Det er det virkelig i dag Jeg er så sliten at både kropp og hode føles som bomull. Jeg sovnet i stolen i går kveld og stavret til sengs og sov videre. Nå får jeg ikke sove mer men kroppen er som etter en hard trening og magen er sliten og øm. Men for en dag!
Jeg var nede i bygda til plantesalg og blomsterlotteri før klokken ni i går morges. Det betydde at jeg måtte opp klokken seks for å klare det. Jeg kjører bil igjen nå så kjørte selv de fem km det er ned dit. Kona til lederen passet stadig på at jeg ikke løftet noe tungt så jeg var i trygge hender. Da alt var rigget til med bord, planter, steketakke, penger og plakater, hadde jeg kurs for de to som skulle steke sveler før jeg kjørte hjem. Det ventet 10 beboere av fellesveien vår og jeg fikk årsmøtet unna på ca 40 minutt før jeg kjørte tilbake til plantesalget. Jeg strålte! Pratet og lo og snakket om blomster, planter og hverdagssituasjoner. Bilde i lokalavisen blir det også. Og årsmøtet gikk strålende med alle enige om alle sakene. Mennene hadde dugnad i flere timer etterpå.
Klokken halv fem kjørte vi til Oslo for å spise på restaurant sammen med svigersønnen som ble 30 år. Det var markedsdag i Bogstadveien og totalt kaos med folk Også inne på Olivia. Det var koselig og møte en del av familien til det unge paret men vi måtte snakke veldig høyt. Da vi fikk menyen fikk jeg nesten panikk. Det var ikke noe jeg kunne spise. Og det er så forferdelig dumt å sitte i en slik samling og ikke spise noe. Ikke for meg, men for de andre. Jeg klarte å få dem til å lage en salat som var tilpasset meg uten at andre enn mannen oppdaget det.
En flott dag fordi jeg klarte det og fordi jeg elsker å være sosial. Det er mange fine men stille dager her i skogen med kun meg og min mann så da blir slike aktiviteter ekstra kjærkomne. Men i går kom alt på en dag og det ble mye for meg. Derfor er det litt dagen derpå i dag med en sliten kropp og et fornøyd sinn. Magen er helt i ulage fordi jeg ikke fikk spist mine faste måltid og min vanlige mat. Jeg glemte også å drikke nok vann noe som er kjempeviktig for meg. Altså kunne jeg vært flinkere og hjulpet kroppen min. Det har jeg på ny lært til en annen gang. Nå ligger jeg i sengen og skriver og magekrampene river kroppen i tre. Ikke uvanlig men nå vet jeg iallfall årsaken. Det gir seg om noen timer og smertestillende for de vanlige smertene har jeg tatt. Så dagen blir bedre utover. Men gleden over den fine dagen og kvelden i går er sterk og overskygger alt.
I dag skal det skrives lister. Pakkeliste og gjøre liste. Nå er ferien så nær og jeg må få kontroll. Da skriver jeg lister og krysser av etter hvert. Ellers så skal jeg bare slappe av og kose meg. Litt hagevandring og blomsternytelse, lese en bok, høre fuglekvitter og bare være. Maten i dag blir havregrøt morgen, lunsj og kveld og det samme i morgen. Havregrøt kokt på vann med et lite snev av sukker på toppen. Det er den beste medisinen for meg. Neste uke er det en dag jeg så smertelig ikke ser frem til og en dag jeg gleder meg til. Men det er ikke i dag. I dag er det søndag og litt sånn dagen derpå. En fin og god dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar