Lange dager og netter

Dagene er lange men mest vonde. Det samme er nettene. Jeg ligger hele dagen og klarer knapt å dusje. Jeg reagerer sånn på plasten i slangen at jeg snart er hudløs både innvendig og utvendig. Sykepleierne har prøvd alle triks de kan for å hjelpe meg. Men krampene og svien øker kraftig for hver dag. Jeg må ligge helt stille i en riktig stilling for å dempe dem. Selv på mine vondeste dager har jeg klart å stå opp rundt lunsjtider så jeg har det skikkelig dårlig akkurat nå. Likevel er jeg så sta at jeg har klart å redusere smertestillende med over halvparten. Det har gitt med abstinenser i tillegg til alt det andre men jeg tenker videre og fremover. Når jeg endelig er kvitt abscessen vil jeg være langt på vei til målet som er null piller. I natt våknet jeg av smerter så det er et tydelig tegn på at jeg ikke kan redusere mer akkurat nå. Men jeg er glad og stolt for at jeg har klart å komme så langt. Jeg er faktisk imponert av meg selv.

Hjemmesykepleierne kommer til avtalt tid. Det betyr mellom klokken 8 og 12 om morgenen og mange timer med venting og venting. De fleste av dem som kommer for å hjelpe meg er veldig flinke og behagelige men på disse 15 stellene jeg har hatt til nå har det vært 9 forskjellige pleiere her. Den flinkeste var her i går kveld og hun kommer igjen i kveld. Da vet jeg det blir så bra som det er mulig. Hvem som kommer nå til morgenstellet aner jeg ikke men håper på morgenpleieren fra i går. Da var mannen ute og handlet så jeg var alene og hennes oppriktige og saklige medlidenhet fikk begeret til å renne over Jeg hulkgråt. For meg selv men mest for alle de påkjenningene det er for mannen min å stelle hus og pasient uke etter uke.

Når dagene er så forferdelige som nå så orker jeg ikke engang lese. Ikke engang hagebladene som ligger uåpnet og venter. Jeg bare ligger helt rolig og teller timer. Når jeg føler meg litt bedre klarer jeg å ligge på sofaen og se noe uengasjerende på TV. Dag etter dag. Time etter time. Men jeg er så sikker på at jeg blir bedre så derfor holder jeg ut. I morgen skal vi til Ahus på kontroll. Da håper jeg på gode nyheter som at kateteret inni meg skal fjernes litt og litt for hver dag. Eller enda bedre at han fjerner det med en gang. Jeg pakker med meg tannkost og tøfler for jeg ser muligheten for at jeg blir lagt inn igjen. Dagene er lysere og blåveisen er snart helt utsprunget og jeg blir bedre. Ikke i dag men kanskje litt bedre allerede til helgen. Som jeg gleder meg til tiden fremover !!!!