Gleden forsetter

Nå har vi hatt tre nydelige dager her. Kun en av dem flatt ut på stranda men likevel badet flere ganger daglig. I dag våknet vi til sterk vind og litt skyer men pakket en ryggsekk og kjørte utover øya. Her fant vi en strand uten vind og uten folk. En perle og vannet var perfekt. Det kom litt folk etterhvert og det er vel ikke så rart når det koker av folk på alle strendene. Har aldri opplevd så mye folk og trafikk her tidligere. Det er mest italienere og ferien deres er slutt denne helgen sies det. 

Kay, John , Lisa,,Gregg og Dana reiste hjem til England i dag Vi har hatt tre latterfylte og glade kvelder med dem. For en herlig gjeng. Men det blir ikke stille nå for i dag kom Lou og John fra London og vi gleder oss sånn til å møte dem om et par timer. Bare sol og glede å melde om fra Skiathos selv om alt går mer sakte fordi jeg blir så fort sliten og stumpen på magen er øm og sår. Uventet, men nekter å la den ødelegger så jeg nyter. Nyter alt!!!

Stemningsrapport fra paradis

Å våkne av bølgeskvulp og strålende sol for så å gå noen få skritt ned til stranden er lykke for meg. Den er den beste morgen jeg kan tenke meg og en situasjon jeg har drømt meg til i timer med smerte. I dag var det perfekt! 

Etter frokost på balkongen spaserte vi til byn for å hente ATV en. Bygatene var utrolig varme og mannen syntes det var fryktelig varmt. Jeg nøt det. Den helt nye ATVen de hadde reservert for oss var sendt til fastlandet til reparasjon og skal visstnok komme tilbake i dag. Men vi er i Hellas og ting tar tid så vi får se hvordan det går. Vi fikk i stedet låne en diger Jeep til samme pris. Lekker og flott men jeg håper ATV en kommer i kveld. 

Med bil ble planene om en stranddag endret men bading ble det. Først flere ganger på Asselinos 

Og etter lunsj på en taverna badet og solte vi oss på Paraskevi. Det er mange grekere og italienere som har ferie fremdeles så mer folksomt enn vi pleier å ha det. 

Ikke nødvendig å fortelle at vi har hatt en herlig dag men jeg gjør det likevel for nå koser jeg med stor nytelse. 

I går kveld var vi nede i havna og hilste på greske venner før vi gikk til Miri og så solen gå ned bak kirketårnet. så ble birdet utvidet til syv og vi fikk mer kald drikke før vi gikk til Twilight og spiste Mousaka sammen med Kay og John, deres datter, svigersønn og tenåringsbarbebarn. Utrolig kjekt!!!!

Klar til avreise

Kofferten ble pakket i går og i dag er det hagen som skal forberedes på å klare seg alene i to uker. Så skal selvsagt badet vaskes, hele huset støvsuges, dyner luftes og nytt sengetøy på. Helgerengjøring på en mandag slik jeg alltid gjør når vi skal reise. Det er som en angst at huset bare må være rent når jeg reiser fra det. Og så er det herlig å komme hjem igjen når alt er rent og i orden.

I kveld blir det hjemmeSPA med fotpleie, bodyscrub, neglestell og hårstell. Behagelige ferieforberedelser før to herlige uker med sol, strand og badeliv. Natten blir kort så vi prøver å gå tidlig til sengs men det er ikke enkelt å finne søvnen. Men i morgen spiser vi lunsj på Megali Ammos House og med det i vente trenger jeg ikke mye søvn.

Jeg gleder meg intenst til disse to ukene selv om jeg vet de byr på store utfordringer. Sist vi var på øya var jeg nyoperert og nå er jeg heldigvis mye sterkere. Det gikk veldig bra den gangen så forventer at det går enda bedre nå. Men der er problemet. Jeg forventer. Jeg stiller så store krav til meg selv. Min nye hverdag betyr at jeg må ha god tid til alt, planlegge og hvile. Da nytter det ikke å dure rundt som en kanin og gjøre alt på en gang. Jeg skulle så gjerne, så forferdelig gjerne, ha kunnet reist og badet og kost meg uten den posen på magen min. Tårene triller bare jeg skriver om det nå så jeg skifter tema.
Mens jeg var syk i vinter drømte jeg om morgenbadet på Megali Ammos. Lukket øyene og så for meg vannet lyset, luktene og lydene. Da vi kom dit i juni var vannet så kaldt og jeg så nyoperert at jeg ikke klarte mer enn to morgenbad. Nå er det mye varmere i vannet og jeg er litt sterke så nå blir det morgenbad hver morgen. En glede så ekte og så sterk at jeg mangler ord.

