Men i dag er nå

Jeg bruker bloggen min som terapi for å rydde i alle tankene som raser rundt i hodet mitt, særlig på dårlige dager. Bloggen er også en fin måte for meg og dele min hverdag med mine venner og familie. Jeg skriver ofte om opplevelser og tanker som er vanskelig å sette ord på når vi møtes. Mine problemer er knyttet til et område av kroppen som er vanskelig å snakke om for mange. Jeg har vært hjelpepleier i sa mange år at jeg kan snakke naturlig om slike kroppslige funksjoner, men jeg moderer meg til nesten taushet når jeg skal fortelle om hvordan jeg har det. Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg kan dele med dere her i bloggen og en del på Facebook. Og enda mer takknemlig for all støtten jeg har fått. Dere har støttet meg videre og gitt meg utrolig energi.

 

I går hadde jeg en dag med tanker om hvordan livet mitt var før stomien. 26.april 2013 er en merkedag for meg som for resten av livet vil omhandle før og etter stumpen på magen. I går var den gang og i dag er nå. Jeg har hatt en lys og fin dag i dag. Har byttet pose like mange ganger og har hatt like mye ubehag rundt stumpen men likevel en fin dag uten noen spesiell grunn. Slike dager er viktige og gir meg krefter og mot til å streve videre.

 

Stortingsvalget er mens vi er i Hellas så i dag forhåndsstemte vi på rådhuset. En lang spasertur i sentrum fikk vi også tid til før regnet kom. Middag ute i teltet mens det regnet var nesten idyllisk og veldig koselig. At jeg etterpå er så frisk at jeg kan ta oppvasken er nok den største gleden. Jeg elsker å vaske opp og slipper ikke mannen til så sant smertene rundt stomien er små nok. Vi har selvsagt en del fat og glass som kun kan håndvaskes og disse brukes til daglig. Noen kaller det en slags sykdom, jeg kaller det en glede og en hverdagskos.