Vårfølelse og boblebad

Kun et snev av vårfølelse, kanskje fordi det er litt kaldt enda. Men mest er det fordi jeg ikke får utført noen av mine våraktiviteter. Tomten vår er fem mål og selv om det meste er naturtomt må alt ryddes og kuttes to ganger i året. Vi pleier jobbe sammen om de tunge utkantene. Han kutter  ned trær og busker som skal forynges og jeg raker og finklipper. Selve hageområdet gjør vi det samme ved at han tar grovarbeidet og jeg rydder og fikser. Egentlig er han vel min assistent for det er jeg som forteller hvor og hvordan. I år har jeg sådd frø. Inne. Og steller plantene i hageboden. Inne. Det er alt jeg har orket og da er det vel slik at vårfølelsen ikke kommer frem når jeg ligger under dyna. Men blåveisen blomstrer og det gir en sånn glede at jeg klarer ikke finne de riktige ordene. Mannen er ute og jobber hele dagen. Traller og synger og koser seg. Han er flink og veldig flittig, men jeg er litt misunnelig så jeg må ta meg sammen for å skryte av ham. Det var jeg som skulle vært der ute. Ikke i stedet for, men sammen med.

 Bak huset har vi satt opp et hagetelt med tette vegger på tre sider. I fronten er det myggnett for å holde insekter unna. Om kvelden trekker vi myggnettet til side så vi har fritt utsyn til stjernehimmelen fra boblebadet inne i teltet. Boblebadet er oppblåsbart som vi pakker bort om vinteren. Men det tåler noen få kuldegrader og under teltet går det fint. Vi har hatt det i seks år men i fjor hadde jeg operasjonssår over hele magen så da satte vi det ikke opp engang. Vannet er 39 grader og boblene masserer rygg og skuldre så behagelig at du skulle ikke tro det var mulig fra et plastbasseng.

Første kvelden i bassenget var en ren nytelse. Jeg hadde vært så engstelig for at bandasjen ikke holdt men det gjorde den. Dusj først, så 20 min i boblebadet før ny dusj og da begynte den å løsne. Vi skulle se ferdig et TV program men det nyttet ikke for jeg var så avslappet at jeg sovnet i stolen. Det ble en god natts søvn.
Selvsagt ville vi gjenta denne nytelsen kvelden etter. Men etter dusjen skiftet jeg på stomien for den nå være helt ren før badet. Det hadde snødd og bakken var dette av is og snø. Fra døren til bassenget er det ca 10 skritt men nok til å bli avkjølt før det herlige varme vannet. Fem minutt nytelse fikk jeg. Da løsnet platen og i det jeg tullet håndkle rundt meg falt den helt av. Jeg dekket meg fort til for ingen får se min stump, ikke engang mannen min. I går droppet jeg hele badet i ren skuffelse, men skal prøve igjen i dag. Da må jeg sørge for at hudplaten får godt feste først.

Jeg får så mye varm støtte og så mange tilbakemeldinger på det jeg skriver. Det betyr enormt mye for meg. Noen ganger gråter jeg gode tårer og andre ganger smiler jeg varmt av det dere skriver og sier. Hvert ord tar jeg med meg i mitt hjerte og det gjør meg sterk. Noen ser meg og forstår at jeg har det tungt og sliter. Det gir meg energi! En av mine venner strever med store nakkesmerter og vonde armer, en annen med store ryggsmerter, en har hatt flere hjerteinfarkt, en har nervesmerter i begge beina, en kjemper med tung sorg, en har betennelse i alle ledd, tre flotte damer har kjempet seg gjennom kreft og to har alvorlig tarmsykdom. Dette er bare noen av mine flotte venner som strever med sine smerter og likevel har overskudd til å trøste og heie på meg. Det som har så mye vondt selv. Eller kanskje det er nettopp derfor. De forstår.
Jeg er takknemlig for at dere er der alle sammen. Alle har sine problemer enten det er helse eller annet. At vi tar vare på hverandre midt i den vanlige hverdagen er både viktig og givende. Takk for at dere er der. Jeg lover å kjempe videre. Skritt for skritt.

 

 

 

 

 

Veien videre:

Fastlege for medisinjustering denne uken

MR mage og bekken på Ahus 31.mars

Koloskopi endetarm og tykktarm Ahus april

Kirurg Ahus slutten av april

Smerteklinikken Ahus dato???