Året som gikk

Jeg skal ikke oppsummere året som har vært, men denne siste dagen er en dag for ettertanke. En dag og se tilbake og minnes. En dag for å oppsummere gode og vonde opplevelser. Nyttårsforsetter har jeg aldri men gir meg selv ros for det jeg er fornøyd med. Året som gikk har selvsagt vært preget av økende smerter, legeundersøkelser og medisiner. Men det har også vært et år med begravelse og bryllup. Glede og sorg tett sammen i løpet av et år. Det gir sterke svingninger av følelser og refleksjoner. Den sterkeste følelsen jeg har når jeg ser tilbake på året som gikk, er takknemlighet. Takknemlighet for at jeg har evnen til å nyte og være glad for små detaljer. Være glad for at selv på en dag som er så smertefull at jeg ikke får puste likevel kjenner at livet er godt.

 

Jeg har så mye å være takknemlig for at jeg kunne skrevet en hel bok. Det er ikke nødvendig for i mitt hjerte vet jeg selv hva og hvorfor. Men uten alle de gode vennene mine, og den lille familien min, hadde jeg vært fattig. Takk så inderlig for all den omsorgen dere har vist meg. Takk fordi dere er der for meg. Alltid. Både på mine gode og på mine grå dager.




Nå står det nye året klar med sine utfordringer. Mandag er min beste dag. Da føler jeg at jeg har mange nye ubrukte dager foran meg. Dager som jeg kan fylle med gode stunder og opplevelser. Noen dager går det ikke og da gråter jeg og kjemper for å komme videre. Nå ligger et helt år med nye ubrukte dager foran meg. Klart jeg gleder meg.



I kveld skal vi ha fest for to i skogen. Tradisjonen er å servere en helstekt kalkun enten vi er to eller mange. Festbordet er dekket og maten er klargjort. Spillet vi fikk til jul er om steder i verden. Der er vi ikke kun halvflinke begge to, så det kan bli en spennende utfordring etter middagen. Før midnatt kler vi oss i ull og tykke jakker og går ut i hagen for å se det nye året bli åpnet med raketter og lange stjerneskudd. Jeg skal forberede meg til kvelden og sene nattetimer med mye hvile og både sårstell og sprøyte. Det er både vondt og nedverdigende men nå er jeg snart i mål med ønsket om å få være hjemme jul og nyttår. Det kan vi feire i huset i skogen i kveld. Sammen med alt det andre. Godt nytt år til oss alle.

 

 

 

 

 

 

 

 

Romjul

Tiden mellom jul og nyttår er romjul. Den tiden jeg nyter og koser meg mer intenst enn resten av året. Huset er julepyntet i alle rom, kjøleskapet bugner av mat som vi kun spiser i julen. Det er god tid til alt. Ikke skal vi i besøk og ikke får vi besøk så derfor kan jeg dabbe rundt i kosedress hele dagen om jeg ønsker. Det er tid for lesing, for spill, for julesang og for gode filmer. Det er fred og ro og glede. De røde fargene sammen med levende lys og messingfargede lysestaker er så vakkert at jeg ofte blir rødt. Juletreet har fått godt blandet drikkevann og begynner snart å spire. Det dufter nydelig gran i hele stua. I alle lys er det adventsstaker eller adventsstjerner. De lyser opp rommene med en vakkert skinn på denne mørke årstiden som gjør at jeg ønsker å beholde dem så lenge som mulig ut i januar. På Facebook leser jeg om stuer som blir renset for julepynt allerede nå mens jeg nyter og koser meg i julehuset vårt. Treet har kun stått i stuen i fem dager og det samme gjelder duker og gardiner. De skal få glede meg lenge enda for hos oss er det romjul helt til vi pakker julen ned.

Sist romjul lå svigermor på sykehus og kunne ikke være sammen med oss. Hun sovnet stille inn 5.januar. Denne romjul stoppet hjertet til vår kjære Søster å slå. Selv om det er vonde og tunge tap så endrer det ikke den gode følelsen jeg har for romjul, for livet. At Søster er borte er så utrolig vondt og har ikke egentlig gått opp for meg. Jeg har mistet så mange av mine aller, aller nærmeste. Det gjør at jeg tar vare på livet og på dagene med større glede. Romjulen er en stille tid og gir rom for mange tanker og minner. Noen gjør vondt og noen gir styrke. Men de er alle en del av livet.

