Hjemme alene

Vi er et team, mannen min og jeg. Nå når han kun jobber 20 prosent så er vi hjemme i huset i skogen sammen hver dag og stortrives. I dag har han reist på seminar til Sarpsborg og kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Jeg klarer meg fint alene både med min skrale kropp og i skogens nattemørke. Men huset ble likevel merkelig tomt i dag. I tillegg skal han på jobb dagen etter så blir det tre dager og en kveld alene i et strekk. Ute regner det, men jeg har lagret opp med filmer og godt lesestoff.

 
Søndag var en ille dag. Jeg så frem til natten omtrent fra jeg våknet. Følte med så slapp, kvalm og syk og kjemperedd for at betennelsen var begynt å stige igjen. Kvalmestillende piller, lite mat og mye hvile hjalp ingenting og jeg var så fortvilet. Men så snudde det. I går hadde jeg en kjempefin dag og enda bedre føler jeg meg i dag. Å beskrive hvordan det føles å ha vært så syk og i sånt smertemareritt dag etter dag, måned etter måned, og så forskjellen til hvordan jeg har det akkurat nå, er ikke mulig. Det finnes ikke ord som dekker de sterke følelsene. Men tro meg, det er fantastisk!
Jeg vet det er en glede som ikke varer og at jeg snart blir syk igjen. Jeg vet at det venter mange vonde undersøkelser og så en stor operasjon. Jeg vet dette og glemmer det ikke. Men akkurat nå. Akkurat i dag og en stund fremover skal jeg nyte å ha det så bra.
 

 

Jeg har vært sengeliggende store deler av dagen i månedsvis og nå er jeg utålmodig etter å komme i aktivitet. Men selv jeg forstår at jeg ikke kan gå direkte fra sengen og ut og løpe maraton. Løpe kommer jeg aldri til å gjøre men det er et sånt aktivitetsnivå jeg ønsker meg. Det har jeg ikke så nå må jeg fordele kreftene og bygge dem langsomt opp igjen. Små fremskritt hver dag med hvile mellom øktene. Kan ikke presse meg selv for da kommer smertene med en gang.

Jeg har fire uker på å komme i noenlunde bra form. Da går flyet til Skiathos og vi skal være med!
Kirurgen ga klarsignal men før vi drar må jeg til Ahus for en innvendig sjekk og blodprøver. Og før det skal jeg til Gastro medisiner til en skopiundersøkelse. Men i fjor sommer og i 2010 reiste jeg kun uker etter de hadde skåret opp hele magen min. Nå har jeg ikke operasjonssår så klart jeg skal klare dette. Jeg skal og vil fordi jeg er så mye bedre der nede på vår lille paradisøy. Et pusterom jeg trenger og lengter etter.