Vindusvask

Vårsolen avslører hybelkaniner i alle varianter og ikke minst skitne vindu. Hybelkaninene holder jeg på å bli venn med siden jeg ikke klarer å støvsuge selv så må jeg bare lære meg "godt nok". Det er ikke lett for en pirk som meg. Jeg har ikke på noen måte støv på hjernen, men når jeg vasker hus så mener jeg vasking. Da er hver krok ren og alt er slik jeg vil ha det. Roter noen det til igjen eller går inn med sko på beina, rett over det rene gulvet, så gjør det ingen ting. Helt ærlig. Men sånn støvsuging midt på gulvet og støvtørking rundt pyntegjenstandene er jeg ikke glad i. Nå må jeg skynde meg å si at min mann er utrolig flink. Til å være mann. Men jeg er så pirkete. Sist han støvsugde gikk jeg i et annet rom.

Men vindusvask, det er min jobb. Jeg elsker å vaske vinduer. Elsker det. Mine venninner kaller det en sykdom på samme måte som at jeg elsker å vaske opp. Men det gjør jeg altså. Så disse vintergråe vinduene har jeg lenge sett frem til å få skinnende rene. Min mann hadde ikke våget å prøve en gang for der klarer jeg ikke "godt nok". Der skal det være helt perfekt.

I går var det overskyet og perfekt vindusvaskevær så jeg satte i gang. Skubbet kjøkkenbordet unna og flyttet alle ting fra vinduskarmen. Vindusvask betyr også at alt rundt dem skal vaskes. Løse deler , taklampe, karmer og vegg. Har to bøtter vann og alt foregår i en godt innlært rytme. Er det rart mannen ikke våger seg ut på dette?
Vår spisekrok på kjøkken er en ombygd veranda. Faktisk kaller min mann den delen av kjøkkenet enda for verandaen, mens jeg sier kjøkken. Det betyr en hel vegg med vindu. Nå er rommet ikke så stort så det er bare plass til tre Nordan vinduer etter hverandre, så er veggen full. Om sommeren vasker jeg dem utvendig utenfra, men en kald vårdag så åpner jeg dem innover for å vaske utsiden. Rundt hjørnet er det en dobbel balkongdør med vindu og inne på selve kjøkkenet et gammelt dobbelt vindu. Et sånt som må deles for å kunne vaskes inni. Det skal skiftes i sommer.

Tre vindu innvendig og utvendig, to dørvinduer på begge sider og et gammeldags smårutet innvendig utvendig og inni. Puff! Da var det ikke mer krefter igjen. Så nå sitter jeg her i godstolen og ser ut til de skinnende rene kjøkkenvinduene som sola snart skal skinne gjennom, mens jeg prøver å la vær å flytte blikket til stuevinduene. Pirken meg med kun en del av vinduene vasket liker seg ikke. Det river og sliter i tålmodigheten min. Men sånn er det bare. Jeg klarer ikke alt på en gang slik jeg gjorde i høst. Seks rene vindu og 14 vinterskitne. På en fredag. I mitt hus. Helt utrolig.
Nå skal jeg skrive ferdig greskfortellingen som vi har i lekse og så blir det utecafe på Karl Johan. Vinduer får være vinduer. Og godt nok er godt nok! Men jeg gleder meg allerede til neste dag med overskyet vær og mer vindusvask.