Høst og nye tider

I går leverte mannen oppsigelsen på jobben. 1.januar går han over på AFT og blir førtidspensjonist. Det blir en ny hverdag for oss begge to og jeg tror vi gleder oss like mye. Mine dager er mye bedre når han er hjemme og vi har en fin rytme i vår gjøremål. Han har jobbet 60% dette året men det ble ikke slik som planlagt siden han måtte ta over alle mine oppgaver i hus og hage i tillegg til å være pleier for meg. Så han har ikke fått tid til å kjede seg og det er han veldig lite flink til. Der ligger den største utfordringen. Tror det blir en del oppussings prosjekt etter nyttår.

Lillebilen har jeg snart hatt i tre år. I disse årene har jeg vært mer syk enn planlagt og fra november til juli stod den helt stille i garasjen. Jeg har en avtalt pris og kan kjøpe den ut så jeg får en nesten ubrukt bil til en fin pris men vi har ikke behov for to biler etter nyttår. Kjekt å ha men de pengene vil jeg heller bruke til å reise for, og mannen har lovet at det skal vi, så blir bilen levert tilbake i slutten av november.
En lang avskjedstur med bilen til Vestlandet har jeg både lyst på og behov for. Koser meg på lange bilturer og har behov for å møte mine kjære venner og familie i Samnanger og Stavanger. Jeg skal gjøre noen avtaler i helgen så vet jeg om jeg kan få gjennomført denne turen over fjellet. Ønsket er å kjøre over Hardangervidda i sol og med vakre høstfarger. Snø og sludd er ikke like bra så jeg velger kjørerute etter værmeldingen. Jeg må ha så mange og lange pauser så det er viktig å velge en reisestrekning hvor jeg enkelt kan finne toalett og hvile muligheter.


Noen av dere vil nok synes jeg er alt for dristig og tøff som planlegger en slik tur og det er vel rett. Men jeg har så sterkt behov for å utfordre meg selv på en måte jeg vet jeg takler at jeg bare må. Jeg har mistet så mye tid ved å ligge i sengen og jeg er hysterisk livredd for at smertene skal komme tilbake og jeg får et liv med kronisk smerte og uten bilkjøring. Denne angsten prøver jeg å skyve bort men den dukker opp gjentatte ganger daglig. Blir jeg syk igjen så vil jeg finne en måte å takle det på så det er unødvendig å tenke om, hvis og kanskje. Likevel slår tanken meg i hodet når jeg våkner, når jeg kjenner at livet er godt og ikke minst når jeg skal sove.

Men akkurat NÅ er alt bra. Akkurat nå føler jeg meg sterk og er helt uten smerter. Det er fredag og solen kommer når tåken letter. Snart kommer mannen hjem fra jobb og vi får langhelg sammen. Langhelg med mye hagearbeid og fine solnedganger er mitt ønske for helgen.