Ferdig

En helt dag er forsvunnet! Vi kom hjem klokken 11:30 i en elendig form. Jeg kan ikke huske sist jeg var så elendig. Store smerter, forferdelig kvalme, tåkesyn og en dundrende hodepine. Jeg reagerte nok på de tre medikamentene de sprøytet inn i meg. Mannen fant frem en bøtte og hjalp meg av med buksa og fikk meg i seng. Jeg sluknet som et lys og våknet fem timer senere. Fem timer!! Er det mulig? Nå er det jo snart kveld og jeg har sovet bort hele dagen.

Undersøkelsen gikk veldig bra. En mannlig radiografen tok i mot meg og forklarte nøye hav medikamenter jeg skulle få og hvorfor. At han var så rolig og proff gjorde meg trygg. Jeg fikk på en slags klave rundt bekkenet og derfor slapp jeg å holde pusten. Var redd jeg skulle føle meg enda mer innestengt med det store beltet fra hofteledd til navle som bant meg fast til sengen. Men det gikk helt fint. De skylle ta syv serier forklart ham og satte nydelig svensk visesang i øreklokkene. Hele greia skulle ta en halv time. Det ble en time for etter fem serier sa han at legen var kommet så det var mulig de skulle ta noen flere serier. De syv ble til 10 og halvtimen ble til en time. Det er lenge flatt på rygg fastbundet i en veldig trang trommel. Det er forskjell på maskinene og denne var den trange typen. Jeg slappet sånn av at jeg døste av flere ganger. Flinke meg. Jeg fikk mye skryt også. At legen kom, aner ikke hvilken eller hva slags lege, og ville ha flere bilder med større detaljer tar jeg som et positivt tegn. Kanskje de så noe som ikke skulle være der. De tok de tre siste seriene i det området hvor smertene sitter for jeg ble forferdelig varm der.

Nå er formen bra men jeg er slapp. Har ikke spist og drukket noe særlig i dag så gleder meg til middagen som mannen lager nå. Får nyte kvelden så godt jeg kan før det er leggetid igjen. Er helt sjokkert over at jeg har sovet bort hele dagen Men nå er det over og jeg er ferdig. Så langt.

Mars

Min vårmåned har vært april men i år ble det jammen mars. For en fantastisk dag det har vært og enda har vi en dag igjen i denne måneden. Akkurat nå gikk solen ned og himmelen var nydelig med ulike røde farger. Jeg ønsker meg mange slike dager. Ikke minst fordi jeg har hatt kontroll på smertene i dag. I går var det ikke like bra men i dag var jeg tidlig oppe og har hatt en ganske så aktiv dag. Jeg er litt pjuskete etter så mange måneder inne og mest til sengs så var forsiktig med å fryse og å sitte i trekk Var ute en stund og tok en pause inne og så ut igjen.

 

I dag har vi satt opp sommerteltet og terrassemøbler. Sommerteltet har varme i taket så her kan vi få fine ettermiddager og kvelder utover våren Og til sommeren gir det behagelig skygge om vi ønsker det. Vi har en spiseavdeling innerst hvor det er skygge ved middagstid og en sitte og se solnedgangen avdeling i fremste delen. Alt er gamle møbler men vi synes det er så koselig og helt perfekt for oss. I det andre teltet på andre siden av huset har vi boblebadet, på trappen har vi en lun frokostplass med to små stoler og et bord og på terrassen har vi solide tremøbler og en stor parasoll. Er ikke så vanskelig å forstå at jeg nyter dagene her i skogen sammen med min aktive pensjonist. Jeg er så heldig og så takknemlig.

I morgen skal jeg til Ahus igjen. Da skal jeg ha MR undersøkelse og jeg gruer meg så forferdelig at jeg nesten ikke klarer å tenke på hva jeg skal. Jeg får panikk der inne hvor jeg er så innestengt. Det er ikke vondt men slitsomt å holde pusten så lenge. Undersøkelsen tar 45 minutt og de snakker til meg hele tiden gjennom en høyttaler. Likevel får jeg panikk. Har tatt denne undersøkelsen alt for mange ganger så vet så godt hva jeg går til. De fleste gangene har Monica vært med meg og ventet i en stol helt inntil maskinen så jeg kunne se henne. I morgen skal jeg være alene men mannen venter på venterommet så det går nok bra. Halvveis i undersøkelsen sprøyter de inn et tarmavslappende middel. Hvordan det skal gå med min stomipose vet jeg ikke for jeg skal kun faste i 4 timer. Kan bli spennende. Sist gang lå jeg på magen men det kan bli et problem nå. Jeg er en skikkelig pyse men skal nok klare å gjennomføre denne MR undersøkelsen også.

