torsdag 12. november 2009

Grå morgen gir en lysere dag

Det går opp og ned :( En god natt men våknet med forferdelige smerter. På slike dager tar morgenstellet lang tid da det må deles opp i bolker: Først av alt ordner jeg kaffe. Pause. Lager litt frokost med en brødskive og litt pålegg. Pause. Fjerne bandasje (pose) på stomien og klargjør ny ( klippe hull etter mal og ha i deodorant). Dusje og på med ny bandasje og morgenkåpe. Totalt utslitt så ny pause. Påkledning og polstring og smøring av såre kroppsdeler. Rydde badet og klargjør utstyr til neste skift på stomi. Søppel ut. Ligge/stte stilling i godstolen med myk pute å sitte på. Kaffe, frokost og smertestillende ( må ta den med mat).
Slik er starten på min dag. Det tar ca 1,5 time. De dagene jeg vasker håret er det tre ekstra bolker så da går hele formiddagen. Planlegging må til :)))

Så er det en ny dag i huset i skogen. Været er grått i dag og så jeg må finne noe å lyse opp med inne. Akkurat nå venter jeg på at tabletten skal virke og smerten slippe taket så kommer jeg tilbake og forteller hva jeg skal gjøre i dag.

Del 2:
Finner frem min lille greske telysholder. Den har glassbiter av forskjellig farge som lyser nydelig selv midt på dagen. Orker ikke fyre i ovnen så pakker meg inn i mitt myke pledd. Min store, blå tekopp står klar ved siden av boken Paradisio. Jeg setter på med brillene og forsvinner til Hellas for en stund

2 kommentarer:

  1. Kjære Annlaug !

    Tenker på deg hver dag, det er ikke noe kjekt å være syk, og at det meste av tilværelsen kretser rundt akkurat dette - håper du finner noen gode stunder - innpakket i teppet ditt, lektyre om Hellas og god te/vin.
    En må vel ta fram det absolutt "dypeste" i seg selv for å finne en måte å leve på - gjør en ikke det er det vel ikke lange veien til å gi opp. Heldigvis gjør du det første - hold ut - så kommer forhåpentligvis"premien" om en stund.

    Her går livet som vanlig, koser meg med Emily og Ella, spesielt Emily og jeg gjør mange ting sammen. Henter henne ofte på søndagen når jeg er på tur med Mai. Så er vi her - baker, lager litt julepynt, hun er glad i PC'en og jeg viser henne mer enn gjerne den :)) Hun er så veslevoksen nå - så jeg lar henne få gjøre flere og flere ting alene - og det synes hun jo er spennende.

    Tenker som sagt på deg - håper du får en god kveld.

    Klem fra Torill

    SvarSlett
  2. Tusen takk for fin trøstemail, Torill. Har fått så mange fine hilsener fra deg i denne sykdomsperioden. Så heldig du er som får låne Emily og så heldig hun er som har en mormor som deg til å gi henne tid og oppmerksomhet.
    Livet mitt er satt på en slags pause nå men klarer likevel å lage dagene fine så sant jeg får kontroll på smertene. Nå er det 59 dager igjen men midt oppe i dette kommer jul som et herlig avbrekk så tror tiden kommer til å gå ganske fort. Etter neste operasjon blir alt så mye bedre. Da er det kun stomien igjen som legges tilbake 12 uker etterpå. Så jeg har mye fint å se frem til:))
    Klem fra meg

    SvarSlett