Advent

Første søndag i advent er over og det lyser i hver krok. Mannen sover enda mens jeg er oppe og nyter en stille morgen i lyset av alle adventstjernene og adventsstakene. En i hvert eneste vindu i hele huset og snart også i garasjen og i hageboden. Lysfesten har begynt og varer til 20.dag jul. I fjor pakket jeg julen i skjul allerede 13.dag fordi jeg måtte på sykehus igjen. Pakkingen da ble litt kaotisk så det er rene skattejakten å åpne boksene med julepynt nå.

To store bokser med julegardiner, julehåndklær, juleduker og juleløpere er nede fra loftet. Årets store strykefest er i gang og jeg storkoser meg. Strykebrettet er satt opp på rommet nede. TV eller radio holder meg med selskap og dampen står fra strykejernet. Det er temmelig slitt men holder nok til julestrykingen i år også. Jeg koser meg slik med den jobben at jeg må fordele den utover flere dager. I år har jeg til og med kjøpt nytt julesengtøy på et supersalg. Det er allerede nyvasket og nystrøket.

I en kakeboks ligger englene min farmor har heklet. Hver vinter får vi 3-4 små skogsmus i fellene på loftet. De er ikke mange men jeg vet de liker sukkestivede engler. Jeg er veldig glad i engler og har noen hel års engler og en liten Marianne-engel fremme hele året. Men til jul kommer alle juleengleme frem. De pynter jeg med sånn litt etter hvert. De kjære julenissene mine kommer frem en og en for hver dag.

I dag skal jeg til soneterapi for første gang. Jeg hadde planlagt å starte behandlingen for lenge siden men har vært for svak. Nå er smertene økende men det er også kreftene. Mitt stoffskifte var helt i ubalanse men nå merker jeg tydelig at det stabiliseres.Så kryss fingrene for meg i dag. Jeg har virkelig tro på at denne terapeuten kan hjelpe meg med flere av mine problem. Starter med endetarmen og håper å kunne redusere antall smertestillende for jeg ønsker så inderlig å unngå operasjon lengts mulig.
På onsdag fyller mannen og sønnen år så jeg må ut og handle. Sønnen får sin gave lillejulaften mens mannen venter nok å fine en eller flere gaver ved frokostbordet. Selskapet blir først dagen etter og baking står på planen min men er usikker. Tiden med Lillebilen er over så nå må jeg begynne å kjøre Audi igjen. Det er en stor bil i forhold til min C3 men alt er en vane sies det.