Havregrøt

Havregrøt er bra for alle og særlig for min mage som får kramper og vridninger av de fleste vanlige matsortene. Når magen er helt vrang og ikke vil samarbeide må det havregrøt til. Morgen lunsj og kveld. Det som har utløst det denne gangen er yoghurt. Vanlig Tine jordbæryoghurt. De skulle bare visst hvor mye problem de har laget for meg. Jeg spiser yoghurt hver dag og det er kjempeviktig for min tarmbalanse. Yoghurt Naturlig og Mild var den jeg tålte. En halv liter til dagen fordi jeg ikke drikker melk. Sammen med en liten boks ananas. Den yoghurten hadde en annerledes smak men jeg likte den. Sannsynligvis fordi jeg tålte den. Nå er den plutselig ikke i melkehyllene i butikkene lenger. Hva har Tine gjort? Er så skuffet og ble så desperat at jeg kjøpte en boks med vanlig yoghurt med jordbær. Full stopp, kvalme og kramper som åpningsrier i tre dager. Det gir seg ikke så nå er det havregrøt. Disse krampene av mat som jeg ikke tåler er i øvre magen. Før stomien. Der jeg har smerter med sterke piller og som skal utredes på Ahus er i nedre magen. Etter stomien. Folk kaller alt for mage selv om det egentlig er metervis med tarmer med en liten magesekk på toppen. Men havregrøt smører alle meterne og inneholder et stoff som gir næring til de gode bakteriene i tarmen.

 

Jeg har som dere forstår hatt noen dager med dobbel smerte. Den øverste finnes det ikke piller for og for den nederste får jeg piller så sterke at jeg ikke kan kjøre bil. Jeg har vært så lei meg og så fortvilet. Men i går kom våren til skogen. Jeg var ute det meste av dagen. Ikledd ull i så mange lag at jeg nesten ikke kunne bevege meg. Pillene gjør at jeg enten fryser eller svetter. I postkassen lå en pakke. Pakke til meg! Noen tenker på meg og føler med meg. Finnes det større glede? I pakken var det en nydelig bok med flotte ord om vennskap og bilder av fantastiske malerier. Den ligger ved hvilesofaen min og skal nytes fra perm til perm.

Sånn er livet. Heldigvis. Når jeg er så lei meg at jeg ikke kan se lyset lenger fremme så skjer det noe som snur det. Sol, vårglede og vennskap. Jeg har så mye å glede meg over selv om jeg ligger til sengs i flere omganger om dagen og kjemper hver dag. Når jeg samler all denne positive gleden blir jeg sterk. I alle fall sterkere. Jeg kan ikke se bakover til hvordan jeg var. Jeg må se fremover og planlegge kreftene mellom smertene. Lage hver dag til en fin dag slik jeg er så flink til. På mandag skal jeg ta MR. Kanskje de finner en årsak til mine smerter da? Håpet har jeg.

 

 

Jeg har skrevet her mens den ble kald. Koker havregrøt og vann, har i litt salt og pynter med en halv teskje smør. Når den er halvkald spiser jeg den og drikker mye vann til. Tre ganger til dagen i så mange dager eller uker som er nødvendig. Å koke grøt i liten gryte på min nye komfyr var kjempekjekt. Jeg elsker de prikkene man bare trykker på så kommer tallene frem som viser varmen. Jeg satte på boost og grøten kokte på sekunder. Trykket mer på prikkene og fikk satt varmen ned og klokken på. Opp i gryta satt jeg den røretingen med batteri som jeg fikk til jul. Ler av meg selv som slo hendene sammen i bare fryd over grøtkoking med moderne hjelpemidler. Barnlig glede men ekte glede.

