Kjøkkenvifte

Vi går mot friskere tider i Huset i skogen. Jeg har vært syk fra 2007 men nå skal det bli bedre. Og så får vi ny kjøkkenvifte og friskere luft på kjøkken. Selvsagt er det første viktigst men ny vifte blir som et symbol på friskere og bedre tider.

Huset vi bor i ble bygget i 1941 av mannens besteforeldre. De bodde i en bygård i Oslo og ønsket seg en hytte på landet. Trær ble hugget og fraktet over isen til sagbruket. Stokk for stokk ble hytta laftet. For en del år siden overtok min mann hytta og bygde på en ny del til et koselig hus. Den gamle delen har lav takhøyde og det er der kjøkkenet vårt er. Med smårutet vindu, lutet tak og lave kjøkkenbenker hilste det meg velkommen for 16 år siden. Det første vi gjorde da jeg flyttet inn var å sette inn nytt kjøkken. Den gamle kjøkkenvifte ble demontert og da så jeg for første gang i mitt liv et kullfilter. Jeg hadde levd et beskyttet kjøkkenliv på Sola hvor alle hadde ventil rett ut i fri luft fra kjøkkenet. Med tykke tømmervegger og et trangt loft var det ikke mulig med lufte kanaler. Så det nye kjøkkenet fikk ny, hvit ventilator. Med kullfilter ble montert.

Den ble skiftet ut med en ny ventilator for fem år siden Også denne med kullfilter. Alle mine argumenter falt i grus så jeg vasket kjøkkenet fem ganger oftere enn andre og hyller og krukker flere ganger i uken. Heldigvis er det lavt under taket så lett og vaske. Kullfilter fungere greit og fjerner en del damp og omtrent 20 prosent av fettet i fra stekeosen. Kullfilteret koster nesten fem hundre kroner og må byttes ofte. Men mannen min var på jobb og så ikke at jeg vasket så mye og at filter ble byttet ut. Nå er han nesten pensjonist og sist uke skulle han bestille nytt filter fra en nettbutikk. Helt riktig. Da skjedde det saker i full fart.

Samme kveld ble det tatt mål og laget skisser. Neste dag, mens jeg var hos tannlegen, kjøpte han luftekanaler, fester, overganger og jeg vet ikke hva. Her skulle det ny vifte på plass fort. Jeg var lettere sjokkskadet. Alle argumentene mine for hvorfor vi burde ha en skikkelig kjøkkenvifte kom nå fra hans munn. Fullstendig klar over at det nå var et overskudd av tid og energi som utløste aktiviteten, satt jeg stille og rolig i stolen og bare gledet meg. Han snekret og monterte og trallet og sang. Luftekanalen går nå helt fra kjøkkenskapet over det nye loftsgulvet og ut i friluft via en ventil i veggen. Den tykke tømmerstokken var ingen hindring lenger. Mannen var pensjonist og kanalrørene lette. De ble bygget inne med en trekasser slik at rommet kan brukes til annet enn bare oppbevaring. Det ble veldig bra. Jeg er gift med en ekte handyman!

 

To dager senere kjørte jeg lykkelig med ham til butikkene for å se på selve ventilatoren. Nå skulle den beste, sterkeste og stilleste viften på plass og vi ble fort enig om hvilken ventilator vi skulle ha.
I kveld henter den hos Elkjøp. Nå går vi en friskere tid i møte.