Pakkekosehelg

Ferdige! Garasje, to boder, seks dører og femten meter espalier er ferdig mal. Jeg har brukt tre dager på min del av jobben og har vært veldig flink til å ta pauser til riktig tid. Er skikkelig stolt som klarte å få ferdig alt jeg hadde satt meg som mål. Nøye og fint arbeid men ville ikke ansatt meg selv for det hadde vært dårlig butikk men så mange skifte, tisse, spise og hvilepauser. Det begynner virkelig å gå opp for meg hvorfor jeg ikke kan være i jobb lenger. Men å oppleve at jeg likevel klarer en så stor jobb i mitt eget tempo ga meg enormt med energi og selvfølelse.

Denne helgen er det pakking og bare førreiseglede. Selve pakkingen går fort for jeg er blitt veldig flink til å pakke lett men det er heldigvis en del forberedelser som jeg kan kose meg med. Vi har hatt sommervær hele uken og det har de meldt i helgen også. Årets siste båttur hadde vi i går. Da rodde vi, mannen, utover Langen til vår faste plass på Stolen. Han badet men jeg venter til neste uke. Det brune ferskvannet fristet meg ikke men middag stekt på stormkjøkkenet fristet og smakte like godt som utendørsmat gjør.

I dag skal jeg henge opp nystrøkne blondegardiner i den nyvaskede og nymalte hageboden. Men først skal jeg en tur til frisøren, handle noen småting og kose meg med cafelunsj. Jeg føler jeg surfer på en bølge av glede og smertefrihet. Nyter og koser meg men klarer ikke å glemme at neste vonde dag vil treffe hardt. Kan ikke huske sist jeg hadde fire så fine dager etter hverandre. Det er helt fantastisk!!!

 

 

 

 

Stomioppdatering

 

 

 

 



Solen er tilbake

Det har regnet mye og lenge den siste tiden men nå skinner solen og vi kan få fullføre malejobben som ble utsatt grunnet sykdom i vår. Garasjen og den store boden skal dekkbeises et strøk og et sett av hagemøbler skal beises kastanjebrune. I går malte mannen litt alene men i dag bretter jeg opp armene og setter i gang. Tar de minste jobbene og bare kosearbeidet som dører og vinduer. Jeg orker ikke så lenge om gangen men maler så lenge jeg synes det er moro og ikke slitsomt. Har lært at det ikke nytter å presse meg selv slik jeg er så flink til.

 

I dag blir det frokost inne selv om det er sol og vindstille. Gradestokken viser knappe 10 grader og jeg kan ikke bli forkjølet nå. Vi reiser til Skiathos om en uke og da har jeg planlagt å være så sprek som bare mulig. Pakkelisten er skrevet, billetter, parkeringslapp og taxfreebestilling er skrevet ut og lagt sammen med passet. Selve pakkingen har jeg ikke begynt med enda. Det går fort for vi har en stor koffert med saker som venter på oss der nede. Kun skittentøyet etter juni som skal legges rent tilbake i kofferten. Kofferten er forresten helt ny siden de ødela den fine sorte på flyet.

Pakkelisten er klar og det er også gjørelisten. Jeg har alltid en del ting som bare må gjøres når vi skal reise. Både inne i huset, ute i hagen og meg selv. Begynner med å bestille frisørtime så ordner jeg resten sammen med min mann i helgen. Stomibandasjer er hamstret inn for de er de viktigste av alt.
En østfoldvenninne lærte meg en gang at bare jeg hadde de tre P ene med meg så var alt greit: Pass, Penger, Pillett. Det er selvsagt fritt omskrevet men vi sier det hver gang vi reiser. Nå er det utvidet til de fire P er med Pose foran Pass. Jeg kan ikke gå noe sted uten poseskiftebag. Selv en liten gåtur i området her vi bor betyr at jeg må ha med ryggsekk. Heldigvis er jeg dame og veldig glad i litt store håndvesker.

En dag med en miks av ferieforberedelser og malearbeid ligger altså foran meg. Håper det blir en fin dag for nå har jeg hatt noen vonde dager med tårer fordi jeg var lei meg og piller fordi jeg hadde smerter. Men heldigvis så kjenner jeg kampviljen og kreftene komme når jeg synker nedover og bare vil gi opp. Jeg har en kraft til å løfte meg selv opp igjen som jeg utrolig takknemlig for. Når jeg synker er det ikke noen andre som kan hjelpe meg enn meg selv. Og det gjør jeg på ny og på ny. Da velger jeg meg gleden og åpner øyene for alt det fine og vakre. Slik jeg vet jeg kan!