Vindusvask

Vårsolen avslører hybelkaniner i alle varianter og ikke minst skitne vindu. Hybelkaninene holder jeg på å bli venn med siden jeg ikke klarer å støvsuge selv så må jeg bare lære meg "godt nok". Det er ikke lett for en pirk som meg. Jeg har ikke på noen måte støv på hjernen, men når jeg vasker hus så mener jeg vasking. Da er hver krok ren og alt er slik jeg vil ha det. Roter noen det til igjen eller går inn med sko på beina, rett over det rene gulvet, så gjør det ingen ting. Helt ærlig. Men sånn støvsuging midt på gulvet og støvtørking rundt pyntegjenstandene er jeg ikke glad i. Nå må jeg skynde meg å si at min mann er utrolig flink. Til å være mann. Men jeg er så pirkete. Sist han støvsugde gikk jeg i et annet rom.

Men vindusvask, det er min jobb. Jeg elsker å vaske vinduer. Elsker det. Mine venninner kaller det en sykdom på samme måte som at jeg elsker å vaske opp. Men det gjør jeg altså. Så disse vintergråe vinduene har jeg lenge sett frem til å få skinnende rene. Min mann hadde ikke våget å prøve en gang for der klarer jeg ikke "godt nok". Der skal det være helt perfekt.

I går var det overskyet og perfekt vindusvaskevær så jeg satte i gang. Skubbet kjøkkenbordet unna og flyttet alle ting fra vinduskarmen. Vindusvask betyr også at alt rundt dem skal vaskes. Løse deler , taklampe, karmer og vegg. Har to bøtter vann og alt foregår i en godt innlært rytme. Er det rart mannen ikke våger seg ut på dette?
Vår spisekrok på kjøkken er en ombygd veranda. Faktisk kaller min mann den delen av kjøkkenet enda for verandaen, mens jeg sier kjøkken. Det betyr en hel vegg med vindu. Nå er rommet ikke så stort så det er bare plass til tre Nordan vinduer etter hverandre, så er veggen full. Om sommeren vasker jeg dem utvendig utenfra, men en kald vårdag så åpner jeg dem innover for å vaske utsiden. Rundt hjørnet er det en dobbel balkongdør med vindu og inne på selve kjøkkenet et gammelt dobbelt vindu. Et sånt som må deles for å kunne vaskes inni. Det skal skiftes i sommer.

Tre vindu innvendig og utvendig, to dørvinduer på begge sider og et gammeldags smårutet innvendig utvendig og inni. Puff! Da var det ikke mer krefter igjen. Så nå sitter jeg her i godstolen og ser ut til de skinnende rene kjøkkenvinduene som sola snart skal skinne gjennom, mens jeg prøver å la vær å flytte blikket til stuevinduene. Pirken meg med kun en del av vinduene vasket liker seg ikke. Det river og sliter i tålmodigheten min. Men sånn er det bare. Jeg klarer ikke alt på en gang slik jeg gjorde i høst. Seks rene vindu og 14 vinterskitne. På en fredag. I mitt hus. Helt utrolig.
Nå skal jeg skrive ferdig greskfortellingen som vi har i lekse og så blir det utecafe på Karl Johan. Vinduer får være vinduer. Og godt nok er godt nok! Men jeg gleder meg allerede til neste dag med overskyet vær og mer vindusvask.

Vårfølelse og boblebad

Kun et snev av vårfølelse, kanskje fordi det er litt kaldt enda. Men mest er det fordi jeg ikke får utført noen av mine våraktiviteter. Tomten vår er fem mål og selv om det meste er naturtomt må alt ryddes og kuttes to ganger i året. Vi pleier jobbe sammen om de tunge utkantene. Han kutter  ned trær og busker som skal forynges og jeg raker og finklipper. Selve hageområdet gjør vi det samme ved at han tar grovarbeidet og jeg rydder og fikser. Egentlig er han vel min assistent for det er jeg som forteller hvor og hvordan. I år har jeg sådd frø. Inne. Og steller plantene i hageboden. Inne. Det er alt jeg har orket og da er det vel slik at vårfølelsen ikke kommer frem når jeg ligger under dyna. Men blåveisen blomstrer og det gir en sånn glede at jeg klarer ikke finne de riktige ordene. Mannen er ute og jobber hele dagen. Traller og synger og koser seg. Han er flink og veldig flittig, men jeg er litt misunnelig så jeg må ta meg sammen for å skryte av ham. Det var jeg som skulle vært der ute. Ikke i stedet for, men sammen med.

