Jeg skal hjem

Jeg får reise hjem i dag. Jeg bobler over a glede og takknemlighet. Jeg har lengtet sånn hjem at jeg har stengt tankene inne. Nå får jeg reise hjem og fortsette behandlingen der. Jeg kan ikke få mer intravenøst nå fordi årene mine ikke klarer mer. Men ned crp på 60 er det trygt å gå over til tabletter. Jeg skal tilbake hit om en måned på kontroll og så om tre måneder. De skal diskutere meg på stormøtet men han var helt tydelig på at jeg måtte forberede meg på en ny stor operasjon om noen måneder. Jeg ble lei meg og satt helt ut selv om jeg jo har visst at det vil bli sånn. Men akkurat nå er det betent og de kan ikke gjøre noe. Så jeg skal hjem til sengen min og hagen min og mannen min og være pasient der. I dag er det dag 11 og jeg er sliten og lei. Denne beskjeden kom som en gave.

Skal ringe mannen og fortelle nyhetene. Han har vært ute i hagen uten telefonen i lomma. Advare ham at nå kommer kona hjem og blir hjemmepasient. Tror han blir glad

Dag 10 og strålende solskinn

Det har vært et helt fantastisk vær den siste uken. Men jeg må slå på God morgen Norge for å se hva vær det er fordi det er tykke metall persienner nedtrukket hele dagen her. I tillegg til en blanding av skjermbrett og vegg som skjuler vinduet fra min seng. Men jeg vet det er sol ute og etter legevisitten skal jeg ute å sjekke selv. Det nytter ikke å sitte ute for de røyker på hver eneste benk, men jeg går en runde og ser på de fine blomstene som vokser som et blått teppe på det grønne gresset. Etterpå går jeg inn og setter meg i trappetårnet og ser på folkelivet. Dagene er lange og grå og jeg lengter hjem men prøver å gjøre dem så lyse jeg kan.

Håper på gode nyheter fra legen i dag men vet ikke om de har fått svaret på biopsiene og om de har hatt storlegemøtet sitt. Ser dem for meg alle overlegene samlet rundt et bord, på lystavlen lyser bildet av min nederste del av alle mine tarmer mens de snakker om min endetarm. Jeg både smiler og ler av tanken. Men spent er jeg. Nå har jeg hatt diagnosen om en underliggende Crohn og diagnosen Ulcerøs Colitt i flere faser. I fjor fikk jeg beskjed om at jeg hadde begge deler men kun i endetarmen og ikke i tykktarmen. Så tok de biopsi, av en hylende og skrikende meg, rett før jul. De var helt fine. Forvirret? Jeg er totalt forvirret. Fakta er at de nå for første gang kan se betennelsen på bildene og at den viser i høy grad på blodprøvene. Men hva utløser den? Hvordan kan den behandles? Må den fjernes?

Det er mye uklart og usikkert men det viktigste av alt er at betennelsen nå er helt under kontroll for jeg var veldig syk. Nå føler jeg med frisk men utrolig slapp. Det jobber på høygir i kroppen min så jeg prøver å lytte til den og ikke presse meg. Jeg tar heisen men går mye nede. Ut til barneavdelingen og kofferten og så tilbake og ut til hovedutgangen med alle røykerne. Langt og langt. Alt er relativt så for meg er dette langt.
Sitter mye nede og ser på folkene. Mange har rotet frem de rareste sommerantrekkene. I hastverk ser det ut til. Det er ikke fint å smile av folk men jeg smiler mest til dem så da er det lov og smile litt av dem og. Jeg gjør det nå uansett jeg. Kaffekort hos Narvesen gir meg en god cappucino for kun 10 kroner og de har kampanje med halv pris på iskrem. Mens jeg dusjet i morges og fikk på ren, lyseblå pyjamas størrelse telt, skiftet sykepleieren på senga mi. Nå er alt rent og pent og jeg er klar til å ta fatt på dag 10 på Ahus.

Permisjon

Sitter fullt påkledd med jakke og sko på sengekanten. Bagen under armen, høna i posen og blikket mot døra. Jeg skal hjem! Men så er jo klokka bare 10. Jeg er tre timer for tidlig ute. På med pysjen og under dyna igjen. Her må det samles så mye krefter som mulig. Jeg skal hjem!