Skalldyr og bryllup

Skalldyr er godt! All slags skalldyr, men krabbe er nok min favoritten. I går hadde vi krabbe til middag ute i solen. Selvsagt med et glass nydelig chablis og livet var godt. Jeg får en ekstra aktiv mave når jeg spiser skalldyr, så det må planlegges nøye. Blir ikke dårlig, men det jobber på spreng der inne. Restproduktet får en kraftig odør hos alle ved slik mat, men mitt toalettbesøk foregår mer åpent i rommet og nærmere nesen så her trengs det enda mer planlegging. Det blir en travel dag med ekstra mange skift i dag, men verd det for skalldyr er nydelig godt.

 

 

Juni neste år skal det feires bryllup i familien. En av mine hobbyer er å lage trykksaker til slike begivenheter og jeg var så heldig å bli spurt om å lage dette til datteren sitt bryllup. Skulle bare ønske det var mer jobb enn det er for jeg koser meg veldig med dette. Nå er det monogram og forhåndsinvitasjon som skal gjøres. Eller save the date kort som det heter over-there. Bryllupet blir etter feriestart den 21.juni så viktig å fortelle alle gjestene om begivenheten så tidlig som mulig.

I dag er det sol og vind og dermed perfekt klestørk. Da er dagen min god, når jeg kan henge opp klesvaken ute. Det gir meg en intens følelse av sommerglede og vekker gode minner. Aller best er det om jeg har store laken som blafrer ekstra i vinden Det har jeg ikke i dag men jeg skal steke lapper og det er like fint. Det lille smårutede vinduet på kjøkken åpnet, musikk fra Reiseradioen og nydelige lysebrune lapper på steketakken. På fredag eller lørdag samles minst åtte voksne og to barn her for å spise lappene og slike selskap elsker jeg. Må bare planlegge godt så jeg får hvile før og etter. Min nye hverdag krever det og jeg sliter med å akseptere at krefter må porsjoneres. Men i dag har jeg planene klar og skyver bestemt triste tanker bort.

Men i dag er nå

Jeg bruker bloggen min som terapi for å rydde i alle tankene som raser rundt i hodet mitt, særlig på dårlige dager. Bloggen er også en fin måte for meg og dele min hverdag med mine venner og familie. Jeg skriver ofte om opplevelser og tanker som er vanskelig å sette ord på når vi møtes. Mine problemer er knyttet til et område av kroppen som er vanskelig å snakke om for mange. Jeg har vært hjelpepleier i sa mange år at jeg kan snakke naturlig om slike kroppslige funksjoner, men jeg moderer meg til nesten taushet når jeg skal fortelle om hvordan jeg har det. Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg kan dele med dere her i bloggen og en del på Facebook. Og enda mer takknemlig for all støtten jeg har fått. Dere har støttet meg videre og gitt meg utrolig energi.

 

I går hadde jeg en dag med tanker om hvordan livet mitt var før stomien. 26.april 2013 er en merkedag for meg som for resten av livet vil omhandle før og etter stumpen på magen. I går var den gang og i dag er nå. Jeg har hatt en lys og fin dag i dag. Har byttet pose like mange ganger og har hatt like mye ubehag rundt stumpen men likevel en fin dag uten noen spesiell grunn. Slike dager er viktige og gir meg krefter og mot til å streve videre.

 

Stortingsvalget er mens vi er i Hellas så i dag forhåndsstemte vi på rådhuset. En lang spasertur i sentrum fikk vi også tid til før regnet kom. Middag ute i teltet mens det regnet var nesten idyllisk og veldig koselig. At jeg etterpå er så frisk at jeg kan ta oppvasken er nok den største gleden. Jeg elsker å vaske opp og slipper ikke mannen til så sant smertene rundt stomien er små nok. Vi har selvsagt en del fat og glass som kun kan håndvaskes og disse brukes til daglig. Noen kaller det en slags sykdom, jeg kaller det en glede og en hverdagskos.

Det var den gang......

Da jeg våknet opp og ønsket den nye dagen velkommen med et smil. Da jeg gledet meg til en travel arbeidsdag med masse spennende oppgaver. Til å bli hilst velkommen med et god morgen av mine kolleger. Til å komme hjem å ha fri og fortelle mannen om dagens hendelser. Den gang jeg ikke hadde magekramper. Den gang jeg ikke hadde stomi.