 Bak huset har vi satt opp et hagetelt med tette vegger på tre sider. I fronten er det myggnett for å holde insekter unna. Om kvelden trekker vi myggnettet til side så vi har fritt utsyn til stjernehimmelen fra boblebadet inne i teltet. Boblebadet er oppblåsbart som vi pakker bort om vinteren. Men det tåler noen få kuldegrader og under teltet går det fint. Vi har hatt det i seks år men i fjor hadde jeg operasjonssår over hele magen så da satte vi det ikke opp engang. Vannet er 39 grader og boblene masserer rygg og skuldre så behagelig at du skulle ikke tro det var mulig fra et plastbasseng.

Første kvelden i bassenget var en ren nytelse. Jeg hadde vært så engstelig for at bandasjen ikke holdt men det gjorde den. Dusj først, så 20 min i boblebadet før ny dusj og da begynte den å løsne. Vi skulle se ferdig et TV program men det nyttet ikke for jeg var så avslappet at jeg sovnet i stolen. Det ble en god natts søvn.
Selvsagt ville vi gjenta denne nytelsen kvelden etter. Men etter dusjen skiftet jeg på stomien for den nå være helt ren før badet. Det hadde snødd og bakken var dette av is og snø. Fra døren til bassenget er det ca 10 skritt men nok til å bli avkjølt før det herlige varme vannet. Fem minutt nytelse fikk jeg. Da løsnet platen og i det jeg tullet håndkle rundt meg falt den helt av. Jeg dekket meg fort til for ingen får se min stump, ikke engang mannen min. I går droppet jeg hele badet i ren skuffelse, men skal prøve igjen i dag. Da må jeg sørge for at hudplaten får godt feste først.

Jeg får så mye varm støtte og så mange tilbakemeldinger på det jeg skriver. Det betyr enormt mye for meg. Noen ganger gråter jeg gode tårer og andre ganger smiler jeg varmt av det dere skriver og sier. Hvert ord tar jeg med meg i mitt hjerte og det gjør meg sterk. Noen ser meg og forstår at jeg har det tungt og sliter. Det gir meg energi! En av mine venner strever med store nakkesmerter og vonde armer, en annen med store ryggsmerter, en har hatt flere hjerteinfarkt, en har nervesmerter i begge beina, en kjemper med tung sorg, en har betennelse i alle ledd, tre flotte damer har kjempet seg gjennom kreft og to har alvorlig tarmsykdom. Dette er bare noen av mine flotte venner som strever med sine smerter og likevel har overskudd til å trøste og heie på meg. Det som har så mye vondt selv. Eller kanskje det er nettopp derfor. De forstår.
Jeg er takknemlig for at dere er der alle sammen. Alle har sine problemer enten det er helse eller annet. At vi tar vare på hverandre midt i den vanlige hverdagen er både viktig og givende. Takk for at dere er der. Jeg lover å kjempe videre. Skritt for skritt.

 

 

 

 

 

Veien videre:

Fastlege for medisinjustering denne uken

MR mage og bekken på Ahus 31.mars

Koloskopi endetarm og tykktarm Ahus april

Kirurg Ahus slutten av april

Smerteklinikken Ahus dato???



 



Krokus, blåveis og nye poser

Nydelig sol og krefter til å jobbe i hagen var gårsdagens glede. Å kunne nyte krokusene som åpner seg mot solen og alle knoppene på blåveisen. Tror blåveisen springer ut i dag. Jeg sjekker flere ganger daglig. Mannen grovrenset to bed i går og jeg tok finpussen. Men etter så mange måneder i seng og stille i en stol så har jeg ikke mye krefter. Jeg kan ikke presse meg noe særlig men litt må jeg for å kunne bli sterkere før sommer og ferie. Hagearbeid er for meg både terapi og trening, men ikke minst ren og intens glede.

Mannen har satt opp det ene teltet og fylt i boblebassenget. Nå må vannet varmes og så skal det has i kjemikalier. Blir spennende å se om bandasjen min takler dette varme vannet. Det håper jeg inderlig for det er nydelig å få massasje av boblene under stjernehimmelen. Vi har planlagt en fin helg med innvielse og snorklipp for det nye rommet og første boblebad på to år.

To nydelige dager på båtcruise, en herlig dag i hagen i går og så bang. Våknet av smerter så store at jeg ikke kunne krype ut å hente en pille. Prøvde en ny medisinering i går i håp om å minke dosen men det slo helt feil ut i dag. Nå ligger jeg i sengen og skriver mens jeg håper pillen gjør underverk. Må nok ta enda en før jeg klarer å starte dagen. Høyt opp og langt ned.

Nye poser skrev jeg øverst sammen med glade krokuser og blåveis. I går kveld fikk jeg en diger kartong levert på døren av en kjekk mann. I pakken var det poser, kompresser, klebefjerner og luktfjerner for de neste tre månedene. Og en ny type pose som kan kastes rett i do. Har gledet meg lenge til å prøve denne så derfor skrev jeg pose sammen med de glade blomstene. Tror jeg har gledet meg forgjeves men skal gi dem et forsøk. De bandasjene jeg har brukt til nå er nok mye bedre så det ble ikke noen glede likevel.

Men kanskje åpner blåveisen seg i dag. Og kanskje kan jeg klare å komme meg til greskkurset i kveld. Det finnes alltid noe å glede seg over eller håpe på så jeg kan ikke gi opp.

 

 

 

 

Posedamen

 

 

 



 

En liten pause

I desember kjøpte vi billetter til et lite båtcruise. Turen er Oslo-Kiel og varer kun to døgn, men med det flotte skipet velger jeg likevel å kalle det cruise. Så ble jeg syk igjen og vi forstod at det ikke ble tur. Men nye medisiner fikk reiselysten frem igjen. Da ble det kuling og med en mann som blir sjøsyk på Tauferjen en stille sommerdag ble det igjen håpløst. Som om det var et svar på mine ønsker så endret værmeldingen igjen. Vi reiser i morgen.



Har pakket piller, poser,, bandasjer,pass, bøker og kosestrømper. Lugaren er fin og med havutsikt så om jeg må være der i to dager kommer jeg til å stortrives. Men planen er å spise godt og rusle turer rundt på båten mellom hvilen. Kanskje også litt shopping. Vi har begge reist med denne båten før så derfor våger vi oss ut på tur med piller i kofferten. Jeg har storkost meg i dag med å organisere pakkingen. Selv om det bare er fra mandag til onsdag og vi ikke skal på party må vi ha litt klesbytte. Finkjole til middager for to og badedrakt til Spa og skjerf til lufteturer på dekk. Dette blir en herlig liten pause for oss begge to. Jeg er så takknemlig for at både vær og kropp ordnet seg så vi kan reise.

Shoppinggaten inne i båten

En av restaurantene. Her skal vi spise på tirsdag



Bassenget i SPA avdelingen. Massasje kan bli mulig om alt stemmer

Kiel. Fire timer ligger båten her men usikkert om vi går i land



Hjemme og klar for helg

Som jeg har grudd meg men likevel sett frem til denne dagen. Klyx i går og i morges tappet siste rest av krefter så jeg så ikke frem til møte med kirurgen. Møtte en lege som var i storform og jeg vet at han ikke alltid er det etter mine tre måneder på Ahus. Sykepleieren var fra Egersund, kirurgen fra Stavanger og pasienten fra Sola. Et lite vestlandstreff på et legekontor midt på Østlandet.

Legen på Ahus er like fortvilte og forvirret over de sterke smertene som jeg er. Men det er jeg som må leve med dem, ikke dem. Han ville ikke utsette meg for den vonde undersøkelsen. Den er ikke smertefull for andre så derfor er det ikke bedøvelse til rektoskopi. Jeg fikk resept på nye piller og han har bestilt MR til meg. Medisiner til å kontrollere panikken i den trange maskinen ble avklart. Når MR bildene foreligger skal jeg til koloskopi i endetarmen. Det er bare en liten stump av en tarm så da bruker de et gastroskop og jeg skal få rikelig med bedøvelse.
Jeg er også henvist til Smerteklinikken for utredning om eventuelle nervesmerter. Når MR og koloskopi med biopsier er tatt skal jeg tilbake til ny vurdering og muligens sendes videre til Rikshospitalet for en second opinion. Jeg skal til fastlegen neste uke og vet hun helst vil sende meg videre med en gang så vi får se hva som skjer. Operasjon blir siste utvei men jeg er redd det blir det til slutt uansett.

