Kuren over

I dag tar jeg de siste pillene i antibiotikakurene. Så da er jeg vel frisk da? Det kjenner jeg at jeg ikke er fordi jeg fremdeles må ha sterke smertestillende og fordi jeg fremdeles blør. Men føler meg bra og føler meg frisk. Før påske tok jeg maksdose med piller og morfin i tillegg til det. Nå trenger jeg kun to stk av dem og ikke noe ekstra, så ikke tvil om at smertene er bedre. Men de er ikke borte og det bekymrer meg mer enn jeg kan orke å tenke på og legger derfor bort de tankene. I dag er en merkedag og jeg velger å ta inn den gleden av å være ferdig med de tre slitsomme kurer når jeg svelger siste pille til lunsj.

Det er Hellas og bryllup som er fokus nå. Jeg gleder meg intenst til begge deler. Sommerklærne er nede fra loftet og ferdig strøket. Litt shopping blir det selvsagt, men i år skal vi kun være der i to uker så ikke så mange plagg jeg behøver. Badedrakten er klar!

Bryllupet blir en stor dag. Så stor at vi har laget en hel helg ut av den. Jeg ser virkelig frem til denne dagen da to av våre unge skal gi hverandre et kjærlighetsløfte i kirken. Nye antrekk til både mannen og meg henger klar. Jeg føler meg fin i kjolen og den skjuler posen min. Det er det viktigste av alt for meg. I går sendte jeg bildene av antrekket til min venninne som vet å kle seg med stil. Hun syntes hele antrekket var stilig og fint så da er jeg trygg. Nå gjenstår bare avgjørelsen om mitt halvlange hår. Skal jeg klippe det igjen eller skal jeg sette det opp. Ler litt og koser meg med at dette er en viktig nå og ikke sykdom. Kom gjerne med gode råd.

Jeg velger meg gleden! De som kjenner meg forstår at jeg virkelig gjør det. Veien videre for meg og min tarm er kronglete og blir vond. Men jeg velger meg gleden og øyeblikket. Det betyr at jeg har gjort et par smertelige valg med personer som sårer meg og tapper min energi. For å velge gleden må jeg rydde rundt meg så gleden og energien får plass. Jeg har så uendelig mye å være glad for og i dag bobler jeg nesten over.

 

 

 

 

 

 

 

Posedamen