En glad dag

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg er frisk nok. Frisk nok til å sitte ved kjøkkenbordet å spise sammen med den kjære mannen min, frisk nok til å rusle rundt i hagen i skumringen, til å kose meg med oppvasken og til  å kunne dusje og stelle meg uten hjelp.

Sykehusbesøket på mandag vekket minnene over de åtte lange månedene jeg lå til seng i vinter. Jeg fylles av en enorm glede og takknemlighet for at jeg er frisk nok nå. At jeg våkner av smerter holder minnene klare og friske. Jeg må ta smertestillende, men en pille er nok, og etter en time eller to er jeg smertefri. I vinter måtte jeg få sprøyter med mye sterkere middel og hadde likevel vondt. Derfor er jeg glad.

Mannen er i full gang med hagerydding og diverse mens jeg venter i sengen på at krampene og smertene skal slippe taket. I kveld er det gresk kurs og etterpå skal jentene ut og spise. Jeg har ikke vært sammen med dem alle samlet på et år. Klarer jeg det så skal jeg bruke alle mine krefter på å få være med dem i kveld. Mannen kan kjøre meg til bussen og det er ikke langt å gå inne i Oslo. Virker pillene så er det mulig. Dette er utrolig viktig for meg for nå trenger jeg virkelig positive impulser til å holde meg flytende. Jeg er sta nok og jeg er glad nok til å klare det!