2.søndag i advent

Noen dager er det vondt å våkne. Det føles som et tett teppe med virkelighet er trukket over hodet og dekker øyene. Jeg vet at dette teppet løser seg opp utover dagen fordi jeg jobber intenst med å fjerne det. At mannen med sitt hekseskudd kvitrer rundt meg og fyrer i ovnen og er så glad for den nye dagen, hjelper ikke. Jeg trenger å være alene og i ro slik at jeg kan gå inn og hente frem krefter og glede.

Det er ikke rettferdig at jeg skal ha så mye vondt, så mye nedverdigende, så strenge dietter, så strevsomme dager. Det er ikke rettferdig! Jeg har så mye å gi og dele. Jeg har så mye jeg har lyst å gjøre, å oppleve, å føle. Det er ikke rettferdig!

En sånn dag var det i dag, 2.søndag i advent. Advent og lysfest er en av mine fineste tider, men likevel overmannes jeg av situasjonen og smertene. Heldigvis har jeg lært meg teknikker til hvordan jeg kan snu tankerekken. Jeg har en tung ryggsekk med livserfaringer. De er så vonde og så mange at jeg tidlig i livet måtte lære meg hvordan jeg skal ta fatt i livets gleder for å komme videre.

Hvorfor skriver jeg om denne grå starten på dagen her i bloggen når jeg kunne skrevet om den fine snøen og hvordan jeg gleder meg til jul? Jeg gjør det for å fortelle at det finnes grå dager i alles liv. Vi har alle vårt å streve med selv om det skrives fine ord på Facebook. Samtidig hjelper det å rydde i tankene mine. Skrevet her får hvert ord mer makt og betydning og jeg må kjenne etter om det virkelig er dette jeg ønsker å si.

Morgenen har gått over i dag og teppet er borte. Jeg puster fritt og lett igjen. Smertene skal jeg nå dempe med en pille og de lange morgenstundene på do er jeg ferdig med. Nå sitter jeg her og skriver med et yrende fugleliv like ved siden av meg. I dag er det fire dompapp par her sammen med alle meisene. Naturen er dekket av snø, årets første. Mannen har vært ute på en liten tur, men nå hører jeg han stampe snøen av seg og vil nok inn og ha kaffe. Jeg skal skrive julekort foran vedovnen og nyte dagen med hele meg. Det er da jeg virkelig lever. Når jeg intenst kan kjenne gleden av den gode varmen, papirkvaliteten, det friske vannet i glasset, forventninger, lukten av tørr ved og ikke minst følelsen av å være elsket. Det er da jeg er meg og det er da jeg lever. Endelig er det 2. søndag i advent.