 

 

Nå har jeg vært her en uke og mye har skjedd i hagen disse åtte dagene. Jeg gleder meg til å telle blomsterknupper og puste inn lukten fra nysprunget bjørk og lysegrønt gress. Får tårer i øyene bare ved tanken. Tror det kan bli litt gråting i dag

 

 

Og mannen min. Kjære, flotte, snille, flinke mannen min. Jeg kan klemme på ham hele dagen. Han skal lage grillmat til oss i solveggen på terrassen. Han aner ikke hvor mye og intenst jeg har savnet ham.
 

 

 

Påsken gikk jeg glipp av i år. Kalkunene måtte mannen steke helt alene og påskeblomstene er visne før jeg fik se dem springe ut. Sånn er det bare. Nå har ham samlet gul pynt og kyllinger fra alle kroker så det er klart for meg til å pakke ned i påskeesken

Og så kan jeg hvile i min egen seng og dusje i min egen dusj. Men i kveld må jeg tilbake igjen og en lang søndag venter i morgen. Da med nytt mot og nye krefter. Legevisittten var her nå. Det er ny lege hver dag og alle har sin egen mening. Jeg blir helt tullete. At jeg har en betent tarm og området rundt er håndfast og uten diskusjon men årsaken og behandlingen er de ikke enige om. Operasjon som beste alternativ skal utredes nøye. To be continued...
Orker ikke tenke på det i dag. I dag skal jeg hjem. Feberen er borte. Smertene mindre og jeg føler meg sterk. Det siste vet jeg at jeg ikke er for på min morgentur opp trappene til femte etasje kom jeg bare til fjerde. Den sterke hestekuren jeg får sliter på kroppen og de smertestillende tablettene sliter fælt på alle organ. Men jeg føler meg sterk det er viktigst.

 

 

Torsdag allerede

Dagene her er lange og utrolig ensomme. Sykepleierne har ikke tid til å prate, nabodamen er en stille sunnmøring og sover for det meste. Jeg suller rundt i gangene nede og snakker med meg selv Inni meg altså Jeg har ikke behov for å vise at jeg er smårar.



Om formiddagen går det ganske greit for da venter vi mest på legevisitten. Medisiner, dusj, frokost, oppreid seng og så begynner ventingen. Klokken 13 er det middag og etter det litt sårstell, skylling etc som legen har befordret. Så ingenting. Det serveres suppe men den har jeg fått nok av. Senere kveldsmat Lekre flate brødskiver Noen med ost og noen med kokt skinke. Pyntet med salatblad, rød paprika og agurk. Hver dag. Hver eneste dag. Ikke rart det er kø hos Narvesen men der er det kun wienerpølse jag tåler å spise så det blir kun til absolutt gråe, triste dager som skal pyntes.
Likevel har det på et eller annet vis blitt torsdag allerede. Tenk om jeg lå på sykehus i Stavanger. Da hadde det gått så fort pga. alle besøkene at det hadde vært neste torsdag allerede.

I går hadde jeg to besøk og i morgen kommer mannen. Neste uke kommer nok Monica igjen så jeg er heldig. Og vet at jeg er det. Dagene er lange og sullete men det viktigste er at jeg blir frisk og får hjelp med smertene. Da kommer alt annet i bakgrunnen. I dag hadde jeg så vondt at jeg måtte få morfin intravenøst. Jeg tror det er fordi de driver og skylle og roter i betennelsen.
Klokken 12:30 skal jeg til indre undersøkelse av tarmen. Det er vondt som jeg forklarte i går men nå har sykepleier lovet meg godt med smertestillende før de kjører meg i sengen bort dit. Gruer meg! Men det er nødvendig!


