God Jul

Det er jul i Julehuset selv om regnet pisker på vinduet. For meg er egentlig dette været julestemning mer enn snø. Vi hadde sjelden snø og hvit jul på Sola så jeg vet at været ikke demper julestemningen for meg.
Det er julaften morgen og jeg sitter og nyter min morgenkaffe Hele huset er julepyntet og stemningsfullt. Levende lys skinner på engler og over røde duker og juletreet er vakrere enn noen gang. Yngste sønnen ligger fremdeles og sover men ser at han har hentet julestrømpen som nissen la utenfor døren hans i natt. Her får alle julegjester julestrømpe uansett alder og de ar alle enige om at det bor en snill nissemamma her.
Ribba er klar for ovnen og et stort lunsjfrokostbord for tre skal snart forberedes. Svigermor har fått korttidsplass på sykehjem og skal feire julaften på sin måte der mens svigerfar kommer hit til oss. Klokken fem ringes julen inn og Sølvguttene synger. Det er et høytidelig øyeblikk for meg og da går tankene til alle mine kjære som ikke er her og dem som har gått bort.
Under treet er det mange spennende pakker og jeg gleder meg til å se hva som skjuler seg bak det fine papiret. Men mest av alt så ønsker jeg inderlig at jeg kan få være frisk denne julen. Kunne kose meg med litt julemat og sitte avslappet og smertefri ved bordet sammen med mine kjære og bare nyte.
Ønsker dere alle en god og fredfull jul.

To skritt tilbake

I går var det en herlig morgen og godt å våkne. Frem til lunsj hadde jeg det flott. I dag våknet jeg av smerter og det var vondt og leit å våkne. Nå er klokken ni og jeg har strevd med krampene i fem timer så håper det snart snur så jeg kan stå opp. Huden er irritert og sår av alle poseskiftene i går kveld og i natt og livet er litt pyton akkurat nå.

Men ribbekrisen er over. Kjøpte mange kilo flott ribbe i går og julen er helt i rute. Pepperkakehusene til mannen er ferdig pyntet og i dag skal han bake sirupsnipper og hente juletre i skogen. Ikke rart jeg er i rute med julen med en mann som min.

Ribbejakt

Julegaver, julepynt, julelys og julemat er handlet inn. Men ikke ribbe. Selveste julekveldmiddagen mangler så da blir det ribbejakt. Jeg har vært i to butikker men ingen hadde ribbe god nok til mine krav. Fortalte butikksjefen på Coop at det ikke nyttet å diskutere kjøttkvalitet med en sta Siddis. Han så at vi stod ved disken og lette og spurte om han kunne hjelpe. Han kunne ikke hjelpe og det forstod han etter hvert da alle hans argumenter falt på steinjord.

 

 

Julegavene er i hus med unntak av to småting. I går kveld var jeg på posten i Rimibutikken og sendte avgårde 5 store postpakker og en lite. Jeg hadde en hel handlekurv full av gaver og stod i butikken og pakket dem i postesker og skrev adresselapper. De trodde vel at jeg skulle flytte inn så lang tid tok det, men pakkene er på vei over fjellet. Nå gjenstår å pakke inn alle de jeg har kjøpt som skal under treet. Følte meg nesten som Postmester Pakke i går men det er nok fordi jeg leser Fru Pigalopp og juleposten hver dag.

Telefonen ringer oftere nå når julen nærmer seg. Det er venner som lurer på hvordan jeg har det og som ønsker oss god jul. Noen ringer i stedet for julekort andre gjør begge deler, men koselig er det uansett. Takk, jeg har det greit. Mitt standardsvar og det stemmer vel bra nok. Jeg har det som sist måned og det blir nok ikke bedre i år. Kramper, smerter, utmattelse, piller, poseskift og tårer har begynt å bli en del av hverdagen og jeg liker det ikke. Men så kommer en dag som i dag når jeg våkner og føler at alt er bra. På innsiden og utsiden. Da blir plutselig alt helt fint. Jeg vet at det ikke varer en hel dag og at ettermiddagen og kvelden ikke blir som nå. Men akkurat nå er alt fint og da tar jeg vare på dette øyeblikket.

 

Jeg hadde som mål å kose meg med juleforberedelser og lysfest og det har jeg virkelig klart. Å gjøre- listen er kuttet ned til minimum men det kan ingen merke. Det er enda lenge til jul og jeg har flere punkter på listen som skal gjøres før julen ringes inn. Men det er bare kos som jeg gleder meg til å gjøre. Re gjestesenger med nystrøket sengetøy, vaske og pynte på gjesterommet er en av oppgavene. For en glede! Selvsagt er det nisser, engler og julepynt også på de to gjesterommene. Det er jo Julehuset i skogen. Offisielt åpnet med gløggseremoni på søndag.

