Nesten 17.mai

17.mai er en vakker dag. Fire år nesten på rad har jeg vært så syk at jeg ikke har kunnet feire dagen slik jeg ønsker. Å se barnetog og glad feiringer landet over foran TV ble en trist og tårevåt opplevelse. Jeg er derfor så takknemlig for at jeg er så bra i dag og at det meldes fint vær for da orker jeg mer. Her hjemme i skogen har jeg mine tradisjoner uansett ekte feiring eller TV. Hvite nystrøkne duker på kjøkken, salongbord og spisebord. Ny strøkne flagg til dekor inne og til å pynte ute i alle bed og selvsagt balkongflagget på hushjørnet. På bordene er det pyntet med lysegrønn bjørk, feststriper i rødt, hvitt og blått, stearinlys i rette farger og nye 17.mai servietter. Slik har det vært i mitt hjem hver 17.mai Både på Sola og så her i skogen. Syk eller ikke syk.

Vi står opp tidlig til en fin frokost ved nydelig dekket 17.mai bord. Klokken åtte kommer alle flagg opp ute og vi kan kle oss i finstasen. Jeg er ikke så heldig å ha bunad men pynter med gjør jeg likevel. Vi kjører nyvasket, viktig, bil ca 10 min til nærmeste T-bane og tar denne videre inn til Oslo. Kongen venter på å få vinke til meg og jeg ser at han ser på meg. Ikke ta fra meg den barnslige gleden. Vi er ved slottet så tidlig at vi får med oss folkedansen på plassen foran slottet. Hestene først i toget og alt folkelivet etter hvert som folk trekker tettere og tettere sammen. Når Kongen og Dronningen og Kronprinsparet står på balkongen og nasjonalsangen spilles er jeg rørt til tårer. I ren lykke og takknemlighet for hvor godt vi har det i landet vårt. Hvor mye vi har å være glad for. Det er en vakker seremoni og jeg er der Midt i hele opplevelsen. Så tilstede at hele formiddagen blir en intens opplevelse. Med posen på magen hyller jeg stolt konge og fedreland. Jeg skal klare det!

Dette er min første 17.mai i Oslo som posedame. Jeg kjenner panikken om hva, hvor, hvis. På en sånn dag blir plutselig mitt handicap stort. Jeg er nødt å tenke gjennom hver situasjon og lage en nødplan. Uten den kontrollen klarer jeg ikke å nyte øyeblikket. Jeg klarer dette. Fordi jeg vil så inderlig gjerne.
Etter vi har vinket til Kongen og fått med oss en første skole i barnetoget rusler vi videre. Vi tråkler oss mellom barnetoget nedover mot Aker brygge og videre til nærmeste T-bane stasjon. Byen vil være pyntet og dagen vil være vakker. Men kreftene må porsjoneres så da reiser vi hjem og koser oss med pølser i lompe og is foran tv med program fra feiringen i hele landet. Senere tar vi en tur til Ski og hilser på svigerfar om han er hjemme og så får vi med oss Borgertoget og enda mer stemning før vi reiser hjem til godstolen. Sånn ønsker jeg meg dagen i morgen. Planleggingen er begynt og da kan ikke noe stoppe meg.