I går fikk jeg medisinnål nummer fem på fem dager. I dag gikk også den tett. Det er antibiotikaen som irriterer årene til en reaksjon. Oppe i femte etasje er operasjonsstuene og opp dit går jeg for å få en kanyle av en anestesilege. Hun tok vel i mort meg og forstod problemet og skulle begynne å lete etter årer da det pep i søkeren hun hadde på bryster. Øynene hennes glødet til da adrenalinet begynte å bruse. Beklager jeg må løpe sa hun og sprang nedover. Der møtte hun to andre kolleger og stemningen var som midt i en Greys Anatomy episode. Action. Så da kom det en voksen mann. Han kjører sikkert Harley for han så ut som en som blir tøff med skinnjakke. Og mørkebrune vakre øyne hadde han også. Nå sporet jeg visst av. Han fant en kraftigere åre og satte inn en tykkere venflon litt over håndleddet på venstre hånd. Håper den kan vare et par dager.



Legevisitten har vært her og jeg skal hvile en stund nå frem til undersøkelsen. Det ble en riktig spennende dag for Trulte så da går det fint med en rolig ettermiddag og kveld. Sullende nede i gangene med lysblå pyjamas, lysblå morgenkåpe og sorte crocs. Lekker? Neppe.

Blodpøvesvar og skopiopplevelser :

Tok litt tid for jeg fikk besøk. Min kjære mann kom på kveldstur hit til meg. Så koselig og sånn overraskelse. Før det sov jeg etter all bedøvelsen jeg fikk til undersøkelsen. Jeg hadde med min egen private sykepleier med mer dop i lommen og hun måtte bruke alt. I tillegg var det selvsagt legen og scopipleieren fra Egersund. Det var vondt! Selv med så forferdelig mye avslappende og smertestillende. En glødende jernstang med et kvinblad på undersiden er nærmeste beskrivelse.
Han fikk tatt to gode biopsier så nå er det bare å vente.
CRP hadde gått ned fra 190 i går til 170 i dag. Ikke mye så jeg ble skuffet men ned er jo rette veien. Hvite blodlegemer hadde øket noe. I morgen håper jeg på bedre resultat.

Dag fem

Skriver oppdateringer her utover dagen Det blir så mye fra sykehus på glade vårdager ved å oppdatere status på FB. Så sjekk innom her utover dagen om du vil :))))

 

Klokken 22:30
Fikk vindt etter skyllingen men har vært på to turer nede i lobbyen og sett på folkelivet. Nå er kveldstell og poseskifte tatt og jeg ligger under dyna og venter på at smertestillende skal virke før jeg tar sovetabletten. Ønsker å sove helt til de vekker meg klokken seks men jeg tviler vel på det. I morgen håper jeg på fine blodprøver og på at de får tatt rektoskopi. Rektoskopi er både vondt og teit men jeg får bedøvelse rett inn i årene så skriker nok bare når de tar hudbiter til biopsi. En spennende dag for Josefine heter det i sangen men det blir en spennende dag for Trulte også. Nattinatt og takk for at dere følger meg. Det er en utrolig støtte for meg alene her. Tusen takk og sov godt.

Klokken 17:00
Har hatt besøk av skjønne Monica. Hun var her lenge og jeg pratet og pratet. Tydelig jeg er litt ensom her om dagen. Erik var her tidligere med tøfler Vi var nede i Narvesencafeen og kjøpte is og kaffe. Kanskje derfor jeg har følelsen av at det er søndag i dag.
Saltvannskylling av det betente området i dag også. Like vondt og like ubehagelig. Jeg blør mye men det er bra det skylles så holder ut. Nå har jeg fått en ny smertestillende og skal snart ut på vandretur igjen.
Jeg skriver rett fra hjertet og da kan det bli litt uklart slik som sist oppdatering ble. Jeg har fått en diagnose med kronisk betennelse i endetarmen. Men for å avklare nøyaktig hvilken av de tre typene det er skal de ta biopsi og da skal de også finne ut hva type medisin som er best for denne betennelsen. Så altså: Jeg har fått en diagnose og CRP har gått mye ned men er fremdeles høy.

Nå skal jeg snart ta på tøflene og gå ned og snope litt. Rosa negleklipper, Se og Hør, cappucino, og kanskje en is eller en rød pølse. Alt er mulig når man skal trøste seg selv.

Klokken 12:30
Legevisitten over. Ny lege og alt må forklares på ny. I dag var mannen min her også så han fikk gitt noen viktige opplysninger. CRP gått ned!!!!!! Såååå glad. Den har gått veien fra 38, 286, 250,260 og i dag ned til 190. Nå snur det!!!! I morgen, forhåpentligvis, skal de inn i tarmen for å ta biopsier som skal testes mot ulike medisiner. Legen i dag sa at jeg både har en tarminnflamasjon og en bakterieinfeksjon. Hvor kom de bakteriene fra? Fistel? Han snakket også om at min tarm ble mer betent fordi den ikke fikk galle tilført siden den er koblet av. Javel, og så? Kan de koble den på igjen? Blir jeg bra da? Eller blir det enda vondere? Kan de fjerne tarmstumpen? Får jeg da mer vondt med arrsmerter og fantomsmerter? Den korte legevisitten gir meg svar på noe men mange nye spørsmål om andre ting. Pleier å få vite med av sykepleier på kveldsvakt. Men CPR har stupt nedover!!!!!!

Fulgte mannen min ned og helt ut i solen. Friskluft er nydelige. Senere kommer datteren på besøk så er virkelig fin dag i dag.

Klokken 09:30
En svensk modell, eh nei, sykepleier på avdelingen satte ny venflon i underarmen. Kan var så flink. Antibiotika er inne og frokost spist. Den vondeste havregrøt jeg noen gan har smakt Men ned skulle dem for det er min mages beste venn. Nabodamen dusjer så jeg ligger i badekø. Gjør ingenting for jeg skal ikke noe sted. Legevisitten nærmer seg. Er så spendt!!!!
Klokken 9 i dag skulle jeg ha vært i Ski til scopiundersøkelse. Men det har jeg fått klar beskjed om at kommer langt bak i rekken så syk som jeg er nå. Da jeg ringte den vennlige sykepleier for å gi beskjed sa hun at om de ikke tar den undersøkelsen mens du er innlagt så bare ring oss og du skal få time fort. Tror den gastrolegen ble interessert i tilfelle meg, Så nå håper jeg faktisk at de ikke tar scopi her. Men kronisk tarmbetennelse er det på medisinsk jeg hører hjemme.
Dusjen er ledig

 

Klokken 7:30 ( skrevet på mobil så nå rettet litt skrivefeil)

Våknet av sterke smerter klokken 5. Da er det mørkt og stille og alle rare og vonde tanker kommer Smertene virker å komme fra tarmen foran stomien. Som om det er en innsnevring der og ikke fri passasje Skal fortelle det til legen i dag. 

Klokken 6 kom de for å ta blodprøve med spesialutstyr som ikke står på budsjettet ( En butterfly)
Anestesiavdelingen har rekvirert det. Som smør og en lettelse. Nå håper jeg prøvene viser at stoffskifte er normalt og CRP gått ned Gynekologisk undersøkelse i går og alt ok Galleundersøkelsre dagen før Også ok 

Men antibiotika som jeg skulle ha klokken 6 henger her enda Det er viktige dråper for meg men nålen var gått tett igjen og medisinen gikk under huden og ikke i årene. Igjen. Nå må jeg få min femte nål Så her ligger jeg og er ikke helt glad .



 

Lei meg (redigert. se del 2)

Sov som en stein i natt. Sjefssykepleieren i går er og var min favoritt Hun laget en miks som fikk meg fort inn i en behagelig 8 timers søvn. Følte meg bra tross feber på 38. Spiste frokost, dusjet og fikk ren seng og rent tøy. Så glad for nå var jeg på vei til å bli frisk.
Så kom legevisitten. To dyktige leger men uten svar på hva dette er. Jeg har en alvorlig infeksjon og CPR hadde økt fra i går. Økt!!! Det er feil vei. Nå har jeg mange tanker i hodet og er lei meg.

I nabosengen ligger en veldig syk dame som jeg fortalte i går Men hun blir friskere nesten for hver time. I etasjen over meg ligger formannen i Hagelaget vårt med alvorlig luftinfeksjon og i etasjen under sitter en venninne og får cellegift i dag. Jeg vil hjem. Jeg vil hjem. Men ikke før jeg er helt frisk.

Jeg får antibiotika intravenøst så da må jeg ha en nål liggende i blodåren. Jeg har så vanskelige årer, fulle av arr, så jeg må opp på anestesiavdelingen for å sette dem. I dag fikk jeg min fjerde nål så nå snakker de om å operere inn en fast ventil i overarmen. Det gjøres i operasjonsavdeling og jeg må legges inn der for en dag. Blir ikke i dag i alle fall. Nå skal jeg ned til Narvesen og kjøpe meg noe jeg ikke har bruk for eller noe annet og et Flaxs lodd. Her skal det koses. Har ikke engang tøfler fordi mannen glemte dem i går. Ja, da tror jeg at jeg har fått med meg alt. Solskinnet glemmer jeg helt bevisst Her inn er det mørkt og stålgardinene nede. Uff og uff og stakkars meg..............

 

 

Del 2:

 

En av mine gode sykepleier skal ha rommet vårt i kveld. Hun kom inn med et alvorlig ansikt og spurte om legen hadde snakket med meg. Jeg ble livredd!!!! Da hun fikk vite at han ikke hadde snakket med meg etter legemøtet så hun at hun måtte dobbelsjekke så hun ikke sa noe feil . Tusen vonde tanker. Hun kom tilbake og sa at det stemte Jeg har en type betennelse i endetarmen som nå hadde gått gjennom tarmen og inn i fettvevet rundt tarmen. Er det rart jeg har hatt vondt????

 

Jeg begynte å gråte til hennes forskrekkelse. Klarte å stotre fram at jeg er lettet. Jeg har fått en diagnose!!! De vet hva som feiler meg!!! De tror meg!!! Jeg behøver ikke være kronisk smertepasient slik de har sagt!!! Det er ikke nervesmerter!! Jeg behøver ikke Smerteklinikken!!! Jeg svever!!!

 

Selvsagt er det ikke en glede at jeg har en tarmsykdom men nå vet jeg hva det er og at det finnes behandling. Sykdommen vil komme og gå i bølger. Skal forklare mer om den i morgen. I morgen får jeg også vite hva som er de videre planene. Seks måneder med smerter som sprenger alle smerteskalaer skal ta slutt. Det vil bli mye vondt fremover men i perioder og aldri så vondt at betennelsen går gjennom tarmen og spres seg videre til utsiden av tarmen over.

 

Nå har sykepleier skyllet med saltvann, sjekket og kom tilbake med bekreftelse. Jeg har vært syk fra 2006 og fått beskjed om at jeg har hatt mye rart som de har behandlet med motsatt effekt. Fistel som er lukket og to stomier. Nå er de ikke i tvil. Jeg lar gledestårene renne i ren takknemlighet

Tilbake til start igjen.

Det er fjerde gang jeg blir lagt inn akutt på Ahus. Men første gang jeg har blitt kjørt med sykebil hit.
Fjerde gangen for samme problemet. Smerter i den tarmstumpen som er koblet av. Da jeg kom hit til samme avdeling med samme sykepleieren var de like oppgitt som sist. Vi vet ikke. Da hadde jeg vært på akuttmottak hele dagen og avklart at det ikke var tarmslyng slik symptomene tydet på. De visste ikke.

Vaktlegen i går satte meg opp til ultralyd undersøkelse og da ble jeg veldig glad. For CT bildene viste at det var forandringer i vevet i det området jeg har hatt vondt siden 2010. Skuffelsen ble stor da det kun var galleblære og galleveier som skulle ultralydes. Selvsagt var det ikke noe feil der. Det er helt nederst i magen krampene sitter. Under navlen og mest på venstre side. Barnefødsler er bagateller i forhold til disse krampene og smertene.
Jeg spurte sykepleieren om de ikke skulle ta CRP siden den var førhøyet da jeg kom inn og jeg fremdeles hadde 39 i feber. Men hun hadde ikke fått beskjed om det. Ah, pytt, jeg tar en prøve likevel jeg. Sa hun og gikk og hentet nåler og utstyr. Det var jammen bra for den var gått opp fra 38 på lørdag til 286 på søndag!!! Da ble det fart rundt meg. Intravenøs antibiotika og nye blodprøver på et blunk.
I morges var feberen gått ned en del og CPR var gått ned til 250. Men det er kun etter to doser antibiotika. Jeg skal få tre doser daglig til den er gått ned til normal og står stabilt der.

Jeg føler meg mye bedre. Svetter og svetter men det er godt tegn. Smertene har gått ned til det nivået de var på for fire måneder siden. Altså ikke bra men mye bedre. Kjempe mye bedre. Har de nå funnet svaret til mine smerter? Kan jeg nå bli helt frisk? Håpet stiger for hver dag. Tenk om jeg endelig skal bli kvitt smertene, eller i alle fall finne en behandling som kan gjentas om det kommer tilbake. Jeg tok MR for 3 uker siden, den skal jeg få svar på i morgen. CT bildene også. Nå må jeg gjennom mange flere undersøkelser for å finne ut hva dette er og hva betennelsen kommer av. Kanskje må den tarmdelen fjernes for godt. Men nå skal jeg først bli feber og betennelsesfri Og jeg er på vei!!!!

Det er ikke lett å sove for damen i nabosenga er så urolig og harker og hoster pga sonden fra magen gjennom nesen Den kiler og klør. Hun holdt på å dø!! For en uke siden fikk hun en colostomi som jeg har. Dagene etter operasjonen ble hun bare dårligere og fikk mer og mer vondt Men fordi hun er en av dem som blir stille ved smerter trodde de henne ikke. Natt til fredag tok hjerte kontrollen og sa fra ( min mening) det løp løpsk og da fant de endelig ut at det var gått koldbrann i tykktarmen og det stod om sekunder. Nå har hun to poser på magen. Jeg blir både ydmyk og tålmodig! Litt lite søvn skal jeg nok tåle. Hun blir passet på som gull nå Selvsagt. Så det er et renn med pleiere og leger hele dagen

 

 

 

 

Dette er en nydelig dag både fordi det er så fint vær og masse gladmeldinger på Facebook og fordi jeg nå håper å ha begynt på reisen mot et smertefritt liv. Men viktigst av alt fordi vår kjære, vakre Monica, som snart skal stå brud, fyller 25 år. Denne nydelige jenta har hatt en spesiell plass i hjertet mitt fra første gang jeg møtte henne, 9 år med musefletter. Jeg er så utrolig glad i deg Monica.

 

 

 

Alt gikk ikke etter planen

Skriver et blogginnlegg om siste døgnet Det blir for mye å skrive på status og ikke alle mine venner er på Facebook. Dere som er der har nok lest at min store dag ikke gikk knirkefritt.
De siste tre dagene har jeg hatt noen forferdelige krampeanfall etter middag. Første kvelden ga det seg ikke før neste morgen og jeg lå krokete og vred meg hele natten. Om morgenen skall det taket og jeg byttet to fulle poser. Dagen etter startet det igjen en liten stund etter middag. Da klarte jeg å ta nok piller så jeg som om natten. Neste morgen var jeg helt fin. Det var altså i går. Lammelårdagen.

Gjestene kom og alt var perfekt. Pyntet og fint dekket bord og vertinnen i storform. Lammelåret var nydelig men jeg spiste ikke mye. En prikk kjøtt, en kvart potet og litt saus. Før andre servering måtte jeg legge meg. Jeg hadde så vondt at jeg kunne skreket men var redd for å skremme de gamle. Har født tre barn men det var ikke noe i forhold til disse smertene. Det kom en liten prikk i posen så da tenkte jeg at det er åpning og tarmen er ikke tett. Satt meg ved bordet et par minutt men så måtte jeg gå til sengs Dekket hodet med en pute så de ikke skulle høre stønningen.
Været var nydelig så manne dekket til kaffe og kaker i hageteltet og jeg hørte praten og latteren helt inn. Jeg var så forferdelig skuffet. Hadde gledet meg slik til denne dagen med så mye tradisjon og jeg elsker å lage stor middager.

