Klar til avreise

Kofferten ble pakket i går og i dag er det hagen som skal forberedes på å klare seg alene i to uker. Så skal selvsagt badet vaskes, hele huset støvsuges, dyner luftes og nytt sengetøy på. Helgerengjøring på en mandag slik jeg alltid gjør når vi skal reise. Det er som en angst at huset bare må være rent når jeg reiser fra det. Og så er det herlig å komme hjem igjen når alt er rent og i orden.

I kveld blir det hjemmeSPA med fotpleie, bodyscrub, neglestell og hårstell. Behagelige ferieforberedelser før to herlige uker med sol, strand og badeliv. Natten blir kort så vi prøver å gå tidlig til sengs men det er ikke enkelt å finne søvnen. Men i morgen spiser vi lunsj på Megali Ammos House og med det i vente trenger jeg ikke mye søvn.

Jeg gleder meg intenst til disse to ukene selv om jeg vet de byr på store utfordringer. Sist vi var på øya var jeg nyoperert og nå er jeg heldigvis mye sterkere. Det gikk veldig bra den gangen så forventer at det går enda bedre nå. Men der er problemet. Jeg forventer. Jeg stiller så store krav til meg selv. Min nye hverdag betyr at jeg må ha god tid til alt, planlegge og hvile. Da nytter det ikke å dure rundt som en kanin og gjøre alt på en gang. Jeg skulle så gjerne, så forferdelig gjerne, ha kunnet reist og badet og kost meg uten den posen på magen min. Tårene triller bare jeg skriver om det nå så jeg skifter tema.
Mens jeg var syk i vinter drømte jeg om morgenbadet på Megali Ammos. Lukket øyene og så for meg vannet lyset, luktene og lydene. Da vi kom dit i juni var vannet så kaldt og jeg så nyoperert at jeg ikke klarte mer enn to morgenbad. Nå er det mye varmere i vannet og jeg er litt sterke så nå blir det morgenbad hver morgen. En glede så ekte og så sterk at jeg mangler ord.