Dagene blir kortere

Advarsel: Avsnitt 1 inneholder utrivelige beskrivelser. Hopp til avsnitt 2 for koseligere lesing

Det går mot vår og dagene blir lengre og lysere for hver dag. Men mine dager blir kortete og kortere fordi det tar så lengre tid før smertene og spasmene slipper taket. På tirsdag startet jeg dagen klokken halv fem om ettermiddagen!  Da slapp det endelig og jeg stod opp og sa godmorgen til min fortvilte mann. Dagen etter var heldigvis bedre da var jeg klar rett før 12 for da hadde jeg bare de vanlige, ubeskrivelig forferdelige smertene i endetarmstumpen. Det er den som gir de enorme smertene jeg får smertestillende for og som må opereres. Denne stumpen produserer slim og fordi den er betent også blod. De dagene den skal kvitte seg med dette er smertene ekstra store. Varmeflaske og sengeligge i tillegg til piller er eneste utvei da.
Spasmene overfor der tarmen er lagt ut på magen er som åpningsrier i en fødsel og kommer når tarmen skal tømmes om morgenen. Da får jeg kramper og spasmer som gir seg når tarmen er tom. Det kan ta en halvtime eller det kan vare i omganger i timevis. Har jeg uten vitende fått i meg litt krydder eller litt mat jeg ikke tåler så er det så vondt at jeg nesten besvimer. Alle som har født barn vet hva smerter jeg snakker om. Jeg stønner, peser og svetter meg gjennom time etter time. Noen dager går dette helt smertefritt men jeg vet aldri når så om jeg skal være et sted tidlig må jeg stå opp fire timer før for å bli klar. Slik har jeg hatt det siden 2006 og det er kronisk smerter som jeg må leve med. Jeg har prøvd alle dietter som finnes og en periode spiste jeg mat som var både lactosefri, glutenfri, fettfri og fruktosefri på en gang. Har selvsagt en lang liste med mat jeg absolutt ikke kan spise men selv med trygg mat kommer spasmene.
Trøsten er at når det er tomt så har jeg det greit resten av dagen. Selvsagt forferdelig sliten etter å ha strevd så lenge og vondt i ledd og muskler som er en sidevirkning av min sykdom. Om natten når jeg sover så sover tarmen også. Da er det stille og fint.
Men i den andre delen av tarmen, den på nedsiden av hullet på magen. Der har jeg den tarmstumpen som gir meg de grusomme smertene og som jeg får piller for å dempe. Disse smertene gir seg ikke men kverner døgnet rundt. Våkner jeg etter at smertene har grepet fatt i meg tar det timevis før jeg blir smertefri. Prøver å unngå å gå over til sterkere midler Jeg står i helsekø for undersøkelse av denne og så ny kø for å utrede hvordan den skal opereres.
Beklager denne lange forklaringen men jeg får så mange spørsmål at jeg tenkte jeg skulle svare litt grundig uten å gå i detalj. Dette er en kjapp og litt overfladisk beskrivelse av mine plager. Spør heller om du lurer på noe for jeg er redd for å skremme dere om jeg går i detaljer.

Hva gjør man for å lyse opp dagen når været er grått og trist dag etter dag? Jeg er så heldig at jeg får lage bryllupsinvitasjoner, kirkehefte, bordkort, takkekort osv til bryllupet i juni. Det er kosearbeid på høyeste plan for meg. Gleder meg til hver dag og kan ikke starte tidlig nok med denne jobben. De av dere som orket å lese første avsnitt ser problemet mitt her siden mine dager er veldig korte. Men poenget mitt er at jeg har hatt fine lyse dager med å lage nydelige invitasjoner. De er ikke sendt ut til gjestene enda så jeg kan ikke vise bilde av dem.
En annen ting jeg gjør som lyser opp min dag er å prøve å lære gresk. Da går jeg på kurs en dag i uken og det er i dag! Gleder meg til et par timer med gresk sammen med en herlig damegjeng og vår kjekke Nikos. Planen var å lese litt lekser og ta igjen det jeg gikk glipp av i høst. Da måtte jeg slutte på kurset pga smertene. Men jeg har ikke orket å finne frem greskbøkene. Smertene er enda større nå men jeg begynte planleggingen av medisinering i går formiddag for at jeg skal klare å gå i kveld. Det er nok ikke riktig å presse seg slik men psykisk helse er viktig så jeg skal prøve. Jeg gir meg ikke og det er min styrke. Noen dager føler jeg at jeg drukner at jeg ikke vil klare neste time. Men så finner jeg nye krefter langt på bunnen og klatrer meg opp igjen. De dagene prøver jeg å gjemme meg for jeg vil ikke trekke mannen med meg i min fortvilelse. Han er heldigvis opptatt med å hugge ved eller som nå med oppussing av rommet nede.
Rommet har begynt å skifte farger fra den gang moteriktig gult og burgunder med en tapetbord midt på. Nå blir det lyst og lekkert. Jeg har klart å male et vindu og en dør. I mitt tempo og det er nok for sent for ham. Nå får vi likevel ikke resten av tapeten før på mandag så vi ( han) har god tid til å gjøre ferdig malejobben. Jeg håper å kunne orke å male døren for det er så kjekt. Han kan male karmen men selve dørflaten er min glede.