Setter jeg opp en liste med gleder og problemer den gang og nå vil listene bli like lange. Nye gleder har overtatt for gledene ved en trivelig jobb. Nye problemer har blitt byttet ut med gamle. Dette vet jeg for hver morgen må jeg minne meg selv om alt jeg har å glede meg over. Minne meg selv om at jeg har mer å glede meg over enn smerter og problemer. En morgen håper jeg å våkne og bare kjenne følelsen av Yes!!! en ny dag. Uten noe "men". En dag nå snart......

Sommer i skogen

Det innebærer både soldager og regndager, akkurat slik livet er. Men selv på regndager er det opp til meg å gjøre dagen fin og lys. Jeg pleier å si at jeg velger gleden. Et svulstig uttrykk som faktisk stemmer fint for hvordan jeg føler at jeg snur tunge dager. Jeg snur bevisst rundt på såre og leie tanker og velger aktiviteter som gjør at jeg føler meg lettere til sinns. Noen dager orker jeg ikke, men de aller fleste dagene smiler jeg og er glad. Når dagen er alt for grå ser jeg på et par bilder fra i vinter hvor jeg er vridd i ansiktet av smerte. Da husker jeg og blir ufattelig lettet for at de månedene er over.

Hvorfor skriver jeg dette? Jeg har hatt noen tøffe dager etter jeg kom hjem fra fjellet og fra Stavanger. Da kommer tankene. I dag valgte jeg å ha en bedre dag selv om kroppen ikke var enig. Og dagen ble fin.
I morgen er det helg for mannen har fri. Han skal legge ferdig plen foran markterrassen. Vi var ute og kjøpte 14 sekker jord i dag og værmeldingen er med ham. Jeg skal stelle og stulle litt inne før hagearbeid, tror jeg. I nabohytta er kusine Anne og hun har fått meg som sin private bredbåndhjelp så venter besøk av både henne og naboens katt. Katten har kommet hjem etter tre uker på drift. På lørdag kommer datteren og kommende svigersønn. Jeg velger meg gleden!

 

 

 

 

Stomioppdatering og stomistell

Tur retur Stavanger

Pakket kofferten og lillebilen dagen etter vi kom hjem fra fjellet. Burde nok ha hvilt meg noen dager men den uken passet best og om jeg utsatte turen ville det bli høst før jeg fikk vært med guttene mine igjen. En uke hjemme i Stavanger gjorde godt for sjel og hjerte. Ikke kroppen. Det ble spising til ulike tider og mye kafemat. Jeg spiser normalt til absolutt faste tider og i faste mengder. Uten slingringsmonn. Da trives min mave best og hverdagen blir enklere. Vi var akkurat kommet hjem fra fjellturen da jeg kjørte vestover så maven hadde ikke fått kommet i system igjen. Den protesterte hele turen bort og jeg måtte besøke flere rasteplasswc langs sørlandskysten. Elleve poseskift før ankomst Sola. Der spiste jeg middag på kinarestaurant sammen med en av sønnene før jeg kjørte videre til Stavanger og min venninne. Maven fortsatte å tømme seg i omtrent samme tempo hele uken så jeg er sliten og øm i hele tarmsystemet i dag.

 

Jeg var nok litt tøff som dro avgårde slik alene. Kroppen protesterte men jeg må utnytte dagene når jeg føler at energien er toppladet, så da kaster jeg meg ut i det. Etter åtte måneder låst til sengen med smerter har jeg mye å ta igjen og vil ut i livet igjen. Varme og ekte klemmer fra mine tre skjønne sønner, tanter og onkel, bror og svigerinne, nevø og grandniese og alle mine gode venner bar meg videre på en bølg av gode følelser. Denne uken gjorde meg godt. Bedre enn noen medisin eller hvile kan gjøre. At jeg fikk bade i havet på Solastranden flere ganger var en ekstra bonus. Jeg følte meg så levende!!!!
  

Jeg strever forferdelig med å godta denne stomien. Det kverner i hodet mitt hvert minutt og jeg kjemper for å ikke gi meg over. I dag har jeg tatt det veldig rolig fordi jeg har hatt så vondt i maven. Men i kveld kledde jeg på meg arbeidstøy og gikk opp og støvsuget og vasket bilen. Slik jobber jeg meg bort fra vonde og triste tanker. Ikke for å glemme dem, men for å kjenne på livsgleden og ikke fortvilelsen. Akkurat nå sitter jeg og skriver i teltet mens jeg nyter solnedgangen. På radioen er det munter musikk og i morgen venter en ny fin dag som jeg skal nyte med minnene om de fine Stavangerdagene i hjertet og under huden. Der ønsker jeg å ha fokus. Ikke på posen og den vonde stumpen.