Tur retur Stavanger

Pakket kofferten og lillebilen dagen etter vi kom hjem fra fjellet. Burde nok ha hvilt meg noen dager men den uken passet best og om jeg utsatte turen ville det bli høst før jeg fikk vært med guttene mine igjen. En uke hjemme i Stavanger gjorde godt for sjel og hjerte. Ikke kroppen. Det ble spising til ulike tider og mye kafemat. Jeg spiser normalt til absolutt faste tider og i faste mengder. Uten slingringsmonn. Da trives min mave best og hverdagen blir enklere. Vi var akkurat kommet hjem fra fjellturen da jeg kjørte vestover så maven hadde ikke fått kommet i system igjen. Den protesterte hele turen bort og jeg måtte besøke flere rasteplasswc langs sørlandskysten. Elleve poseskift før ankomst Sola. Der spiste jeg middag på kinarestaurant sammen med en av sønnene før jeg kjørte videre til Stavanger og min venninne. Maven fortsatte å tømme seg i omtrent samme tempo hele uken så jeg er sliten og øm i hele tarmsystemet i dag.

 

Jeg var nok litt tøff som dro avgårde slik alene. Kroppen protesterte men jeg må utnytte dagene når jeg føler at energien er toppladet, så da kaster jeg meg ut i det. Etter åtte måneder låst til sengen med smerter har jeg mye å ta igjen og vil ut i livet igjen. Varme og ekte klemmer fra mine tre skjønne sønner, tanter og onkel, bror og svigerinne, nevø og grandniese og alle mine gode venner bar meg videre på en bølg av gode følelser. Denne uken gjorde meg godt. Bedre enn noen medisin eller hvile kan gjøre. At jeg fikk bade i havet på Solastranden flere ganger var en ekstra bonus. Jeg følte meg så levende!!!!
  

Jeg strever forferdelig med å godta denne stomien. Det kverner i hodet mitt hvert minutt og jeg kjemper for å ikke gi meg over. I dag har jeg tatt det veldig rolig fordi jeg har hatt så vondt i maven. Men i kveld kledde jeg på meg arbeidstøy og gikk opp og støvsuget og vasket bilen. Slik jobber jeg meg bort fra vonde og triste tanker. Ikke for å glemme dem, men for å kjenne på livsgleden og ikke fortvilelsen. Akkurat nå sitter jeg og skriver i teltet mens jeg nyter solnedgangen. På radioen er det munter musikk og i morgen venter en ny fin dag som jeg skal nyte med minnene om de fine Stavangerdagene i hjertet og under huden. Der ønsker jeg å ha fokus. Ikke på posen og den vonde stumpen.