Lørdagmorgen

Det har snødd i natt og jeg sov forbi medisinering. At det har snødd gir en stemningsfull avslutning på julen. Kun en liten gjenglemt stjerne vitner om at det har vært jul inne i huset men ute er både hus og tre juletrær pyntet med lys. Mannen skal ta dette ned i dag og pakke opp på loftet sammen med resten av julepynten. Han sitter ved kjøkkenbordet og spiser frokost mens jeg ligger i sengen. Han lytter til alle de rare og ukjente lydene fra det nye kjøleskapet. Midt på kjøkkengulvet står det gamle som skal vaskes og flyttes opp i garasjen. Det er tungt og høyt og det er oppverbakke. Han angrer på at han utsatte det til i dag for i natt kom det snø.

Tørr bjørkeved lager koselige lyder og til og med lukter koselig. I går var det kaldt ute og jeg savnet den lune varmen fra vedovnen. men jeg klarte ikke å stå opp før mannen kom hjem. Han var på jobb den ene dagen i uka hvor han jobber. Det var første dagen etter en lang juleferie og kun en dag. Likevel savnet jeg ham og de kjente morgenlydene. At jeg i tillegg hadde en vond dag gjorde gårsdagen enda gråere. Men i dag er det lørdag og han er hjemme. Han har fyrt i ovnen mens han traller litt sammen med musikken fra radioen. Så snart kaffen er ferdig traktet kommer han inn til meg med en kopp kaffe servert på et brett som kan stå i sengen like ved meg. Han spør om jeg vil ha litt mat eller om jeg vil vente. I dag venter jeg. Savner å kunne sitte sammen ved kjøkkenbordet og prate om dagens nyheter fra radio og nettbrett og lage litt planer for dagen. Eller bare nyte morgenstillheten. Sammen.

At jeg sov for lenge i natt og dermed fikk pillen min for sent gjør denne morgenen vond. Da slipper ikke smerten taket helt og blir ikke bedre før jeg kan ta neste pille. Jeg klarer såvidt å gå på do. Den beste stillingen er så flatt som mulig og med store puter under ryggen så jeg kan bruke laptoppen. På magen putrer det i posen. Jeg håper den ikke fylles helt for akkurat nå vil jeg helst ikke gå ut på badet og skifte. Men hadde jeg ikke hatt posen der måtte jeg sitte på do nå. Det hadde jeg ikke klart. Men hadde jeg ikke hatt pose på magen så hadde jo tarmen vært frisk og jeg hadde ikke hatt smerter og jeg kunne vært oppe sammen med mannen. Disse tankene kan jeg lett skrive her for de er så fjernt fra virkeligheten at jeg ikke tenker dem engang Har også sluttet å drømme disse tankene. Posen er der for alltid og er en del av meg. Min lille skjulte hemmelighet.

Etter jeg hadde tatt pillen på morgenkvisten sovnet jeg igjen. Våknet av at den betente tarmstumpen presset mot halebeinet og ga meg noen forferdelig smerter. Kunne ikke bevege meg og tenkte at nå må vi kjøre til legevakten. Fort. Men hvordan skal jeg komme meg i bilen? Klarte å bevege meg litt og så enda litt mer. Det ble nok til at tarmen kom i en stilling som presset mindre. Men der er jeg. I et stadie der smertene kan forverres på et øyeblikk fordi betennelsen tar kontrollen. Da nytter det ikke å ha planer eller oppgaver som er utsatt fra i går for da er det rett på sykehus via legevakten. I dag skal jeg skrive en prioritert liste over hva jeg må gjøre og hva jeg ønsker å gjøre før operasjonen om 23 dager. Men akkurat nå vil jeg bare ligge her flatt i sengen, med masse puter under hodet, og høre på alle morgenlydene en lørdagmorgen