Alenehelg

Starten på hjemmealene helgen ble ikke etter planen. Jeg var våken frem til klokken fem i natt, med magekramper, så derfor sov jeg noen timer frempå. Dette var slike kramper jeg fikk sprøyter for i går. Men mannen skulle opp tidlig for å reise på jobbetur til en fjellhytte. Hadde jeg vekket ham og bedt ham sette sprøyte for første gang så vet jeg at han hadde blitt så nervøs at han ikke hadde fått sove igjen. Jeg har klart sånne netter før så bestemte meg for å klare enda en. Heldigvis så var de ikke like vonde som sist gang. Etter tre poseskift sovnet jeg endelig og sov til over ni. Vekkeklokken ringte halv åtte men den husker jeg knapt at jeg slo av.

Når jeg endelig våknet var det smertene i den betente tarmstumpen som ikke ville slippe taket. Jeg ble sittende i morgenkåpen og sløve foran tv og ventet på at medisinene skulle virke. Tårene presset på men jeg nektet. Jeg kan ikke gi opp nå !!!!
Bagen til sykehuset er pakket og viktige telefonnummer er lagret på mobilen. Denne helgen fortjener min mann så inderlig at jeg har kjempet mer enn jeg burde for å holde ut. Nå når helgen er her hadde jeg tenkt å kose meg med litt juleforberedelser. Og så begynner helgen sånn. Det er ikke rettferdig. Ikke rettferdig.

Planen for helgen var overmodig. Jeg skulle gå ned til bussen. Det er 25 minutter i vanlig tempo så nå 40 minutter. Ta bussen til Ski, toget til Lillestrøm, med togbytte i Oslo. Gå det stykke fra togstasjonen og til Juleexpo. En del timer med julepynt og julestemning og samme vei tilbake men taxi fra Ski. Denne planen skrinla jeg på tirsdag.




Neste plan var å gå de 40 minutt til bussen inn til Ski. Rusle rundt på Storsenteret, litt småhandel i senterets lille handlevogn, kaffepauser i et sett og en god lunsj før taxi hjem til skogen. Den planen endret jeg i går til taxi til og fra.

Akkurat nå har jeg ingen planer. Når smerten slipper, eller om den slipper, så finner jeg ut av dagen fra da. Jeg har planlagt en liten nisseinvasjon til å holde meg med selskap. Fordi jeg fortjener det. I morgen er en ny dag så da kan jeg kanskje ta min taxitur til Storsenteret. Slipper ikke smerten i dag så tar jeg med meg sykehusbagen, som er ferdig pakket, og reiser med taxi til legevakten. Men det håper jeg inderlig ikke. Helg på sykehus er ikke bra.

Så fort jeg orker nå, skal jeg fyre i ovnen og tenne den nye lykta mi. Skal selvsagt tenne den hvite med hjorten også men kjøpte enda en liten ny lykt i går. Jeg har plukket ut en ny bok fra bokhyllen med alle de 66 bøkene jeg har fått. Den ligger og roper på meg. Og nisseboksene står lett tilgjengelig like ved loftsluken slik at jeg enkelt kan hente ned en og en. Krysser fingrene nå

 

PS. Sterke beskrivelser i Før, under og etter. Men må bare sette ord på det. Beklager