 

 

 

 

 

 

Skittensøndag

Siste søndag i advent var fra gammelt av kalt skittensøndag. I dag er det i tillegg Tomasmesse og da lyste man i norrøn tid julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til jul. I vårt hjem var det alltid en ekstra koselig dag. En dag når måltider og rutiner ikke var å nøye for mamma skulle gjøre siste innsats for å bli ferdig til jul. Denne søndagen var det faktisk lov å gjøre rent selv om det var søndag. Både da jeg var liten og da mine gutter var små var denne dagen spesiell. Jeg fikk vandre rundt i morgenkåpe og tøfler til langt på dag. Spise når jeg ville spise og middagen var noe lettvint som vi varmet opp selv. Men soverommet vårt måtte ryddes og vaskes. I hver krok. Mamma ble også veldig glad for hjelpende hender til sølvpuss eller annet. Denne søndagen bakte vi lyse kakemenn som vi ungene malte pynt på. Hun ventet til siste dag med disse de forsvant fra boksene av seg selv. Sikkert mus..... Var det tåke denne dagen sa mamma at det var kakelinna. Varmen fra alle komfyrene laget tåke, sa hun, med røde glade kinn.

Skittensøndag i år blir noe ulik de andre. Alle juleforberedelsene er ferdig frem til lilla julaften. I morgen skal vi handle matvarer som mangler for mange dager med jul og helg. To pakker er sendt til oss med posten og de vil bli hentet så fort de kommer. Tross økende betennelse og smerter har jeg vært flink å planlegge alle gjøremål og mannen overtok hele julebaksten. Derfor er jeg ferdig med alt jeg ønsket å gjøre pluss enda litt mer. I natt var jeg oppe to ganger for medisiner så derfor våknet jeg uten smerter i morges. Mannen har akkurat gått til skogs for å hente juletreet vårt. Klart at dette blir en koselig skittensøndag.

3. advent

Tredje søndag i advent vi alltid være spesiell for meg. Jeg hadde en pappa og en far. Min far møtte jeg en onsdag sommeren 1977. Jeg var høygravid og skulle skifte ledning på en lampe. Pappa hadde lært meg å bli en liten vaktmester så kunne litt om mye. Ledningen ble kuttet feil og det ble kortslutning. Akkurat da ringte det på døren og mamma kom inn. Jeg har en jeg vil du skal hilse på, sa hun. Med en varm stemme presentere hun Tor. En smilende mann som oste trygghet og godhet. Kan du hjelpe meg, spurte jeg og rakte han lampe og ledning. Fra da av hjalp ham meg alltid. Han kunne mye om alt og var alltid der. Han ble min far og ungene sin besteTor. Da min pappa døde i 1986 viste han meg veien videre og lærte meg å puste igjen. Han var min mammas store kjærlighet og beste venn. Å oppleve et felleskap som de gjorde er alles drøm

Januar 1991 jobbet jeg på Rogaland sykehus, som det da het. Jeg jobbet på kreftavdelingen og Tor ble pasient på samme avdeling. Ved vaktskiftet om morgenen satt jeg med en kaffekopp i hånden og hørte overlegen fortelle alle pleierne at magekreften til pasienten hadde spredd seg til skjelett, og lever. Noen timer senere gråt jeg i armene hans ikledd min hvite uniform. Dagen etter døde kong Olav og vi hadde en kort minnestund ved morgenvakten.

I desember ble jeg vekket av telefon før det var blitt morgen. Jeg måtte komme for han var blitt så mye dårligere. Mamma trengte meg, men jeg hadde også gitt ham et løfte om at det var jeg som skulle stelle ham den siste tiden og det siste stellet. Han følte trygghet ved at det var meg og ikke sykepleiere og begravelsesmenn. Den dagen han spurte meg om dette var så tung at jeg ikke kan sette ord til følelsene. Jeg holdt mitt løfte og på morgenen den tredje søndag i advent tente vi lys tre lys ved kisten hans inne i stua.

Advent og jul er en fin og fredfull tid. Det er en tid for å minnes og for ettertanke. Mine minner er mange og gode. De ga meg så mye styrke og glede både pappa (55) , mamma (63) og Tor (56). Denne styrken er det som gjør dagene mine så fine nå mens jeg er syk. Men når jeg tenner mine tre adventslys i kveld er det minnet om min far Tor og den vakre dagen han forlot oss som fyller hjertet. Takknemligheten.





Mine tre gutter, besteTor og meg



Snart jul i Julehuset

I morgen er det Lucia dagen. Da er tradisjonen min at Julehuset skal være offisielt åpnet og at de røde julegardinene på kjøkken skal være oppe. Jeg er helt i rute. Julehuset lyser så bilene kjører saktere nede på veien for å kunne se det. Våre nye naboer har sendt melding om hvor fint de synes det er. Det nye juletreet er den store gleden i år. Det erstatter det som stod inntil veggen som vi nesten ikke kunne se. Dette nye kan jeg se både fra kjøkkenbenken og fra kjøkkenbordet. Et tre, en lenke med lys og så stor glede.