Klarte etter hvert å gå ut til dem og fikk være med på avslutningen av det seks timer lange selskapet. De var så fornøyd. Heldigvis. Jeg var lei meg og gikk inn og spiste en kjeks og litt vann. Dumt. For da begynte krampene igjen. Døyvet smertene med piller og følte jeg ble bedre. Helt til vi skulle legge oss. Jeg hadde da fått mange gode råd fra foreningen for stomioperert. De mente det kunne være en begynnende tarmslyng som tydeligvis flere hav dem har hatt. Fulgte rådene og sovnet.
Klokken fem i morges trodde jeg at jeg skulle besvime. Det var så forferdelig, grusomt og vondt at jeg kan ikke beskrive det. Magen var spilt som et pølseskinn og jeg var forferdelig kvalm Jeg håpet jeg skulle få besvimt og slippe. Men orket ikke tanken på legevakt og drosje. Det hadde jeg ikke klart.Det var da tid for en ny morfinpille og med mine meditasjonsteknikker og en pille klarte jeg å ta kontroll og sovne.

Nå er det morgen. Dagen i går ble vellykket for alle uttatt meg. Posen fylles så det er åpning igjen. Hva skjer? Jeg er redd og fortvilet. Tør jeg spise i dag? Blir jeg lagt inn på kirurgisk får jeg ikke timen på onsdag med gastro medisineren så jeg håper og håper at jeg klarer meg gjennom påsken. Men får jeg et nytt anfall med krampe over og under stomien så ringer jeg legevakten. Jeg er utslitt.

Ikke særlig hyggelig påskelesing for dere. Nå er det iallfall åpning igjen og jeg lover å skrive mer utover dagen hvordan det går. Første steg er å stå opp men dropper frokosten i dag. Det er jo snart lunsj uansett.

Langfredag og lammelår

Det er tradisjon for meg med stor lammelårsmiddag i påsken. Å samle hele familien og være sammen hele dagen. Tradisjonen er like viktig for meg som julaften. Da min tre sønner var små begynte vi påskeaften. Vi dro ut i fjæra og kokte påske egg på bål, spilte fotball og hadde leker og skattejakt på stranden. Det var ofte surt og kaldt på Solastranden om våren men vi kledde oss godt, for ut skulle vi. Besteforeldre, barn og barnebarn. 1.påskedag samlet vi oss igjen og spiste lammelår og spilte spill. Disse tradisjonene har jeg tatt med meg til Hust i skogen men nå pleier lammedagen være Langfredag. Koke egg på bål kan vi ikke i år da påsken er så sent at det allerede er bålforbud.

Siste innlegg skrev jeg at dette er tredje påskebloggen fra sykesenga. Da mente jeg selvsagt at det er tredje året jeg skriver fra sykesenga og ikke tredje dagen. 2010,2013 og 2014. Vi er slitne. Jeg er sliten av og være pasient med smerter hvert minutt på dagen og også i søvne. Mannen er sliten av å være så mye alene og av å se hvor vondt jeg har uten å kunne gjøre noe. I går hadde vi en slitentopp etter at jeg hadde hatt en våkenatt på gjesterommet. Da var ikke ambulansen langt unna for så dårlig har jeg aldri vært i hele mitt liv. I går var jeg selvsagt sliten eller det betyr vi begge var slitne og ord blir harde og kvasse. Vi stoppet opp og laget en plan sammen om hvordan vi skulle gjøre dagen finest mulig for oss begge og slik at jeg fikk kontroll på smertene. Vi klarte det! Dagen ble fin og nær, og jeg gikk til sengs med bare litt smerter. Så i dag er jeg er klar til å lage årets lammemiddag for hele familien her øst. Datteren og forloveden er på hytta så vi blir kun 5 rundt bordet, men jeg gleder meg til dagen.

Gammel bilde men lammelårsmiddag da også

Vekkerklokken ringte halv syv. Lammelår ut av kjøleskap. To piller og en kopp kaffe og så full fart tilbake til sengen. Her ligger jeg og venter på virkning av både kaffe og piller. Kaffe setter fart på magen og jeg kan jo bare ligge her og skrive samtidig som jeg er på do. Lettvint og greit. Det er det ikke, men akkurat nå velger jeg å se det slik. Klokken ni er det påskefrokost. Eggene kokes til gulfarge, laks, skinke og alt det gode i kjøleskapet settes på fine fat og så på bordet. Jeg har til og med eget påskefrokost service. Det er gammelt Figgjo og må håndvaskes men så nydelig at hver frokost blir en fest. De fire høytidsdagene i påsken skal jeg lage denne frokosten. Det er mitt mål og i går var første dag jeg gjorde alt og det ble perfekt. Elsker lange, late frokoster med den gode praten.