 

 

 

Juleglede

Det nærmer seg jul og butikkene er full av gode tilbud. Jeg har en liste over alt det jeg ønsker å gjøre før julen ringes inn. Det er lenge siden jeg sluttet å stresse til jul men i år er det helt nødvendig fordi jeg blir så sliten. Særlig om morgenen når magekrampene kverner og svetten siler. Da henter jeg frem krefter fra lageret mitt og tar pusteøvelsene mine i en stille krok for meg selv. Jeg har vært hos soneterapeut to ganger og sist fikk jeg tre små nåler i øret. Hun jobber med styrking av blodtilførsel til endetarmen som er koblet av og nålene er for tykktarm og tynntarm. To av nålene falt ut i går mens den siste gjør jobben fortsatt uten at jeg merker noen forskjell i tarmområdet. Har like mye smerter men har sluttet å blø fra tarmen så fortsetter nok behandlingen etter jul.

Listene over hva som skal handles og hva som skal gjøres er like store i år som i fjor. Det krever nøye planlegging og mange hvilepauser men da blir både handling og pynting en glede og ikke et mas. Akkurat slik jeg ønsker at denne tiden skal være. Min snille mann er fantastisk og hjelper meg gjennom både dagen og de arbeidsoppgavene jeg har som mål å utføre. Men så fikk han akutt lumbago! Det var ikke med i planleggingen og har ført til endringer i rekkefølgen av gjøre-listene mine. Vi har ikke fått opp lysene på huset og juletrærne ute. Tradisjonen er at Julehuset åpnes med gløggseremoni noen dager før Luciadagen. I år blir det dagen etter, håper vi.

 

Inne i huset er det lys i hver krok og det dukker opp en ny nisse hver dag sammen med de vakre englene mine. Huset er pyntet med lilla og sølv til et par dager før jul. Til og med håndsåpen på badet har lilla farge og selvsagt håndklær og pynt. Englene passer fint inn med denne adventspynten så de kan spres over hele huset mens nissene i rødt samles i og rundt peisen. Kjøkkenet blir gradvis mer og mer rødt så fort julegardinene er oppe midt i desember, så der må den lilla pynten bort i dag.
Ingen kan være i tvil om at jeg er veldig glad i jul etter å lese hvordan jeg styrer på med nisser, pynt og engler. Jeg storkoser meg og nynner og smiler mens jeg flytter all pynt opp på loftet slik at det blir plass til julesaker uten å bli overlesset.

2.søndag i advent

Noen dager er det vondt å våkne. Det føles som et tett teppe med virkelighet er trukket over hodet og dekker øyene. Jeg vet at dette teppet løser seg opp utover dagen fordi jeg jobber intenst med å fjerne det. At mannen med sitt hekseskudd kvitrer rundt meg og fyrer i ovnen og er så glad for den nye dagen, hjelper ikke. Jeg trenger å være alene og i ro slik at jeg kan gå inn og hente frem krefter og glede.

Det er ikke rettferdig at jeg skal ha så mye vondt, så mye nedverdigende, så strenge dietter, så strevsomme dager. Det er ikke rettferdig! Jeg har så mye å gi og dele. Jeg har så mye jeg har lyst å gjøre, å oppleve, å føle. Det er ikke rettferdig!

En sånn dag var det i dag, 2.søndag i advent. Advent og lysfest er en av mine fineste tider, men likevel overmannes jeg av situasjonen og smertene. Heldigvis har jeg lært meg teknikker til hvordan jeg kan snu tankerekken. Jeg har en tung ryggsekk med livserfaringer. De er så vonde og så mange at jeg tidlig i livet måtte lære meg hvordan jeg skal ta fatt i livets gleder for å komme videre.

Hvorfor skriver jeg om denne grå starten på dagen her i bloggen når jeg kunne skrevet om den fine snøen og hvordan jeg gleder meg til jul? Jeg gjør det for å fortelle at det finnes grå dager i alles liv. Vi har alle vårt å streve med selv om det skrives fine ord på Facebook. Samtidig hjelper det å rydde i tankene mine. Skrevet her får hvert ord mer makt og betydning og jeg må kjenne etter om det virkelig er dette jeg ønsker å si.

Morgenen har gått over i dag og teppet er borte. Jeg puster fritt og lett igjen. Smertene skal jeg nå dempe med en pille og de lange morgenstundene på do er jeg ferdig med. Nå sitter jeg her og skriver med et yrende fugleliv like ved siden av meg. I dag er det fire dompapp par her sammen med alle meisene. Naturen er dekket av snø, årets første. Mannen har vært ute på en liten tur, men nå hører jeg han stampe snøen av seg og vil nok inn og ha kaffe. Jeg skal skrive julekort foran vedovnen og nyte dagen med hele meg. Det er da jeg virkelig lever. Når jeg intenst kan kjenne gleden av den gode varmen, papirkvaliteten, det friske vannet i glasset, forventninger, lukten av tørr ved og ikke minst følelsen av å være elsket. Det er da jeg er meg og det er da jeg lever. Endelig er det 2. søndag i advent.