 

Jeg er sliten. Tror faktisk jeg er mest sliten av å svinge mellom smerter og fortvilelse til et punkt der jeg nesten vil gi opp, og til å føle at livet godt og alt kunne vært verre. Slike topper og bunner kan jeg ha flere ganger daglig. Men toppene er så fine og så nært den friske meg at dem vil jeg ikke være uten. Alle som ringer meg spør om jeg har hørt noe fra sykehuset. Det har jeg ikke. Jeg vet jeg står i kø og jeg vet at jeg må ringe å purre. Sannheten er at jeg er redd. Jeg er redd for alle smertene jeg  får når de åpner meg opp igjen. Redd for at den store operasjonen ikke vil gi meg et liv uten disse grusomme smertene. Og faktisk redd for at jeg ikke får være hjemme julehelgen. Men valget er ikke mitt.
Legen øker doseringene i takt med voksende smerter og sårbehandlingen som lindrer en halv dag om gangen. Sånn halter jeg meg gjennom dagen. Den nye kjempestore hotellputa gjør timene i til sengs mer behagelig Og de dagene mannen er hjemme er lysere og lettere enn når jeg er alene. Jeg gleder meg hver kveld til neste dag. Og ekstra gleder er det nå i julemåneden.

De siste dagene har jeg pakket inn julegaver. Jeg synes det er så hyggelig å kunne gi gaver som jeg vet vil glede at jeg ofte kjøper alt for mange. Vi gir ikke kostbare gaver til hverandre og familien er ikke stor. Julegavene til Kreftforeningen, Kirkens nødhjelp og et par andre gis i november så de kan planlegge. Det kjennes godt å kunne gi slike gaver men å kunne glede så mange er viktigere enn følelsen av prektighet.

Julekort skriver jeg hvert år. Jeg sender alltid flere enn jeg får. Facebook og mobiltelefon har overtatt og jeg liker det ikke. Tanken på at noen har satt seg ned for å skrive et kort til meg. Hatt meg i tankene når de skrev ordene. Den varmen kan ikke erstattes av en tekstmelding. Jeg er nok gammeldags men da er jeg det og skriver min 29 julekort i år også. Problemet i år er at alle små ledd og en skulder er stive og ømme. Det er umulig å skrive for hånd så jeg skriver en og en hilsen på pc og klipper til og limer teksten inn i et fint julekort. Det er samme ordene jeg ville håndskrevet men likevel ikke slik jeg vil at mine julehilsener skal være.

Julehuset er pyntet utvendig, inne begynner rødfargen fra nissene å overta for de hvite englene og to kakebokser er fylt opp. Julegardinene er på plass på kjøkken og gjesterom og fryseboks bugner. Rommet av gaver som skal sendes og fryseboks av julemat. I sengen ligger jeg stablet opp med puter og skriver med et smil om munnen. Ikke en eneste dag med stress og mas denne julen heller. Akkurat slik jeg vil ha det. Det oser av juleglede og fred i huset og jeg nyter denne tiden.

Desember fra sengen

Jeg har hatt en bedre dag i dag. Det skal ikke så mye til men alt positivt teller når dagen min har så få gode timer. Medisindoser er igjen endret så nå håper jeg inderlig det vil hjelpe. Jeg har kjempet så lenge at jeg fortjener å få være hjemme å kose meg med advent og julekos. Jeg ble satt opp på hasteliste etter kreftpasienter første oktober.  Blir jeg lagt inn nå så er det for å få intravenøs antibiotika og smertelindring. Det vet jeg blir lange og tunge dager fordi jeg allerede har hatt ukevis med slike sykehusopphold. De fem gangene jeg har vært innlagt til operasjon er tettpakket av aktivitet og alt går i en døs. Den neste operasjonen blir uansett ikke før over nyttår Den tiden vil jeg være hjemme. Jeg  vet jeg kan få hjemmesykepleie så kampen for julekosen er ikke over enda. 

Desember er julemåneden. I dag pakket jeg opp den første nissen. Den var ny i Huset i skogen i fjor og har funnet seg godt tilrette. I morgen blir det en rød nisse og dagen etter den store nissen Steinar. Han ble kjørt hjem fra butikken godt plassert i baksetet med setebeltet festet. Navneforslaget kom helt fra Hønefoss og Steinar ble det. Men dagens nisse er denne godgutten. 

Mannen fikk sin første pakke i kalenderen i dag En liten sort kam og tre ruller lakris var pakket inn i dag. I morges noe helt annet. Det er levende lys over alt. Jeg begynner å glede meg til å tenne dem allerede når jeg setter ut nye telys i lyktene etter frokost. I dag ble det ikke før  etter lunsj. Da klarte jeg endelig å stå opp   Men gleden var like stor. 

Dagene mine er korte, men så fulle av glede og kos at jeg nyter hvert minutt.  I dag bakte jeg eplekake og Biscotti. Jeg liker å bake og er flink til det så det koster lite å sette igang et sånt prosjekt. Det gir mer enn det koster. Da oppvasken var ferdig pyntet jeg kjøkkenbenken med en lilla løper, en plante i en lilla potte og en gløggryte med nisser. Det er en fryd å pynte over alt og jeg rusler rundt og bare ser og tar inn alt det vakre

Klart jeg har behov for å være hjemme nå