Opp og frem

Søndag morgen og solen begynner å titte inn vinduet til rommet der jeg sover. Hjemmesykepleieren med lærling har allerede vært her. De skyller med like mye saltvann og like lang sonde. Ingen tegn til at det er begynt å gro enda. Når det først begynner å lukke seg kan det gå relativt raskt men det blir nok en påske med sykepleier to ganger daglig. Lite bemanning og mange vikarer merkes for pasientene. Jeg lærer opp den ene etter den andre i hvordan de skal skylle og aspirere. Når det skal sprites og ikke. Dette kan jeg gjøre for jeg er så trygg på prosedyren selv og er oppegående og frisk. I tillegg skal jeg kun ha hjemmesykepleie et par måneder. Jeg tenker på alle de som er veldig syke eller gamle som opplever det samme som meg. Men jeg er utrolig glad for at tilbudet finnes så jeg kan være hjemme.

Dagene er så mye bedre at jeg bobler over av glede. Opp og frem i full fart. Så mye at jeg må begrense meg og holdes tilbake. Eller egentlig ikke for et begrenser seg selv. I går kledde jeg meg og ville gå den lille runden i hagen. Vi har fem mål stor hage så jeg har en liten rute og en stor rute hvor jeg rusler rundt og nyter. Halvveis i den lille runden begynte beina å skjelve og jeg ble svimmel. En rar og ubehagelig følelse. Det var helt tomt for krefter og jeg klarte såvidt å stavre meg inn i senga. Om kvelden gikk jeg sammen med mannen min innover veien og så etter vårblomster. Plutselig skjedde det samme og han måtte støtte med skritt for skritt hjem igjen. Hadde jeg begynt å vaske vinduer eller annet så ville jeg nok ikke kommet langt. Men lysten er der og det er et veldig godt tegn. For få dager siden lå jeg i en sykebil. 

Dagen i dag begynte dårlig med smerter og kvalme. Nå kan den bare bli bedre. På TV er det siste dag med ski VM og i hageboden står alle blomstene og venter på besøk. Kanskje jeg klarer å sitte litt på en myk pute. Kanskje jeg orker å lese litt i den nye boka jeg har hentet fra bokhylla. Eller kanskje jeg bare kan ligge helt i ro og kjenne at hverdagen sakte kommer tilbake. Ut å gå må jeg for det er trening og kreftene kommer ikke tilbake om jeg ikke trener og presser meg Men i dag skal jeg ha med mannen og kanskje en trillebår. En fin søndag i Huset i skogen blir det uansett. God søndag. Jeg er på vei opp og frem. 

Før under og etter.