Det siste morgenene denne har jeg våknet tidlig. Ikke av forventninger til en ny fin dag, men av smerter i underlivet som velter meg rundt i store bølger. Som en knyttneve med godt tak i alle innvollene samtidig og prøver å vri dem sakte ut. Kvalmen følger i stigende takt og jeg orker ikke løfte hodet. Ligger helt stille og prøver å få kontroll. Når smertene begynner å gå over til neste trinn har jeg klart å stavre meg opp for å ta en smertestillende eller vekker mannen og be om hjelp. Noen ganger venter jeg en halv time med smerter som egentlig burde gjort med bevisstløs. I neste trinn går de over til kramper og den såre og betente endetarmen vris rundt. Jeg beskriver dem som åpningsrier med betente eggstokker og blindtarmsbetennelse samtidig. Da ligger jeg helt stille. Ikke fordi det hjelper men fordi jeg ikke klarer bevege meg eller snakke.
Så våknet jeg i morges med sommergleden på plass. Hoppet ut av sengen og svelget pillen før smertene begynte og løp ut i gresset. Jeg hadde bestemt meg for å dra til legevakten i dag selv om jeg vet jeg blir lagt inn. Alle mine planer for sommeren ville falt i grus og det er tankene som har vokst seg fast de siste dagene. En angst og en skuffelse som en voksende klump. Men så våkner jeg i knallform i dag. Tenk den gleden det ble for meg og for mannen. Plutselig er alt på plass igjen. Sommergleden, drømmene, forventningene. I dag blir en nydelig dag og jeg er så glad.
Jeg har ikke blitt frisk. Men jeg får en pause igjen før betennelsen blusser opp til en ny topp. Jeg forklarer hva og hvordan i Posedamen som vanlig, men det er ikke viktig. Det som er viktig er at jeg nå får en god periode igjen. Nå virker de smertestillende pillene igjen. En hel uke har de ikke klart å ta smertene så jeg er veldig sliten. I dag skal jeg nyte og bare slappe av. Kjenne på sommergleden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar