Noen dager er det all right

Andre dager ikke. I dag er det ikke, og i går var det absolutt ikke. De nye medisinene hjelper men ikke godt nok. Jeg har kjempet meg gjennom en lang natt og nå morgen. Jeg er så sliten og så lei at nå har jeg problemer med å samle positiv energi. Derfor skriver jeg blogg i dag. Samle tankene og få se det svart på hvitt at det er synd på meg men at jeg har mye å være glad for likevel. Sånn er det bare. Syv dager igjen. Syv dager til hva? Til å snakke med en lege på Ahus og gi ham de opplysningene han trenger for å sende meg videre. Han har ingen mirakelkur så smertene vil ikke forsvinne neste fredag. Men da begynner ballen å rulle og det er et stort fremskritt. Fastlegen har snakket med dem i dag om økt og endret medisineringen før hun ringte meg. Jeg skal til henne igjen straks jeg har vært på Ahus. Hun slipper meg ikke!



Håpet om at de nye medisinene virker er stort så jeg kjenner en spire av yr glede ved tanken. Da kan jeg være en stund ute med plantene mine i hageboden. De koser seg i lyset og har allerede begynt å spire. Jeg bruker meditasjon som et middel til å klare dagene men det er enda sterkere enn meditasjon å stelle med blomstene mine. Jeg har Pelargonia i 4 varianter, Fucsia, Hortensia og Oliventre. Georgineknollene ligger i kjelleren en stund til. En av mine venner skriver i sin FB status at de har sol. Hun bor på andre siden av Oslofjorden så da er det lov å håpe at den kommer hit også. Jeg tviler for ute er det helgrått. For en tid siden kjøpte jeg sånt lys som gradvis skal vekke meg om morgenen. Det er en behagelig måte å våkne på og gir meg en følelse av sol og lys i hodet. Ikke det samme som solskinn men et lite bidrag.



Mannen er nede og maler i dag også. Nå er det yttergangen som males. Jeg skal ned og se hvor fint det blir så snart den doble dosen virker. I går hadde vi den første visningen av det nye rommet Den kommende bruden var på brudekjoleinspeksjon sammen med sin forlovede. De likte rommet like godt som oss. Når bare mannen blir ferdig der nede så kan vi ta det i bruk.
I ettermiddag skal jeg stelle meg og pynte meg litt for da skal vi på biltur. Ikke så langt, men ut blant folk skal jeg og det gir ny energi selv om jeg blir sliten. Apotek og Nille er planen. Nye medisiner og nytt pledd bare må jeg ha og mens jeg er der og har bærehjelp kan jeg hamstre litt mer stearinlys. Levende lys er en kilde til glede og energi i denne mørketiden så her er ingen krok mørk.

 

Greskkurs og middag med greskdamene i morgen har jeg meldt forfall til. Jeg hadde ikke engang klart bussturen så det er helt utenkelig. Å lese lekser med tunge greske gloser og hodet fullt av medisin er heller ikke enkelt. Kurskvelden for to uker siden holdt meg svevende i dagevis så det er kjempetrist at jeg ikke kan klare det i morgen.

Jammen fikk jeg en liste med glade ting i dag også. Nå klør jeg på nesetippen så da vet jeg at morfinen begynner å virke. Kløe er en kjent bivirkning men kun på nesetippen er jeg visst alene om. Jeg har en overfølsom kropp som reagerer sterkt på plast, parfyme, nikkel og metaller. Ikke rart legene synes jeg er en gåte.