Dagen i dag gikk altså veldig bra. Jeg møtte en lege som kjenner meg og som forstår. Nå vil jeg igjen bli utredet skikkelig før avgjørelser tas og ikke minst så slapp jeg den vonde undersøkelsen. Jeg har like vondt og får like sterke piller nå som i går men det visste jeg. Ingen leger kan utrette mirakler men denne legen gjorde alt han kan. Skulle bare ønsket at det ikke er så lang ventetid på de avdelingene jeg skal til. Jeg var helt utslitt så ettermiddagshvilen i dag Orker ikke tenke videre fremover Akkurat nå er det fredag og det er helg. Ute stormer det voldsomt men inne er det trygt og godt. En dag om gangen. Skritt for skritt.

Kvelden før dagen

 

I morgen er dagen her som jeg har kjempet meg frem til. Helt fra desember har ventet på denne timen hos kirurgen på Ahus. Smertene øker hele tiden og hadde jeg ikke vært så sta så hadde jeg vært innlagt for noen uker siden. I dag hadde jeg godtatt en seng og en sprøyte men nå er det jo bare i natt igjen så har holdt ut. I tillegg har jeg et lass sommerfugler eller møll i magen. Sommerfugler er glade, lyse og lette. Det som flakser rundt inne i min mage er tungt og mørkt. Jeg gruer meg! Gruer meg så forferdelig. For meg er det en påkjenning bare å gå gjennom hoveddøren. Pleier å ta en pause på benken innenfor så går det som regel bedre.

 Jeg gruer meg til selve undersøkelsen av tarmen. Det er endetarmen som skal undersøkes med et rektoskop. Forferdelig vondt og uten bedøvelse. Det betente og vonde området sitter høyere oppe i tarmen så jeg vet jeg må ha flere undersøkelser, men i morgen er en start. Jeg har begynt forberedelsene med tømming. Denne tarmdelen er koblet av systemet så ingenting passerer der. Likevel produseres det mucus som må fjernes før undersøkelsen. En dose i kveld og en dose i morgen. Vondt, ubehagelig og vanskelig. I tillegg irriterer klyx-vesken tarmen så smertene øker kraftig og vil ikke slippe. Stakkars meg. I kveld er det faktisk synd på meg.

Det jeg gruer mest for er hvordan legen møter meg og mitt problem. Jeg kjenner ham fra før og vet at det kan variere en del. Fredag ettermiddag er kanskje ikke optimalt, men det er en dyktig lege så jeg er i trygge hender. Jeg vil så gjerne få diskutert saklig og ryddig uten tårer. Men jeg er redd tårene kommer så jeg må hulke frem hvordan jeg har det. Jeg er så sliten og vet så alt for godt hva jeg har i vente. Det er en lang vei igjen men i morgen tar jeg det største steget opp og frem.

Blomsterfrø og vår

Det finnes ikke bedre start på våren for en blomsterelsker som meg. Jeg gledet meg til å stå opp i dag fordi jeg hadde to små poser frø jeg skulle så. Men jeg hadde en vond dag så utsatte såingen til jeg ble litt bedre utover dagen. Men jeg ble ikke bedre og jeg hadde gledet meg sånn. Bet tennene sammen og fikk litt assistanse. Som jeg koste meg! De små frøene var nesten ikke synlige i hånden min. Tålmodighetsarbeid og nøyaktighet. Da jeg var ferdig fant jeg overraskende de tre pakkene jeg ikke fikk sådd i fjor fordi jeg ble akutt innlagt igjen. Jeg ble så glad at jeg satte meg ned og lo litt av meg selv. Er det mulig å bli så glad for så lite, tenkte jeg. Men det er det faktisk. Kontrasten fra i natt da jeg lå på badegulvet og stønnet til en smilende meg med forkle over magen og jord under neglene var stor.

Dette ser ut som en frøkatalog men det er bilder av de blomstene jeg håper å kunne plante ut i hagen:




Gresk levkøy

Sommer dahlia mix



Gresk oregano



Duftende heliotrop

Middagsblomst