Hjemme alene og planlegger

Sist uke jobbet mannen tre dager og denne uken to. Trives godt i mitt eget selskap og burde egentlig sette pris på å være litt for meg selv. Men det gjør jeg ikke. Huset er tomt og rart. Jeg har blitt så vant til at vi er to hele dagen og trives så godt sammen med solstrålen min. Heldigvis. Men planlegger selv å jobbe et par dager i uken etter jeg er operert. Da blir han hjemme alene.

I går var vi i Sverige. Ikke akkurat langtur siden vi bor en time fra grensen, men en koselig handletur. Denne turen ble ekstra koselig fordi vi besøkte en familie fra Hønefoss med tre herlige unger som er på ferie i en hytte. Det ble en så fin og glad dag og mange gode klemmer.
Neste uke er planen å kjøre til Stavanger igjen. Ikke så mye byliv men hytteliv denne gangen. Våre venner har hytte på en øy i Ryfylke. Med båt, krabbeteiner, fiskegarn og egen badestrand. Sol er bestilt men regntøy pakkes alltid med når vi drar vestover. Vi kjørte to fjelloverganger i juni men har ikke helt bestemt hvor vi kjører denne gangen. Uansett rute blir det en med mulighet for mange rastestopp som for meg er en del av hele turen.

Ny Hellastur er også planlagt. Denne gangen på et nytt og for oss helt ukjent sted. Blir veldig spennende å dra på oppdagelsesturer i mitt favorittland. Det blir de to første ukene av september men dato ikke fastsatt. Reisebyråene er så tidlig ute med salg av billetter at vi måtte kjøpe neste års junitur før vi kom hjem fra årets junitur. Mye koselig planlegging ved kjøkkenbordet i Huset i skogen.
På en grå dag som dette er det fint å drømme seg bort litt men etterpå nyter jeg å pusle hjemme og våre i hagen vår. Det er her det er best å være men når vi reiser litt inni mellom setter vi ekstra pris på dagene hjemme. Jeg er nok mer glad i å reise enn mannen men vi koser oss voldsomt når vi er på tur sammen. Akkurat som vi gjør hjemme bare to hakk enda bedre.

Når vi kommer hjem fra Hellas har jeg kun et mål igjen for denne sommeren før jeg kan senke godta at jeg må gjennom mange undersøkelser og en stor operasjon. Nå biter jeg tennene sammen og noterer langt bak i hodet at smertene øker. Klart jeg er for tøff som skal ha med meg alt dette. Men for meg føles det som et innestengt behov. Jeg må oppleve alt denne sommeren har å by på før den lange vonde vinteren kommer. Akkurat i år ble det to ekstra bryllup, en stor fest og en ekstra fjelltur i tillegg til de vanlige turene våre. Sånn måtte det bare bli og jeg har klart nesten alt.
Det er ferietid på sykehusene så jeg får ikke starte undersøkelsene før slutten av august. Derfor vet jeg at det ikke blir operasjon før senere i høst. Selvsagt kan det skje noe akutt som i påsken men da endrer vi planene. Jeg er nødt å være sterk for oss begge men ikke minst meg selv. Jeg vil og jeg må!

Uten min mann kunne jeg ikke klart å gjennomføre alle turene og opplevelsene.Han passer på at jeg får nok av hvile, mat og medisiner. Sammen med ham er jeg trygg og planlegger glad nye turer og pakker koffertene for oss to. Tre ganger til så er det stopp. For i år...........

 

 Posedamen