I morgen skal jeg på mitt første stomi treff. Første gang jeg skal møte andre i samme situasjon og det både gruer og gleder jeg meg til. Håper at det skal gi meg et puff fremover men det er avhengig av hvem jeg møter. Livsglade, positive damer i min alder eller yngre er det jeg håper å møte.
Selv en grå og tung dag kan bli fin. Særlig med litt shopping og monteringshjelp. Kjøkkenet er det lyseste rommet i huset og jeg bruker mye tid ved kjøkkenbordet hvor jeg sitter akkurat nå. Jeg ønsker derfor å sitte godt og det betyr en stol med godt sete som er så lav at jeg når gulvet med mine korte legger. Et skap ved siden av meg til laptop, bøker og skrivesaker har jeg også hatt høyt oppe på ønskelisten. I dag fikk jeg begge deler pluss at jeg fikk sortert skruer og lest monteringsanvisning. Elsker det og håper alltid at det er massevis av skruer og duppeditter. Det var det og nå er kosekroken min klar og jeg kan flytte sakene mine inn i skapet og hente internettradioen så jeg får min lokale Rogalandssending og mine greske kanaler. Stolen er perfekt for mannen saget av flere centimeter på hvert stolben. Jeg vet ikke hvem de lager disse stolene til men jeg er kun 165 cm høy. Forresten akkurat passe høy, for jeg rekker perfekt ned til gulvet når jeg står.
 |
| Masse skruer:)))))) |
 |
| Her lades og lagres min pc når den ikke er i bruk. Har ikke flyttet inn i skapet enda men blyanter og penner er på plass. |
 |
| Skap og stol på plass. Ny stol til mannen også men bittelitt høyere enn min |
Kjære,kjære Annlaug! Tror jeg kan ane hvordan du har det! Vondt! Vi pårørende har det også vondt. Jeg føler hvertfall at det kan bli veldig vanskelig å sette meg inn i hvordan, i mitt tilfelle da, hvordan du og Per har det i deres kamp. Det er fryktelig vondt for oss også å se at de kjæreste vi har i verden sliter sånn. Og vi, jeg hvertfall blir veldig stille og rastløs på samme tid. Men dette skal vi komme igjennom sammen Annlaug! Håper at vi kan treffes snart! Både her hjemme og på Skiathos! Glad i deg vennen min og masse, masse lykke til! <3
SvarSlettTusen, tusen takk, kjære deg:)))) Tenker mye på dere Vet at det er en krevende og tøff periode for dere begge. Jeg var sengeliggende i 8 mnd derav 3 lange mnd på sykehus. Hvor tøft det var for Erik visste jeg men han satte ikke ord på det før en lun kveld på Skiathos Da brast boblen og vi hadde en godt prat. Ta vare på deg selv kjære deg og hold kontakt og fortell hvordan dere har det <3 Kjempeklem til deg fra meg :)))
SvarSlettDet kan jeg tenke meg ja! :) Utrolig hva en liten gresk øy kan gjøre med folk! <3 Det er ingen andre steder i verden hvor Per og jeg har det bedre enn på Skiathos, og det blir bare bedre og bedre for hver gang vi er der nede. Vi har prøvd andre greske perler, men ingenting er som den øya. Jeg har også vært på turer åPer, men det blir ikke det samme. Jeg blir skrekkslagen med tanken på at det ikke skal gå bra med han. Å reise til Skiathos uten han er utenkelig! Men det skal gå bra. Vi skal til Skiathos mange, mange ganger framover. Det har jeg bestemt, og jeg pleier å få viljen min ;)Nå gleder jeg meg til at han kommer hjem på lørdag. Da blir han hjemme to uker før "neste runde". Stor klem fra meg! :)
SvarSlett