 

 

 

 

 

Strømløst i skogen

På onsdag ble mannen enda mer voksen og i går hadde vi et lite selskap for ham. Bordet var dekket med hvit duk og de beste koppene og ostekaken og resten falt i smak. Lite rester å pakke bort men finkoppene må håndvaskes. For meg som elsker å vaske opp ble det en ekstra kveldskos mens mannen kjørte foreldrene sine hjem. Da gikk strømmen! Heldigvis var det tent stearinlys over hele stua og batterilys på badet. Men det ble helt svart i skogen og jeg var hjemme alene. Koste meg ikke noe særlig akkurat da. Mannen brukte lang tid på å komme hjem fordi han måtte fikle med den automatiske garasjeporten som nå var manuell før han fikk bilen inn i garasjen. Å la bilen stå ute i et slikt vær er ikke aktuelt.

Det var koseligere å være to og jeg hadde fremdeles Facebook på mobilen. Et par timer senere var det tid å legge seg og da kom strømmen tilbake. Akkurat lenge nok til at vi begge fikk pusset tenner og lagt oss under dyna. Siden har det vært strømløst i skogen.

Huset er iskaldt men vi har vedovn og der knaser og knitrer det nå. Jeg har satt ut stearinlys og små lykter over alt så finner frem i mørket. Vi har vann fra egen brønn 80 meter ned i grunnen og det hentes opp ved hjelp av en liten motor. Uten strøm ikke vann. Jeg har et par liter vann og kan gå opp i den andre brønnen og hente mer med en bøtte når det lysner.

Nå har jeg slått leir i senga med morgekåpe og varm dyne rundt kroppen, morgensending på reiseradioene, laptop med litt strøm og mobil med litt strøm, vann i glasset, mat i kjøleskapet og ebok med egen lykt på batteri. Mannen har kjørt på jobb så jeg har ikke bil i dag men er sikker på at strømmen kommer tilbake så snart det lysner og de ser treet eller trærne som har falt over strømlinja. Telefonen er avhengig av strøm så den virker ikke men enda er det litt strøm igjen på mobilen. Og snart er strømmen tilbake.......

 

 

 

 

Advent

Første søndag i advent er over og det lyser i hver krok. Mannen sover enda mens jeg er oppe og nyter en stille morgen i lyset av alle adventstjernene og adventsstakene. En i hvert eneste vindu i hele huset og snart også i garasjen og i hageboden. Lysfesten har begynt og varer til 20.dag jul. I fjor pakket jeg julen i skjul allerede 13.dag fordi jeg måtte på sykehus igjen. Pakkingen da ble litt kaotisk så det er rene skattejakten å åpne boksene med julepynt nå.

To store bokser med julegardiner, julehåndklær, juleduker og juleløpere er nede fra loftet. Årets store strykefest er i gang og jeg storkoser meg. Strykebrettet er satt opp på rommet nede. TV eller radio holder meg med selskap og dampen står fra strykejernet. Det er temmelig slitt men holder nok til julestrykingen i år også. Jeg koser meg slik med den jobben at jeg må fordele den utover flere dager. I år har jeg til og med kjøpt nytt julesengtøy på et supersalg. Det er allerede nyvasket og nystrøket.

I en kakeboks ligger englene min farmor har heklet. Hver vinter får vi 3-4 små skogsmus i fellene på loftet. De er ikke mange men jeg vet de liker sukkestivede engler. Jeg er veldig glad i engler og har noen hel års engler og en liten Marianne-engel fremme hele året. Men til jul kommer alle juleengleme frem. De pynter jeg med sånn litt etter hvert. De kjære julenissene mine kommer frem en og en for hver dag.

I dag skal jeg til soneterapi for første gang. Jeg hadde planlagt å starte behandlingen for lenge siden men har vært for svak. Nå er smertene økende men det er også kreftene. Mitt stoffskifte var helt i ubalanse men nå merker jeg tydelig at det stabiliseres.Så kryss fingrene for meg i dag. Jeg har virkelig tro på at denne terapeuten kan hjelpe meg med flere av mine problem. Starter med endetarmen og håper å kunne redusere antall smertestillende for jeg ønsker så inderlig å unngå operasjon lengts mulig.
På onsdag fyller mannen og sønnen år så jeg må ut og handle. Sønnen får sin gave lillejulaften mens mannen venter nok å fine en eller flere gaver ved frokostbordet. Selskapet blir først dagen etter og baking står på planen min men er usikker. Tiden med Lillebilen er over så nå må jeg begynne å kjøre Audi igjen. Det er en stor bil i forhold til min C3 men alt er en vane sies det.