Alt gikk ikke etter planen

Skriver et blogginnlegg om siste døgnet Det blir for mye å skrive på status og ikke alle mine venner er på Facebook. Dere som er der har nok lest at min store dag ikke gikk knirkefritt.
De siste tre dagene har jeg hatt noen forferdelige krampeanfall etter middag. Første kvelden ga det seg ikke før neste morgen og jeg lå krokete og vred meg hele natten. Om morgenen skall det taket og jeg byttet to fulle poser. Dagen etter startet det igjen en liten stund etter middag. Da klarte jeg å ta nok piller så jeg som om natten. Neste morgen var jeg helt fin. Det var altså i går. Lammelårdagen.

Gjestene kom og alt var perfekt. Pyntet og fint dekket bord og vertinnen i storform. Lammelåret var nydelig men jeg spiste ikke mye. En prikk kjøtt, en kvart potet og litt saus. Før andre servering måtte jeg legge meg. Jeg hadde så vondt at jeg kunne skreket men var redd for å skremme de gamle. Har født tre barn men det var ikke noe i forhold til disse smertene. Det kom en liten prikk i posen så da tenkte jeg at det er åpning og tarmen er ikke tett. Satt meg ved bordet et par minutt men så måtte jeg gå til sengs Dekket hodet med en pute så de ikke skulle høre stønningen.
Været var nydelig så manne dekket til kaffe og kaker i hageteltet og jeg hørte praten og latteren helt inn. Jeg var så forferdelig skuffet. Hadde gledet meg slik til denne dagen med så mye tradisjon og jeg elsker å lage stor middager.

Klarte etter hvert å gå ut til dem og fikk være med på avslutningen av det seks timer lange selskapet. De var så fornøyd. Heldigvis. Jeg var lei meg og gikk inn og spiste en kjeks og litt vann. Dumt. For da begynte krampene igjen. Døyvet smertene med piller og følte jeg ble bedre. Helt til vi skulle legge oss. Jeg hadde da fått mange gode råd fra foreningen for stomioperert. De mente det kunne være en begynnende tarmslyng som tydeligvis flere hav dem har hatt. Fulgte rådene og sovnet.
Klokken fem i morges trodde jeg at jeg skulle besvime. Det var så forferdelig, grusomt og vondt at jeg kan ikke beskrive det. Magen var spilt som et pølseskinn og jeg var forferdelig kvalm Jeg håpet jeg skulle få besvimt og slippe. Men orket ikke tanken på legevakt og drosje. Det hadde jeg ikke klart.Det var da tid for en ny morfinpille og med mine meditasjonsteknikker og en pille klarte jeg å ta kontroll og sovne.

Nå er det morgen. Dagen i går ble vellykket for alle uttatt meg. Posen fylles så det er åpning igjen. Hva skjer? Jeg er redd og fortvilet. Tør jeg spise i dag? Blir jeg lagt inn på kirurgisk får jeg ikke timen på onsdag med gastro medisineren så jeg håper og håper at jeg klarer meg gjennom påsken. Men får jeg et nytt anfall med krampe over og under stomien så ringer jeg legevakten. Jeg er utslitt.

Ikke særlig hyggelig påskelesing for dere. Nå er det iallfall åpning igjen og jeg lover å skrive mer utover dagen hvordan det går. Første steg er å stå opp men dropper frokosten i dag. Det er jo snart lunsj uansett.