søndag 14. desember 2014

3. advent


Tredje søndag i advent vi alltid være spesiell for meg. Jeg hadde en pappa og en far. Min far møtte jeg en onsdag sommeren 1977. Jeg var høygravid og skulle skifte ledning på en lampe. Pappa hadde lært meg å bli en liten vaktmester så kunne litt om mye. Ledningen ble kuttet feil og det ble kortslutning. Akkurat da ringte det på døren og mamma kom inn. Jeg har en jeg vil du skal hilse på, sa hun. Med en varm stemme presentere hun Tor. En smilende mann som oste trygghet og godhet. Kan du hjelpe meg, spurte jeg og rakte han lampe og ledning. Fra da av hjalp ham meg alltid. Han kunne mye om alt og var alltid der. Han ble min far og ungene sin besteTor. Da min pappa døde i 1986 viste han meg veien videre og lærte meg å puste igjen. Han var min mammas store kjærlighet og beste venn. Å oppleve et felleskap som de gjorde er alles drøm

Januar 1991 jobbet jeg på Rogaland sykehus, som det da het. Jeg jobbet på kreftavdelingen og Tor ble pasient på samme avdeling. Ved vaktskiftet om morgenen satt jeg med en kaffekopp i hånden og hørte overlegen fortelle alle pleierne at magekreften til pasienten hadde spredd seg til skjelett, og lever. Noen timer senere gråt jeg i armene hans ikledd min hvite uniform. Dagen etter døde kong Olav og vi hadde en kort minnestund ved morgenvakten.

I desember ble jeg vekket av telefon før det var blitt morgen. Jeg måtte komme for han var blitt så mye dårligere. Mamma trengte meg, men jeg hadde også gitt ham et løfte om at det var jeg som skulle stelle ham den siste tiden og det siste stellet. Han følte trygghet ved at det var meg og ikke sykepleiere og begravelsesmenn. Den dagen han spurte meg om dette var så tung at jeg ikke kan sette ord til følelsene. Jeg holdt mitt løfte og på morgenen den tredje søndag i advent tente vi lys tre lys ved kisten hans inne i stua.

Advent og jul er en fin og fredfull tid. Det er en tid for å minnes og for ettertanke. Mine minner er mange og gode. De ga meg så mye styrke og glede både pappa (55) , mamma (63) og Tor (56). Denne styrken er det som gjør dagene mine så fine nå mens jeg er syk. Men når jeg tenner mine tre adventslys i kveld er det minnet om min far Tor og den vakre dagen han forlot oss som fyller hjertet. Takknemligheten.




Mine tre gutter, besteTor og meg


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar