må jeg bare manne meg opp til å takle. Sprenge grenser!