Også et gammelt bilde men viser
påsekservicet jeg er så glad i

Mannen er allerede ute og boner ferdig bilen. Det er også påsketradisjon her. Bilen skrubbes utvendig og innvendig. Og sommerdekk skal på. Innvendig er min jobb men ikke i dag. Kanskje i morgen eller kanskje en annen dag. For nå kommer finværet og tur i åsen eller grilling blir viktigere.
 

Påskeblogg igjen

Det er tredje påskeblogg jeg skriver fra sykesengen. Bildene er av de samme kyllingene og dukene hvert år men ikke alle tradisjoner er jeg like glad i. Skulle gjerne skrevet en hoppende glad blogg fra kjøkkenbordet. De to andre påskebloggene var i forbindelse med operasjoner. Dette års påskeblogg er helt uavklart i smertedøs og gjør meg usikker og redd.

 

Men påske er det uansett og påskestemningen har jeg fått. Huset er pyntet med nydelige vårgule farger og bjørkeriset har fått lysegrønne små blad. Fryseren er full med godsaker og planene for lammelårsmiddag med gjester, grilling, tur i åsen med stormkjøkken, diger kalkun for to og gode bøker i hageteltet eller i godstolen. Jeg skal klare å gjennomføre dette fordi jeg er så flink til å planlegge og fordi jeg har god hjelp.

 

Dagene mine er korte enda. Nå er klokken over elleve og jeg ligger fremdeles i senga. Har kaffe og radio med påskerebusen og laptop i fanget. Jeg har økt dosering og styrke av pillene mine, men de tar en stund for å virke nok til at smerten slipper. Nå er jeg på sterkeste nivå men kan fremdeles øke antall. Jeg unngår det om mulig fordi jeg blir så søvning og slapp. Derfor ligger jeg i den beste stillingen i sengen og tar pusteøvelser. Mind over pain. Noen ganger sovner jeg igjen men etter en lang natts kjemping er det godt å sovne rolig en stund. Sånn starter min dag. Hver dag. Noen ganger når jeg våkner vil jeg bare lukke øyene og forsvinne inn i søvnen igjen fordi jeg vet hva som venter meg. Men det har jeg ikke tid til. Jeg vil opp og nyte hver dag.

Selv med en treg start så skal jeg klare å få de påskedagene jeg håper på. Lammelårmiddagen blir nydelig og bordet dekkes til fem. Men desserten er iskake og spesialkjeks og kaken til kaffen er ferdigkjøpt. Turen med pølsesteking blir rett opp i åsen her og ikke to timers gange. Med sånne snarveier skal jeg klare å oppnå målene.
Jeg har flere gode bøker som venter på meg og jeg har tid til å lese dem. Men når smertene ikke  er under kontroll klarer jeg ikke å konsentrere meg. Ikke engang et ukeblad orker jeg å lese de dagene. Da blir det et dataspill, Facebook eller en tam film på TV. Er været fint er jeg ute i hagen. Enten på en stol med teppe rundt eller pekende til assistenten om hvor han skal plante.

 

God påske til mine kjære venner. Mitt liv hadde vært tomt og tungt uten dere. Jeg har prøvd så mange ganger å fortelle hvor mye dere betyr for meg men det finnes ikke ord. Noen av dere har jeg ikke møtt i det virkelige liv enda og jeg gleder meg. Noen av dere er mine gode venner som har fulgt meg i årevis og vi har bånd som aldri kan brytes. Noen av dere er både min nære, kjære familie og mine venner som jeg savner intenst. Noen er nye venner som har blitt så viktige for meg. Takk for hver kommentar, for hvert Liker, for hvert hjertesymbol, for private melding og for hver sms.
God påske til dere alle!